Bokmålsordboka
folkemunn, folkemunne
substantiv hankjønn
| entall | flertall | ||
|---|---|---|---|
| ubestemt form | bestemt form | ubestemt form | bestemt form |
| en folkemunn | – | – | – |
| en folkemunn | folkemunnen | folkemunner | folkemunnene |
Opphav
gammel dativ i etterleddet av munnFaste uttrykk
- på folkemunne
- i folks sladder
- havne på folkemunne
- i vanlig omtale
- på folkemunne kalles Åkrehamn ‘Åkra’