Gå til hovedinnhold
Tilgjengelighet
ordbøkene.no, Bokmålsordboka og Nynorskordboka

Avansert søk

Enkelt søk
Om avansert søk
4209 treff

Bokmålsordboka 2039 oppslagsord

mot 1

substantiv intetkjønn

Opphav

norrønt moðr ‘uro i sinnet, harme, mot’

Betydning og bruk

  1. det å være modig og uredd;
    mental styrke til å våge noe;
    selvtillit
    Eksempel
    • ha mot til å gjøre noe;
    • fatte nytt mot;
    • holde motet oppe;
    • mist ikke motet!
    • ta mot til seg;
    • motet sviktet henne
  2. sinnsstemning, humør
    Eksempel
    • friskt mot!

Faste uttrykk

  • ha mot på noe
    ha lyst til noe (fordi en tror en mestrer det)
  • meningers mot
    egne, sterke meninger
    • hun har alltid hatt sine meningers mot
  • til mote
    til sinns;
    i et bestemt humør
    • han var ille til mote;
    • hun følte seg bedre til mote
  • være ved godt mot
    ha godt håp;
    se lyst på situasjonen
Artikkelside

mot 2

substantiv intetkjønn

Opphav

norrønt mót; beslektet med møte (1

Betydning og bruk

  1. foreldet: møte (1, 1) (brukt i hilsen når en møttes)
    Eksempel
    • godt mot!
  2. brukt som etterledd i sammensetninger: sted der to ting møtes
Artikkelside

mot 3

preposisjon

Opphav

norrønt í mót, i móti, opprinnelig ‘i møte (med)’; jamfør mot (2 og imot

Betydning og bruk

  1. i møte med;
    i retning (fram til)
    Eksempel
    • de kom gående mot oss;
    • kjøre mot byen;
    • snu seg mot venstre;
    • arbeide mot et mål
  2. i motsatt retning som;
    motsatt med (2, 4)
    Eksempel
    • gå mot vinden
  3. (bort til og) i fysisk kontakt med
    Eksempel
    • bilen støtte mot en fjellvegg;
    • lene seg mot veggen
  4. rett framfor
    Eksempel
    • stolene står rett mot hverandre
  5. om tid: fram til;
    like før
    Eksempel
    • det lir mot vår;
    • mot slutten av perioden
  6. i forholdet til noen eller noe;
    Eksempel
    • være ondskapsfull mot noen;
    • de er snille mot hverandre;
    • oppførselen hans mot meg var uklanderlig;
    • være allergisk mot bjørkepollen
  7. for å rette på eller forebygge noe
    Eksempel
    • et middel mot rust;
    • medikamenter mot hodepine
  8. for å unngå
    Eksempel
    • forsikre seg mot ulykker;
    • advare mot lommetyver
  9. i konkurranse med;
    med noen som motstander
    Eksempel
    • konkurrere mot noen;
    • spille kamp mot et topplag;
    • partene stod steilt mot hverandre
  10. med mål om å motarbeide eller bekjempe noe;
    jamfør for (5, 3)
    Eksempel
    • være mot noe;
    • stemme mot noe;
    • forbud mot røyking
  11. i strid med
    Eksempel
    • dette er mot all fornuft;
    • dette er mot min vilje
  12. i forhold til;
    sammenlignet med
    Eksempel
    • mot henne blir du bare barnet;
    • forslaget falt med seks mot ni stemmer;
    • dette er ikke noe mot hva det kunne ha vært
  13. som vederlag for
    Eksempel
    • beløpet refunderes mot kvittering;
    • bli satt fri mot kausjon
Artikkelside

mote 3

verb

Opphav

av mot (1

Faste uttrykk

  • mote seg opp
    ta mot til seg
    • mote seg opp til å søke på stillingen
Artikkelside

linje

substantiv hunkjønn eller hankjønn

Opphav

gjennom tysk, fra latin linea, av linum ‘lin’, opprinnelig ‘tråd av lin’; jamfør line

Betydning og bruk

  1. smal stripe, (tenkt) strek
    Eksempel
    • en stiplet linje;
    • en notatblokk med linjer til å skrive på;
    • stien skar seg i en nesten rett linje gjennom skogen
  2. i matematikk: størrelse med bare én dimensjon
    Eksempel
    • trekke en linje mellom to punkter
  3. omriss eller kontur som danner en (tenkt) strek langs ytterkantene av noe
    Eksempel
    • linjene i landskapet;
    • en bil med fine linjer
  4. vannrett rad eller rekke av ord, tall, noter eller lignende
    Eksempel
    • et vers på fire linjer;
    • skriv noen linjer om hvordan du har det!
    • svaret står på tredje linje;
    • spille første linje av sangen på gitar
  5. rad, rekke eller sjikt av personer, enheter eller lignende
    Eksempel
    • soldatene stod på linje ved siden av hverandre;
    • være i fremste linje i arbeidet mot doping
  6. rekke av slektninger oppover eller nedover i generasjonene;
    slektslinje, slektsgren
    Eksempel
    • etterkommere i rett nedstigende linje
  7. forbindelse mellom hendelser, fenomener og lignende
    Eksempel
    • boka ble begynnelsen på en oppadgående linje i forfatterskapet
  8. kanal eller forbindelse som muliggjør kommunikasjon;
    Eksempel
    • brudd på linja;
    • rydde linja før neste tog
  9. framgangsmåte;
    Eksempel
    • de er enige om de store linjene;
    • ha helt klare linjer for hva de må gjøre når en krise oppstår;
    • føre en hard linje i forhandlingene;
    • ulike mediers redaksjonelle linje
  10. i Forsvaret: mobiliseringsstyrke av de 15 yngste årsklassene av vernepliktige;
    til forskjell fra landvern
  11. eldre betegnelse for studieretning
    Eksempel
    • praktisk eller teoretisk linje;
    • allmennfaglig linje
  12. i bestemt form: ekvator
    Eksempel
    • passere linja
  13. eldre lengdemål lik ¹⁄₁₂ tomme

Faste uttrykk

  • arbeid i linje
    arbeid som er direkte knyttet til produksjon;
    jamfør stab (2)
  • holde linjen
    vente eller fortsette å lytte i telefonen
    • vennligst hold linjen
  • lese mellom linjene
    forstå noe som ikke er direkte uttrykt
  • over hele linja
    for alle;
    blant alle uten unntak
    • i en periode har vi måttet kutte over hele linja
  • på linje med
    1. på samme måte som
      • bli vurdert på lik linje med andre søkere
    2. nokså lik; jevngod med
      • tilbudet deres er på linje med de beste i utlandet
  • stamme fra noen i like linje
    nedstamme direkte gjennom bare mannlige ledd (10)
  • være på linje
    ha samme syn, være enig
    • i denne saken er vi faktisk helt på linje
Artikkelside

punker, pønker

substantiv hankjønn

Betydning og bruk

  1. tilhenger av punkrock
  2. person som ved karakteristisk klesdrakt, hårfasong og opptreden demonstrerer mot det etablerte, borgerlige samfunnet
Artikkelside

arbeidsnedlegging

substantiv hunkjønn eller hankjønn

arbeidsnedleggelse

substantiv hankjønn

Betydning og bruk

nedlegging av arbeid;
Eksempel
  • arbeidsnedlegging i protest mot innskrenkningene
Artikkelside

dra seg til

Betydning og bruk

gå mot et høydepunkt;
spisse seg til, skjerpes;
Se: dra
Eksempel
  • nå begynner det å dra seg til i serieinnspurten;
  • utover natta begynte det å dra seg til med fyll og bråk
Artikkelside

dra ut

Betydning og bruk

Se: dra
  1. vare lenge;
    Eksempel
    • de frykter saken drar ut i tid
  2. hale ut;
    Eksempel
    • mot slutten forsøkte hjemmelaget kun å dra ut tiden
Artikkelside

dra seg

Betydning og bruk

Se: dra
  1. dovne seg
    Eksempel
    • ligge og dra seg til langt på dag
  2. kare seg
    Eksempel
    • turlaget dro seg opp fjellet;
    • om morgenen er det bare å dra seg opp av senga;
    • ettåringen dro seg bortover gulvet
  3. fjerne seg fra et sted, en situasjon, et selskap eller lignende
    Eksempel
    • troppene dro seg tilbake til en sikrere stilling;
    • hen dro seg ofte unna vennene sine;
    • ulven dro seg vekk mellom trærne;
    • dra deg vekk, din pøbel!
  4. forløpe, li (2, 1)
    Eksempel
    • dagen drar seg mot kveld;
    • kampen begynner å dra seg mot slutten
Artikkelside

Nynorskordboka 2170 oppslagsord

mot 1

substantiv inkjekjønn

Opphav

norrønt móðr ‘uro i sinnet, harme, mot’

Tyding og bruk

  1. det å vere modig og uredd;
    mental styrke til å våge noko;
    sjølvtillit
    Døme
    • ha mot til å gjere noko;
    • miste motet;
    • halde motet oppe;
    • setje mot i nokon;
    • få nytt mot;
    • ta mot til seg;
    • drikke seg til mot
  2. sinnsstemning, humør;
    huglag
    Døme
    • friskt mot!

Faste uttrykk

  • ha mot på noko
    ha lyst til noko (fordi ein trur ein meistrar det)
  • meiningars mot
    eigne, sterke meiningar
    • ei sterk kvinne med meiningars mot
  • til mote
    til sinns;
    med eit visst humør
    • korleis er du til mote?
    • vere ille til mote
  • vere ved godt mot
    ha god von;
    sjå lyst på situasjonen
Artikkelside

mot 2

substantiv inkjekjønn

Opphav

norrønt mót; samanheng med møte (1

Tyding og bruk

  1. forelda: møte (1, 1) (brukt i helsing når ein møttest)
    Døme
    • godt mot!
  2. brukt som etterledd i samansetningar: stad der to ting møtest
Artikkelside

mot 3

preposisjon

Opphav

norrønt í mót, í móti, opphavleg ‘i møte (med)'; jamfør mot (2 og imot

Tyding og bruk

  1. i møte med;
    i retning (fram til)
    Døme
    • dei kom gåande mot oss;
    • køyre mot byen;
    • snu seg mot høgre;
    • arbeide mot eit mål
  2. i motsett retning som;
    motsett med (2, 4)
    Døme
    • gå mot vinden
  3. (bort til og) i fysisk kontakt med
    Døme
    • hjulet støytte mot ein stein;
    • lene seg mot veggen
  4. beint framfor;
    Døme
    • stå midt mot døra
  5. om tid: fram til;
    rett før
    Døme
    • det lid mot sommar;
    • mot slutten av perioden
  6. i tilhøvet til nokon eller noko;
    Døme
    • vere slem mot nokon;
    • gjere vel mot nokon;
    • dei var gode mot dyra;
    • ho er allergisk mot støv
  7. for å rette på eller førebyggje noko
    Døme
    • eit middel mot rust;
    • medikament mot hovudverk;
    • ein vaksine mot meslingar
  8. for å unngå
    Døme
    • åtvare mot lommetjuvar
  9. i tevling med;
    med nokon som motstandar
    Døme
    • tevle mot nokon;
    • kjempe mot nokon;
    • spele kamp mot eit lokalt lag;
    • partane stod steilt mot kvarandre
  10. med mål om å motarbeide eller nedkjempe noko;
    jamfør for (6, 3)
    Døme
    • vere mot noko;
    • røyste mot noko;
    • forbod mot røyking;
    • det har eg ingen ting mot
  11. i strid med
    Døme
    • mot min vilje;
    • dette er mot all fornuft;
    • mot føresegnene i lova
  12. i høve til;
    samanlikna med
    Døme
    • du er berre barnet mot henne;
    • framlegget fall med seks mot ni røyster;
    • prisen har kome opp i 400 kr mot 250 kr for tre år sidan
  13. som motyting for
    Døme
    • bagasjen blir utlevert mot framvising av billett;
    • bli sett fri mot kausjon
Artikkelside

mote 3

mota

verb

Opphav

av mot (1

Faste uttrykk

  • mote opp
    gje nokon mot;
    kveikje (2);
    jamfør oppmode
  • mote seg opp
    ta mot til seg
    • mote seg opp til å gå til legen
Artikkelside

filter

substantiv inkjekjønn

Opphav

av fransk filtre, opphavleg germansk; samanheng med filt

Tyding og bruk

  1. porøst stoff som væske eller gass blir send gjennom for å bli reinska for partiklar eller liknande
    Døme
    • sigarett med filter
  2. plate eller liknande som held tilbake eller dempar visse fargestrålar
  3. programvare som stoppar uynskt innhald
  4. i overført tyding: dempar, vern
    Døme
    • fortelje sanninga utan filter;
    • eit filter mot vondskapen
Artikkelside

punker, pønkar

substantiv hankjønn

Tyding og bruk

  1. tilhengjar av punkrock
  2. person som med karakteristisk klesdrakt, hårfasong og åtferd demonstrerer mot det etablerte, borgarlege samfunnet
Artikkelside

mann

substantiv hankjønn

Opphav

norrønt maðr, akkusativ mann

Tyding og bruk

  1. vaksen person av hankjønn;
    Døme
    • mognast frå gut til ung mann;
    • eg kjenner ikkje den mannen;
    • i styret sit det tre menn og to kvinner
  2. person med eigenskapar som tradisjonelt har vore oppfatta som mandige
    Døme
    • ta motgangen som ein mann
  3. mannleg ektemake;
    Døme
    • mann og kone;
    • miste mannen sin
  4. brukt i tiltale
    Døme
    • skjerp deg, mann!
  5. person som er med i eit idretts- eller arbeidslag, mannskap eller følgje
    Døme
    • ha ti mann i arbeid;
    • alle mann på dekk!
    • kjempe mann mot mann;
    • vi var trøytte, alle mann
  6. brukt i som etterledd i samansetningar og faste uttrykk: menneske, individ, person
    Døme
    • den vanlege mannen;
    • det vart 1000 kr til manns
  7. som etterledd i samansetningar som nemner ein mann (1) med omsyn til verv, tilhøyrsel eller liknande

Faste uttrykk

  • gå mann av huse
    gå ut alle som ein (for å vere med på noko)
  • gå ned med mann og mus
    (om skip) søkke med alt om bord
  • i manns minne
    så langt tilbake som folk kan hugse
  • krevje sin mann
    gjere det naudsynt å trå til med full kraft;
    jamfør krevje si kvinne
    • det kravde sin mann å drive garden
  • mann og mann imellom
    frå den eine til den andre;
    mannimellom
  • mannen i gata
    typisk representant for folket;
    folk flest
  • manns mål
  • vere mann for
    vere i stand til;
    greie
  • vere mann for sin hatt
    gjere seg gjeldande;
    kunne klare seg sjølv
Artikkelside

kar 1

substantiv hankjønn

Opphav

norrønt karl; jamfør kall (1

Tyding og bruk

  1. mann eller eldre unggut;
    Døme
    • ein vaksen kar;
    • ein liten kar;
    • spørje ein eldre kar;
    • karar og kvinnfolk
  2. rik, velståande mann;
  3. handlekraftig, sterk og dyktig mann
    Døme
    • dei syntest han var litt av ein kar

Faste uttrykk

  • det kostar å vere kar
    det er dyrt å flotte seg
  • full kar
    fullfør mann
    • vere med for full kar;
    • han var frisk igjen og full kar
  • vere kar for/om/til
    vere i stand til;
    greie, makte
    • han prøvde det han var kar for;
    • dei padla alt dei var kar om;
    • han viste at han var kar til å stå i mot
Artikkelside

dra seg til

Tyding og bruk

Sjå: dra
  1. gå mot eit høgdepunkt;
    bli alvor, spisse seg til
    Døme
    • kampen vil dra seg til også om tredjeplassen
  2. kome seg, friskne
    Døme
    • han drog seg til att etter feberen
Artikkelside

dra seg

Tyding og bruk

Sjå: dra
  1. dovne seg
    Døme
    • han låg og drog seg på morgonen
  2. kare seg, kreke seg
    Døme
    • han drog seg bort til glaset;
    • ho drog seg fram til døra;
    • dei drog seg opp av senga
  3. fjerne seg fra ein stad, ein situasjon, eit selskap eller liknande
    Døme
    • troppane drog seg attende til trygg grunn;
    • fleire drog seg tidleg attende til romma sine;
    • etter istida drog isen seg attende;
    • han merka at ho drog seg unna han;
    • kan du sjå å dra deg vekk?
  4. Døme
    • klokka dreg seg mot midnatt;
    • det drog seg mot kveld
Artikkelside