Gå til hovedinnhold
Tilgjengelighet
ordbøkene.no, Bokmålsordboka og Nynorskordboka

Avansert søk

Enkelt søk
Om avansert søk
136 treff

Bokmålsordboka 59 oppslagsord

moro 1

substantiv hunkjønn eller hankjønn

Opphav

av mot (1 og ro (1

Betydning og bruk

noe en har glede eller skøy av;
Eksempel
  • dans og moro;
  • det ble brått slutt på moroa;
  • uskyldig moro;
  • være full av moro;
  • for moro skyld

Faste uttrykk

  • ha moro av
    1. synes at noe eller noen er komisk
    2. ha lyst til eller interesse av
      • jeg skulle ha moro av å prøve
  • være med på moroa
    være med på alt som foregår;
    ta det som følger med
    • publikum er med på moroa;
    • folk løp ut i gatene og ble med på moroa
Artikkelside

moro 2

adjektiv

Betydning og bruk

  1. Eksempel
    • ha det moro;
    • så moro!
  2. Eksempel
    • moro å vite
  3. Eksempel
    • det var moro å hilse på deg
Artikkelside

utømmelig

adjektiv

Betydning og bruk

som aldri blir tom eller tar slutt;
Eksempel
  • en utømmelig kilde til moro;
  • med god forvaltning er fisk en utømmelig ressurs
Artikkelside

gøy 1

substantiv hankjønn eller intetkjønn

Uttale

gøi

Opphav

av engelsk guy ‘gjøre narr av’; av nederlandsk guich ‘grimase’

Betydning og bruk

Eksempel
  • gjøre noe på gøy;
  • gjøre noe for gøy;
  • gøy på landet
Artikkelside

glad 2

adjektiv

Opphav

norrønt glaðr ‘skinnende blank, lys, vennlig, glad’

Betydning og bruk

  1. fylt av glede;
    munter, tilfreds, lykkelig
    Eksempel
    • glade barnestemmer;
    • være glad og fornøyd;
    • bli glad for noe;
    • gjøre noen glad;
    • ikke få en glad dag mer;
    • jeg har aldri vært gladere;
    • dette er dagens gladeste budskap
  2. som kvikker opp
    Eksempel
    • huset er pusset opp i glade farger

Faste uttrykk

  • det glade vanvidd
    noe som er fullstendig ufornuftig
  • en glad laks
    en lystig og lettlivet person
  • leve herrens glade dager
    være sorgløst opptatt med fest og moro
  • være glad i
    sette pris på, holde av
    • de var glad i hverandre
  • være glad til
    være tilfreds med at det ikke gikk enda verre
Artikkelside

herre 1

substantiv hankjønn

Opphav

norrønt herra, herri, av gammeltysk herro, komparativ av her ‘fornem’; jamfør herlig

Betydning og bruk

  1. Eksempel
    • herre konge!
    • herren til Austråt;
    • gjøre seg til herre over hele landet;
    • de høye herrer i Kreml og Washington
  2. overhode for husstand;
    Eksempel
    • husets herre;
    • tjene to herrer;
    • være sin egen herre;
    • være herre i eget hus
  3. Eksempel
    • oppføre seg som en herre;
    • mine damer og herrer;
    • en herre på byen;
    • et trimparti for herrer
  4. brukt som egennavn: Gud
    Eksempel
    • du skal elske Herren din Gud;
    • Herren være med deg!
    • være en synder for Herren;
    • Herrens bønn;
    • i det Herrens år 1739
    • i genitiv brukt for å forsterke et utsagn
      • det er mange herrens år siden;
      • et herrens vær;
      • hva i herrens navn skal det bety?

Faste uttrykk

  • leve herrens glade dager
    være sorgløst opptatt med fest og moro
  • være herre over
    beherske, mestre
    • være herre over situasjonen;
    • bli herre over teknologien
Artikkelside

kuriositet

substantiv hankjønn

Opphav

av latin curiositas ‘nysgjerrige’; jamfør kuriøs

Betydning og bruk

merkverdig ting;
Eksempel
  • han samler på kuriositeter;
  • forslaget framstod som en kuriositet;
  • som en kuriositet nevnte hun at hun snakket elleve språk

Faste uttrykk

  • for kuriositetens skyld
    for moro skyld;
    som en artig tilleggsopplysning
    • de nevnte bare disse sakene for kuriositetens skyld
Artikkelside

gaman

substantiv intetkjønn

Opphav

norrønt gaman; beslektet med game (1 og gem (2

Betydning og bruk

Artikkelside

spøk

substantiv hankjønn

Opphav

fra lavtysk

Betydning og bruk

muntert påfunn;
skjemt, moro, spas;
til forskjell fra alvor
Eksempel
  • en uskyldig spøk;
  • gjøre noe for spøk;
  • slå noe bort i spøk;
  • ta noe for spøk;
  • spøk og alvor

Faste uttrykk

  • ingen/ikke spøk
    ikke en lett sak
    • storm på sjøen er ingen spøk;
    • det er ikke spøk å drive fiskeoppdrett
Artikkelside

utestenge

verb

Betydning og bruk

  1. hindre noen i å komme inn;
    stenge ute
  2. i overført betydning: holde utenfor en gruppe, et fellesskap og lignende;
    Eksempel
    • være utestengt fra all moro;
    • de er utestengt fra klubben
Artikkelside

Nynorskordboka 77 oppslagsord

moro 1

substantiv hokjønn

Opphav

av mot (1 og ro (2

Tyding og bruk

noko ein har glede, gaman eller hugnad av;
Døme
  • dans og moro;
  • for moro skuld;
  • gjere noko på moro;
  • finne på moro;
  • det vart brått slutt på moroa

Faste uttrykk

  • ha moro av
    1. tykkje at noko eller nokon er komisk
    2. ha lyst til eller interesse av
      • eg skulle ha moro av å prøve
  • vere med på moroa
    vere med på alt som går føre seg;
    ta det som følgjer med
    • han er alltid med på moroa;
    • dei vart med på moroa
Artikkelside

moro 2

adjektiv

Tyding og bruk

  1. Døme
    • ha det moro;
    • så moro!
  2. Døme
    • moro å vite
  3. Døme
    • det var moro å helse på deg
Artikkelside

tuske 3

tuska

verb

Opphav

samanheng med tusle og tysje

Tyding og bruk

  1. lyde veikt av noko eller nokon som rører seg;
    rasle, ruske
    Døme
    • det tuskar i halmen
  2. gå sakte og lydlaust;
    Døme
    • det tuska ute på tunet
    • brukt som adverb:
      • han kom tuskande i mørkret
  3. halde moro, leike seg, fjase;
    Døme
    • tuske med jentene
  4. halde på med;
    Døme
    • tuske med litt ymist
Artikkelside

utømmeleg

adjektiv

Tyding og bruk

som aldri tømmest eller tek slutt;
Døme
  • ei utømmeleg kjelde til leik og moro;
  • havet er nesten ein utømmeleg ressurs
Artikkelside

rar

adjektiv

Opphav

gjennom lågtysk, frå latin rarus ‘sjeldsynt’

Tyding og bruk

  1. som er uvanleg og derfor vekkjer undring eller merksemd;
    merkeleg, underleg, pussig;
    påfallande
    Døme
    • rare fakter;
    • ein rar kar;
    • her skal du få sjå noko rart!
    • eg kjenner meg så rar;
    • du blir berre rarare med åra;
    • det er den raraste filmen eg har sett
    • brukt som adverb:
      • ho spring så rart;
      • det ser rart ut
  2. triveleg, hyggjeleg, artig;
    moro
    Døme
    • det var rart å sjå deg att!

Faste uttrykk

  • det er rart med det
    brukt som ettertenksam eller undrande stadfesting
    • det er rart med det, men ein ven seg til det meste
  • ikkje rar
    ikkje god;
    dårleg, ring
    • helsa var ikkje rar;
    • han fekk ikkje rare hjelpa;
    • det er ikkje rare greiene
  • mykje rart
    mykje forskjellig
    • ha mykje rart i skuffene
Artikkelside

ture 2

tura

verb

Opphav

av tur (1

Tyding og bruk

  1. feste og drikke;
    Døme
    • ture og drikke;
    • ture bort pengane
  2. Døme
    • ture bryllaup;
    • ture jul
  3. ha moro, leike, ståke
  4. drive omsunslaust på;
    buse, braute
    Døme
    • ikkje la dei ture fram slik
Artikkelside

glad 2

adjektiv

Opphav

norrønt glaðr ‘skinande blank, lys, venleg, glad’

Tyding og bruk

  1. fylt av glede;
    i godlag, munter, tilfreds
    Døme
    • vere glad og tilfreds;
    • bli glad for noko;
    • ikkje ha ein glad dag meir;
    • eg er glad det er over;
    • eg er like glad anten det går slik eller slik;
    • glade røyster;
    • ikkje sjå glad ut;
    • han har aldri vore gladare;
    • i dag syng vi våre gladaste songar
  2. som kvikkar opp
    Døme
    • glade fargar

Faste uttrykk

  • det glade vanvit
    noko som er fullstendig ufornuftig
  • ein glad laks
    ein munter og lettliva person
  • leve herrens glade dagar
    vere sorglaust oppteken med fest og moro
  • vere glad i
    setje pris på, like godt, halde av, halde kjær
  • vere glad til
    måtte seie seg tilfreds
Artikkelside

full

adjektiv

Opphav

norrønt fullr

Tyding og bruk

  1. som har maksimalt innhald;
    fylt (til randa)
    Døme
    • duken er full av flekker;
    • ho er full av idear;
    • glaset er fullt av vatn;
    • beina er fulle i myggstikk;
    • magasina er fullare enn på same tid i fjor
  2. fullstendig, komplett, heil, uavgrensa
    Døme
    • fullt namn;
    • betale full pris;
    • ein modell i full storleik;
    • eg har full kontroll!
    • dei var alt i full gang, då eg kom;
    • gje full gass;
    • den heile og fulle sanninga;
    • huset står i full loge
    • brukt som adverb
      • tru fullt og fast på;
      • det er heilt og fullt mi skyld;
      • ho er ikkje fullt så stor;
      • det er hardt, men like fullt moro
  3. Døme
    • drikke seg full;
    • skjenkje nokon full;
    • vere drita full

Faste uttrykk

  • av full hals
    med så mykje stemme ein har;
    så høgt ein kan
    • syngje av full hals
  • for fulle mugger
    av all si kraft;
    fullt ut;
    for fullt
    • produsere for fulle mugger
  • for fullt
    med alt ein har;
    med toppfart
    • ho arbeider no for fullt med saka;
    • produksjonen går for fullt
  • fullt hus
    1. sal, rom eller liknande med alle plassar opptekne
      • artisten samla fullt hus kvar kveld
    2. i poker: tre kort med same talverdi i kombinasjon med eit par kort med anna verdi
    3. beste moglege resultat
      • skiskyttaren skaut fullt hus i siste runde
  • fullt ut
    aldeles, fullstendig
  • ha fullt opp av
    ha rikeleg av
  • ha hendene fulle
    ha mykje å gjere;
    vere travel
  • i fullt mål
    rikeleg, fullstendig
  • like fullt
    kor som er;
    likevel, enda
    • konklusjonen er like fullt krystallklar;
    • dei ville ikkje, men like fullt reiste dei
  • ta munnen for full
    love meir enn ein kan halde;
    ta for sterkt i
  • til fulle
    så det monar
    • statistikken viser detaljane til fulle;
    • forfattaren meistrar til fulle kunsten å overdrive
Artikkelside

rive 3

riva

verb

Opphav

norrønt rífa og hrífa

Tyding og bruk

  1. slite i to eller fleire bitar;
    få flengje;
    flerre, spjerre
    Døme
    • hunden reiv sauen i hel;
    • rive seg opp på piggtråden;
    • ungane har rive i stykke plakaten;
    • forfattaren riv sundt arket og slengjer det i boset
  2. gni sund;
    Døme
    • rive ost
    • brukt som adjektiv
      • rivne gulrøter
  3. Døme
    • rive av ei fyrstikk
  4. herje, svi
    Døme
    • gikta riv og slit i kroppen;
    • brennevinet reiv i halsen
  5. rykkje, slite
    Døme
    • rive seg i håret;
    • rive av seg kleda;
    • rive nokon over ende
  7. bryte ned, rasere, jamne med jorda
    Døme
    • rive eit hus;
    • rive ned og øydeleggje
  8. velte, dytte ned
    Døme
    • rive eit hinder;
    • høgdehopparen reiv i første forsøk

Faste uttrykk

  • bli riven bort/vekk
    1. døy brått og uventa;
      omkome
      • han vart riven bort i ei ulykke
    2. forsvinne frå marknaden
      • alle billettane vart rivne vekk
  • få riven pels
    kome uheldig frå noko
  • rive av seg
    fortelje (til dømes ein vits) på ståande fot
  • rive frå seg
    gjere seg fort ferdig
    • dei riv frå seg arbeidet
  • rive i nasen
    lukte skarpt
    • lukta av mugg riv i nasen;
    • ei skarp lukt av sprit reiv han i nasen
  • rive kjeft
    krangle, skjelle (for moro skuld), skråle
  • rive med
    gjere oppglødd
    • musikken riv folk med
  • rive med seg
    1. trekkje med seg
      • flaumen riv med seg huset
    2. fengje, engasjere
      • musikaren reiv med seg publikum
  • rive opp
    1. opne brått og hardhendt
      • han reiv opp døra
    2. rippe opp
      • rive opp eit sår
  • rive seg laus
    frigjere seg frå
  • rive til seg
    skaffe seg, leggje under seg
Artikkelside

peng, penge

substantiv hankjønn

Opphav

norrønt pen(in)gr, frå vestgermansk

Tyding og bruk

  1. mynt (1) (eller pengesetel)
    Døme
    • mora gav ungen ein peng
  2. i fleirtal: myntar eller setlar brukte som verdimål og betalingsmiddel
    Døme
    • norske pengar;
    • ha pengar i lommeboka
  3. i fleirtal: verdi som pengesetlar og myntar har;
    pengesum;
    Døme
    • tene pengar;
    • leggje seg opp pengar;
    • ha pengar i banken;
    • dei lånte pengar til bil

Faste uttrykk

  • ein billig penge
    ein liten pengesum
    • det var mange bøker til sals for ein billig penge
  • for alle pengane
    brukt for å uttrykkje intensitet og entusiasme
    • moro for alle pengane;
    • stå på for alle pengane
  • friske pengar
    pengar frå ei ny kjelde
    • det kom ingen friske pengar til vegbygging
  • ha pengar mellom hendene
    ha pengar ein kan bruke
  • kaste pengar ut av vindauget
    bruke pengar til inga nytte
  • reine ord for pengane
    klar tale;
    sanninga
  • store pengar
    mykje pengar;
    stor forteneste
    • tene store pengar;
    • dei tapte store pengar
  • svarte pengar
    skattepliktige pengar som ein lèt vere å betale skatt for
Artikkelside