Avansert søk

157 treff

Bokmålsordboka 62 oppslagsord

mineral

substantiv intetkjønn

Opphav

av middelalderlatin mineral(e), av minera ‘metallåre’; beslektet med mine (2

Betydning og bruk

  1. fast, uorganisk stoff av ensartet kjemisk sammensetning som fins i jordskorpa
    Eksempel
    • bergartene er oppbygd av mineraler;
    • feltspat og kvarts er mineraler
  2. grunnstoff som en må tilføre kroppen gjennom mat og drikke
    Eksempel
    • vitaminer og mineraler er viktig for helsa vår

zoisitt

substantiv hankjønn

Uttale

so-isitˊt

Opphav

etter navnet til den slovenske naturforskeren Sigismond Zois, 1747–1819

Betydning og bruk

grått eller grønnlig mineral (1) av kalsium og aluminium

zirkon

substantiv intetkjønn

Uttale

sirkoˊn

Opphav

gjennom fransk eller italiensk; fra persisk zargun ‘gyllen’

Betydning og bruk

krystalliserende, hardt, brunt eller gulrødt mineral (1)

zeolitt

substantiv hankjønn

Uttale

seolitˊt

Opphav

av gresk zeein ‘koke’ og -litt

Betydning og bruk

vannholdig mineral (1) av natrium eller kalsium

wagneritt

substantiv hankjønn

Opphav

etter navnet til den tyske gruvelederen F.M. von Wagner, 1768–1851

Betydning og bruk

sjeldent, krystalliserende mineral

turkis 1

substantiv hankjønn

Opphav

gjennom lavtysk; fra fransk (pierre) turquoise ‘tyrkisk (stein)'

Betydning og bruk

blågrønt eller lyseblått, gjennomskinnelig mineral, brukt til smykkestein

sinober

substantiv hankjønn

Opphav

gjennom tysk og fransk, av latin cinnabaris; av gresk kinnabari, trolig orientalsk opphav

Betydning og bruk

  1. rødt mineral av svovel og kvikksølv
  2. rød malerfarge laget av sinober (1)

sinkblende

substantiv hankjønn

Opphav

jamfør blende (1

Betydning og bruk

mineral som består av sinksulfid og en varierende mengde jern

talk

substantiv hankjønn

Opphav

gjennom tysk og fransk; fra arabisk talq, opprinnelig trolig persisk

Betydning og bruk

grønnaktig eller hvitt, vannholdig, gjennomskinnelig mineral (magnesiumsilikat) som er hovedbestanddelen i blant annet kleberstein

glans

substantiv hankjønn

Opphav

fra tysk; beslektet med glane

Betydning og bruk

  1. strålende lys eller skinn
    Eksempel
    • ha glans i øynene
  2. prakt, herlighet, ære, ry
    Eksempel
    • vise seg i all sin glans;
    • glansen var gått av henne;
    • greie noe med glans
  3. skinnende, glatt overflate
    Eksempel
    • papir med glans
  4. glinsende mineral
  5. Eksempel
    • samle på glans

Faste uttrykk

  • kaste glans over
    gjøre ære på en tilstelning med å være til stede

Nynorskordboka 95 oppslagsord

mineral

substantiv inkjekjønn

Opphav

av mellomalderlatin mineral(e), av minera ‘metallåre’; samanheng med mine (2

Tyding og bruk

  1. fast, uorganisk stoff av einsarta kjemisk samansetning som finst i jordskorpa
    Døme
    • feltspat og kvarts er grupper av mineral;
    • bergartene er bygde opp av mineral
  2. grunnstoff som ein må tilføre kroppen gjennom mat og drikke
    Døme
    • bær inneheld rikeleg med vitaminar og mineral

zoisitt

substantiv hankjønn

Uttale

so-isitˊt

Opphav

etter namnet til den slovenske naturvitskapsmannen Sigismond Zois, 1747–1819

Tyding og bruk

grått eller grønleg mineral av kalsium og aluminium

zirkon

substantiv inkjekjønn

Uttale

sirkoˊn

Opphav

gjennom fransk eller italiensk; frå persisk zargun ‘gyllen’

Tyding og bruk

krystalliserande, hardt, brunt eller gulraudt mineral

zeolitt

substantiv hankjønn

Uttale

seolitˊt

Opphav

av gresk zeein ‘koke’ og -litt

Tyding og bruk

vasshaldig mineral (1) av natrium eller kalsium

wagneritt

substantiv hankjønn

Opphav

etter namnet til den tyske gruveleiaren F.M. von Wagner, 1768–1851

Tyding og bruk

sjeldsynt, krystalliserande mineral

prøvebore

prøvebora

verb
kløyvd infinitiv: -a

Tyding og bruk

bore etter råolje, naturgass, mineral eller liknande for å finne ut om det finst drivverdige mengder

stein 1

substantiv hankjønn

Opphav

norrønt steinn

Tyding og bruk

  1. fast og hardt mineralsk materiale som finst i store og små stykke i jordskorpa;
    til skilnad frå jord (3), sand (1) og grus (1
    Døme
    • bryte stein;
    • i Noreg er det mykje stein
  2. blokk eller klump av stein (1, 1)
    Døme
    • kaste stein;
    • få stein i skoen;
    • hoppe frå stein til stein over elva;
    • steinane rasa ned fjellsida
  3. stykke som er tilhogge av stein (1, 1) eller laga av betong, tegl eller liknande og nytta til eit særskilt føremål
    Døme
    • reise ein stein på grava;
    • leggje ny stein på taket
  4. edelt (fargerikt) mineral (1) brukt i smykke;
    Døme
    • edle steinar
  5. frø av steinfrukt med hardt skal rundt
    Døme
    • spytte ut steinen
  6. hardt frø i bær
    Døme
    • druer utan stein
  7. i medisin: liten fast lekam som blir skild ut, særleg i kjertlar

Faste uttrykk

  • byggje/leggje stein på stein
    arbeide tolmodig for å nå eit mål
    • bedrifta bygde stein på stein i etableringsfasen;
    • vi må leggje stein på stein for å få framgang
  • ein skal ikkje kaste stein når ein sit i glashus
    ein bør ikkje kritisere andre for noko ein sjølv kan kritiserast for
  • erte på seg stein
    terge til den aller rolegaste blir oppøst
  • falle ein stein frå nokons hjarte
    bli fri frå ei tung bør (1, 2)
    • det fall ein stein frå hjartet hans da han fekk vite sanninga
  • få ein stein til å gråte
    få den mest kjenslelause til å ynkast over nokon
  • ha eit hjarte av stein
    vere hard og kjenslelaus
  • hard som stein
    svært hard
  • hoggen/skriven i stein
    umogleg å endre
    • framtida er ikkje hoggen i stein;
    • planane er ikkje skrivne i stein
  • ikkje liggje att stein på stein
    vere eller bli heilt øydelagd
  • kaste den første steinen
    vere den første til å døme eller kritisere
  • kaste stein i glashus
    kritisere nokon for noko ein sjølv har gjort feil
    • opposisjonspartiet kastar stein i glashus
  • leggje stein til børa/byrda
    auke vanskane for andre
    • denne lova legg stein til byrda for dei som er komne i ein vanskeleg situasjon;
    • den låge lønsveksten la stein til børa
  • snu kvar stein
    undersøkje nøye;
    saumfare
  • sove som ein stein
    sove tungt
  • steinar for brød
    noko verdilaust i staden for noko nyttig

opak

adjektiv

Opphav

frå latin

Tyding og bruk

ugjennomskinleg, ugjennomsiktig
Døme
  • opake mineral

turmalin

substantiv hankjønn

Opphav

gjennom fransk, frå singalesisk

Tyding og bruk

nemning for ei gruppe mineral som er borhaldige silikat

turkis 1

substantiv hankjønn

Opphav

gjennom lågtysk; frå fransk (pierre) turquoise ‘tyrkisk (stein)'

Tyding og bruk

slags blågrønt eller lyseblått, gjennomskinleg mineral, brukt til smykkestein