Avansert søk

253 treff

Bokmålsordboka 123 oppslagsord

militær 1

substantiv intetkjønn

Opphav

av militær (2

Betydning og bruk

i bestemt form entall: et lands forsvar (2) eller krigsmakt (2);
Eksempel
  • være i militæret;
  • bli innkalt til militæret

militær 2

adjektiv

Opphav

gjennom fransk, fra latin; av miles, genitiv militis, ‘soldat’

Betydning og bruk

som gjelder eller tilhører et lands forsvar (2) i tilfelle krig;
til forskjell fra sivil (2, 1)
Eksempel
  • militære styrker;
  • militært område;
  • militær straffesak;
  • fraråde et miltært angrep
  • brukt som substantiv:
    • ha erfaring fra det militære;
    • norske militære deltar i den internasjonale operasjonen;
    • en høytstående militær

paramilitær

adjektiv

Betydning og bruk

som ikke tilhører de regulære militære (2 styrkene, men har militær organisering, uniform og lignende
Eksempel
  • den paramilitære delen av det nyfascistiske partiet

panserstyrke

substantiv hankjønn

Betydning og bruk

militær enhet med panservogner

pansertropp

substantiv hankjønn

Betydning og bruk

militær avdeling med pansrede kjøretøyer

givakt

substantiv hankjønn

Opphav

jamfør akt (3; av gi(v) akt, militær kommando

Betydning og bruk

  1. i militærvesen: det å stå i grunnstilling med stram holdning
    Eksempel
    • stå i stram givakt;
    • soldatene stod i givakt da dronningen ankom
  2. i overført betydning: det å stå rett eller klar til noe
    Eksempel
    • sjampanjeglassene stod i stram givakt;
    • nervene står i givakt før forestilling

konfrontasjon

substantiv hankjønn

Opphav

fra middelalderlatin; jamfør konfrontere

Betydning og bruk

det å konfrontere eller bli konfrontert;
åpen konflikt
Eksempel
  • en militær konfrontasjon mellom to supermakter;
  • hun ble skadd i en konfrontasjon med politiet;
  • få hjelp til en konfrontasjon med sin vanskelige barndom

utreder

substantiv hankjønn

Betydning og bruk

  1. person som utreder noe
  2. foreldet: person som skaffer utstyr til noe, særlig om gårdbruker som mot godtgjøring har plikt til å holde militær tjenestehest

utmarsj

substantiv hankjønn

Betydning og bruk

  1. det å marsjere ut
  2. militær marsjøvelse
    Eksempel
    • rekruttene hadde utmarsj hver uke

trippelallianse

substantiv hankjønn

Betydning og bruk

militær og politisk allianse mellom tre stater, i bestemt form særlig om forbundet mellom Tyskland, Østerrike-Ungarn og Italia 1882–1914

Nynorskordboka 130 oppslagsord

militær 1

substantiv inkjekjønn

Opphav

av militær (2

Tyding og bruk

i bunden form eintal: forsvar (2) eller krigsmakt (2) i eit land;
Døme
  • vere i militæret;
  • bli innkalla til militæret

militær 2

adjektiv

Opphav

gjennom fransk, frå latin; av miles, genitiv militis, ‘soldat’

Tyding og bruk

som gjeld eller høyrer til forsvaret til eit land i tilfelle krig;
til skilnad frå sivil (2, 1)
Døme
  • militært område;
  • militær straffesak;
  • militære styrkar
  • brukt som substantiv:
    • få støtte både frå politi og det militære;
    • norske militære deltek i operasjonen;
    • ein høgtståande militær

pansertropp

substantiv hankjønn

Tyding og bruk

militær avdeling med pansra køyretøy

paramilitær

adjektiv

Tyding og bruk

som ikkje høyrer til dei regulære militære (2 styrkane, men har militær organisering, uniform og liknande
Døme
  • dei paramilitære styrkane til frigjeringsrørsla

panserstyrke

substantiv hankjønn

Tyding og bruk

militær eining med panservogner

degradering

substantiv hokjønn

Tyding og bruk

  1. det å degradere (1) eller bli degradert;
    tildeling av lågare posisjon eller status
    Døme
    • degradering frå eliteserien;
    • sosial degradering frå eitt samfunnslag til eit anna
  2. nedsetjing til lågare militær grad eller rang
    Døme
    • etter degraderinga var ho fenrik

okkupasjon

substantiv hankjønn

Tyding og bruk

det å okkupere;
det å ta herredøme over noko;
militær hærsetjing av eit land
Døme
  • den tyske okkupasjonen av Noreg

luftstyrke

substantiv hankjønn

Tyding og bruk

militær styrke (1, 6) som opererer i lufta;
til skilnad frå bakkestyrke

slagstyrke

substantiv hankjønn

Tyding og bruk

Døme
  • militær slagstyrke

marsjordre

substantiv hankjønn

Tyding og bruk

militær ordre om avmarsj
Døme
  • vente på marsjordre

Faste uttrykk

  • få marsjordre
    • få beskjed om å setje i gang med noko
    • bli oppsagd
      • ho fekk marsjordre da underslaget vart oppdaga
    • bli utvist frå ein kamp
      • spelaren fekk marsjordre etter den stygge taklinga