Bokmålsordboka
overgivelse
substantiv hankjønn
overgivning
substantiv hankjønn eller hunkjønn
overgiing, overgiving
substantiv hunkjønn eller hankjønn
| kjønn | entall | flertall | ||
|---|---|---|---|---|
| ubestemt form | bestemt form | ubestemt form | bestemt form | |
| hankjønn | en overgiing | overgiingen | overgiinger | overgiingene |
| en overgivelse | overgivelsen | overgivelser | overgivelsene | |
| en overgiving | overgivingen | overgivinger | overgivingene | |
| en overgivning | overgivningen | overgivninger | overgivningene | |
| hunkjønn | ei/en overgiing | overgiinga | overgiinger | overgiingene |
| ei/en overgiving | overgivinga | overgivinger | overgivingene | |
| ei/en overgivning | overgivninga | overgivninger | overgivningene | |
Betydning og bruk
det å overgi (seg);