Gå til hovedinnhold
Tilgjengelighet
ordbøkene.no, Bokmålsordboka og Nynorskordboka

Avansert søk

Enkelt søk
Om avansert søk
16 treff

Bokmålsordboka 7 oppslagsord

menneskekropp

substantiv hankjønn

Betydning og bruk

kropp (1) til et menneske
Artikkelside

utvortes

adjektiv

Opphav

av lavtysk utwordes, opprinnelig ‘vendt mot det ytre’

Betydning og bruk

som gjelder det utvendige, særlig av dyre- eller menneskekropp;
motsatt innvortes
Eksempel
  • medisin til utvortes bruk har rød etikett
Artikkelside

skinn 1

substantiv intetkjønn

Opphav

norrønt skinn

Betydning og bruk

  1. ytre dekke på dyre- eller menneskekropp, med eller uten hår, fjær eller lignende;
    Eksempel
    • stek fisken til skinnet er sprøtt;
    • klippe pelsen ned til skinnet
  2. flådd og preparert hud av dyr, med eller uten hår, fjær eller lignende;
    Eksempel
    • jakka er av ekte skinn;
    • bøkene er bundet i skinn
  3. hinne, skall eller hud på frukt, bær og lignende;
    hinne og lignende på mat
    Eksempel
    • flå skinnet av en tomat;
    • pølser uten skinn
  4. gammelt, men utholdende menneske eller dyr
    Eksempel
    • hun er et seigt skinn, og kommer til å overleve alle;
    • et pokkers skinn;
    • det gamle skinnet er sprekere enn du tror

Faste uttrykk

  • bare skinn og bein
    veldig tynn;
    radmager
    • hun var bare skinn og bein og kunne knapt løfte hodet
  • gå ut av sitt gode skinn
    miste beherskelsen;
    bli veldig sint
  • holde seg i skinnet
    kontrollere følelsene sine;
    beherske seg
  • i sinn og skinn
    tvers igjennom;
    fullstendig, totalt
  • ikke selge skinnet før bjørnen er skutt
    ikke satse på noe en ikke har
  • redde skinnet
    berge seg, gå klar
  • ribbe/flå til skinnet
    ta alt fra noen;
    røve, plyndre
    • turistene blir ribbet til skinnet;
    • huseieren flår oss til skinnet
  • som et pisket skinn
    på en svært travel eller heseblesende (2) måte
    • hun springer rundt som et pisket skinn
  • våge skinnet
    gjøre noe som er risikabelt;
    tore å ta en risiko
  • våt til skinnet
    våt helt gjennom klærne;
    gjennomvåt
Artikkelside

hud

substantiv hunkjønn eller hankjønn

Opphav

norrønt húð

Betydning og bruk

  1. ytre dekke på dyre- eller menneskekropp
    Eksempel
    • solbrent hud;
    • ha tørr hud på hendene
  2. avflådd hud (1) av større pattedyr
    Eksempel
    • handle med huder og skinn
  3. ytre kledning (2) på fartøy og lignende

Faste uttrykk

  • få tykk/tykkere hud
    bli mindre følsom for kritikk
    • hun har fått tykkere hud etter alt det som er sagt om henne;
    • han har fått tykk hud etter så mange år i ledelsen
  • få/komme under huden
    bli fortrolig med;
    få forståelse for
    • vi kommer langsomt under huden på hovedpersonen;
    • endelig har jeg fått dette landet under huden
  • ha en reim av huden
    ha en snev av en skavank, svakhet eller lignende
  • ha tykk hud
    tåle mye kritikk
    • han har tykk hud etter så mange år i politikken
  • ha tynn hud
    være veldig følsom;
    være tynnhudet, nærtagen
    • han har tynn hud og tar alt personlig
  • krype under huden
    gjøre inntrykk på
    • ordene hennes krøp under huden på meg
  • med hud og hår
    fullstendig;
    helt og holdent
    • ulven slukte dem med hud og hår;
    • hun kastet seg inn i jobben med hud og hår
  • skjelle huden full
    skjelle ordentlig ut
  • uren hud
    hud med kviser og lignende
Artikkelside

mannekropp

substantiv hankjønn

Betydning og bruk

Artikkelside

figur

substantiv hankjønn

Opphav

av latin fingere ‘lage’

Betydning og bruk

  1. ytre form eller fasong, særlig på menneskekropp;
    Eksempel
    • ha god figur
  2. person;
    Eksempel
    • en sentral figur i byens nærlingsliv
  3. karakter i diktverk
    Eksempel
    • figurene i skuespillet;
    • animerte figurer
  4. måte å te seg eller opptre på
    Eksempel
    • gjøre en ynkelig figur
  5. skikkelse laget i materiale som leire, plast, is, glass eller sand;
    Eksempel
    • leke med klosser og figurer;
    • samle på figurer;
    • støpe figurer av gips
  6. forklarende illustrasjon til tekst
    Eksempel
    • se figuren på neste side
  7. i matematikk: samling linjer og flater som lager en geometrisk form
    Eksempel
    • tegne todimensjonale figurer
  8. retorisk eller poetisk uttrykk som avviker fra vanlig uttrykksmåte
  9. i musikk: mindre, avgrenset gruppe av toner som gjerne gjentas flere ganger
  10. sammenhengende og etablert sett av bevegelser eller posisjoner i dans;
    avdeling av turdans
Artikkelside

menneskelegeme

substantiv intetkjønn

Betydning og bruk

Artikkelside

Nynorskordboka 9 oppslagsord

menneskekropp

substantiv hankjønn

Tyding og bruk

kropp (1) til eit menneske
Artikkelside

utvortes

adjektiv

Opphav

frå lågtysk; jamfør norrønt útanverðr ‘ytre’

Tyding og bruk

som gjeld utsida, særleg av dyre- eller menneskekropp;
motsett innvortes
Døme
  • medisinen er berre til utvortes bruk
Artikkelside

skinn

substantiv inkjekjønn

Opphav

norrønt skinn

Tyding og bruk

  1. ytre dekke på dyre- eller menneskekropp, med eller utan hår, fjør eller liknande;
    Døme
    • flåtten har bite seg fast i skinnet;
    • sauen vart klypt ned til skinnet;
    • steikje fisken med skinnet på
  2. flådd og preparert hud av dyr, med eller utan hår, fjør eller liknande;
    Døme
    • hanskar av ekte skinn;
    • han var kledd i skinn frå topp til tå;
    • bøker bundne i skinn
  3. hinne, skal eller hud på bær, frukt og liknande;
    hinne og liknande på mat
    Døme
    • flå skinnet av ein kokt tomat;
    • han fjerna skinnet frå pølsa
  4. gammalt, men uthaldande, menneske eller dyr
    Døme
    • han er eit seigt skinn;
    • det gamle skinnet krekte seg til postkassa kvar dag;
    • stakkars skinnet, bur heilt åleine

Faste uttrykk

  • berre skinn og bein
    veldig tynn;
    radmager
    • han var berre skinn og bein og kunne knapt stå på føtene
  • gå ut av sitt gode skinn
    miste sjølvtøyminga;
    bli veldig sint
  • halde seg i skinnet
    kontrollere kjenslene sine;
    styre seg, beherske seg
  • i sinn og skinn
    tvers igjennom;
    fullstendig, totalt
  • ikkje selje skinnet før bjørnen er skoten
    ikkje rekne for visst noko ein ikkje har
  • redde skinnet
    berge seg
  • ribbe/flå til skinnet
    ta alt frå nokon;
    røve, plyndre
    • ho vart ribba til skinnet av eksen;
    • turistane blir flådd til skinnet
  • som eit piska skinn
    på ein travel eller heseblesande måte
    • springe som eit piska skinn;
    • ho stressa rundt som eit piska skinn
  • våge skinnet
    gjere noko som er risikabelt;
    tore å ta ein risiko
  • våt til skinnet
    våt heilt gjennom kleda;
    gjennomvåt
Artikkelside

hud

substantiv hokjønn

Opphav

norrønt húð

Tyding og bruk

  1. ytste lag eller dekke på dyre- eller menneskekropp
    Døme
    • frisk hud;
    • eg får alltid tørr hud om vinteren
  2. avflådd hud (1) av større pattedyr
    Døme
    • handle med huder og skinn
  3. ytre kledning (2) på skip

Faste uttrykk

  • få tjukk/tjukkare hud
    bli mindre kjenslevar;
    tole meir kritikk
    • ho har fått tjukkare hud etter alt som er sagt om henne;
    • eg har fått tjukk hud etter så mange år i leiinga
  • få/kome under huda
    bli nær fortruleg med;
    få kjennskap til det inste hos nokon
    • teksta kjem ikkje under huda på hovudpersonen;
    • kanskje eg endeleg har fått bygdelivet under huda!
  • ha ei reim av huda
    ha ein snev av eit lyte eller ein skavank
  • ha tjukk hud
    tole mykje kritikk;
    ikkje vere kjenslevar
    • ho har tjukk hud etter mange år i politikken
  • ha tynn hud
    vere kjenslevar;
    vere tynnhuda (2), nærtakande
    • ho har så tynn hud og tek alt personleg
  • krype under huda
    gjere sterkt inntrykk på
    • orda hans kraup under huda på meg
  • med hud og hår
    fullstendig
    • ulven slukte byttet med hud og hår;
    • han slukte historia med hud og hår
  • skjelle huda full
    gje (nokon) drygt med vondord;
    kjefte veldig, refse
    • dei skjelte meg huda full
  • urein hud
    hud med kviser og liknande
Artikkelside

figur

substantiv hankjønn

Opphav

av latin fingere ‘lage’

Tyding og bruk

  1. ytre form eller fasong, særleg på menneskekropp;
    Døme
    • ha slank figur
  2. Døme
    • ein tydeleg politisk figur;
    • kongen fungerer som ein samlande figur i kriser
  3. karakter i diktverk
    Døme
    • figurane i skodespelet
  4. måte å te seg eller opptre på
    Døme
    • gjere ein god figur
  5. skapnad laga i materiale som leire, plast, is, glas eller sand;
    Døme
    • skjere ut figurar i tre;
    • tørke støv av alle figurane på hylla;
    • ein figur til å setje på toppen av bryllaupskaka
  6. forklarande bilete til tekst
    Døme
    • sjå figur 6
  7. i matematikk: samling linjer og flater som lagar ei geometrisk form
    Døme
    • triangel, rektangel og andre figurar
  8. retorisk eller poetisk uttrykk som vik av frå vanleg språkføring
  9. i musikk: mindre, avgrensa gruppe av tonar som gjerne blir tekne opp att fleire gonger
  10. samanhengande og etablert sett av rørsler eller posisjonar i dans;
    avdeling av turdans
Artikkelside

menneskelekam

substantiv hankjønn

Tyding og bruk

Artikkelside

havfru, havfrue

substantiv hokjønn

Tyding og bruk

i folketru: havvette på skap som ei kvinne, med menneskekropp ovantil og fiskekropp nedanfor midja
Artikkelside

mannelekam

substantiv hankjønn

Tyding og bruk

Artikkelside

mannekropp

substantiv hankjønn

Tyding og bruk

Artikkelside