Avansert søk

Vanleg søk

Bokmålsordboka 9 oppslagsord

meisel

substantiv hankjønn

Opphav

av tysk Meissel, samme opprinnelse som norrønt meitill; jamfør meite

Betydning og bruk

kileformet stålverktøy med egg til bearbeiding av tre, stein og metall

Artikkelside

bearbeide

verb

Opphav

av tysk bearbeiten

Betydning og bruk

arbeide (videre) på eller med;
omarbeide;
behandle
Eksempel
- bearbeide en steinblokk med hammer og meisel;
- få ro til å bearbeide sorgen;
- bearbeide en bok;
- skuespillet er bearbeidet for radio
- brukt som adjektiv:
  en bearbeidet utgave av en bok;
  bearbeidede produkter
påvirke, overtale
Eksempel
- bearbeide markedet

Artikkelside

meisle

verb

Opphav

av tysk meisseln; jamfør meisel

Betydning og bruk

hogge ut og bearbeide med hammer og meisel
Eksempel
- han stod som meislet i stein
brukt som adjektiv: med klare, regelmessige linjer
Eksempel
- meislede ansiktstrekk
i overført betydning: feste seg i bevisstheten
Eksempel
- ulykken vil for alltid stå meislet i hukommelsen hennes

Faste uttrykk

meisle ut
- lage til med meisel
  meisle ut en fugl i marmor
- utarbeide, forme
  meisle ut en havbrukspolitikk

Artikkelside

meisle ut

Betydning og bruk

Se: meisle

lage til med meisel
Eksempel
- meisle ut en fugl i marmor
utarbeide, forme
Eksempel
- meisle ut en havbrukspolitikk

Artikkelside

meite

verb

Opphav

norrønt meita ‘skjære, klippe’; beslektet med meisel

Betydning og bruk

fiske med stang;

fiske med snøre og angel

Eksempel

meite abbor

Artikkelside

beitel

substantiv hankjønn

Opphav

fra lavtysk

Betydning og bruk

bred og flat meisel, særlig til å hogge av jernstenger med
kvast jern som står fast i ambolten, brukt til å hogge av jern på

Artikkelside

tangmeisel

substantiv hankjønn

Betydning og bruk

meisel som må holdes med tang (

Artikkelside

celt

substantiv hankjønn

Uttale

selt

Opphav

av nylatin celtis ‘meisel’

Betydning og bruk

i arkeologi: øksetype, særlig fra bronsealderen, hvor bladet går over i en rørformet åpning for skaftet

Artikkelside

siselere

verb

Opphav

fra fransk av ciseau ‘meisel’

Betydning og bruk

bearbeide overflaten av metallgjenstander for å få fram dekorative detaljer

Artikkelside

Nynorskordboka 8 oppslagsord

meisel

substantiv hankjønn

Opphav

av tysk Meissel, same opphav som norrønt meitill; jamfør meite

Tyding og bruk

kileforma stålverktøy med egg som ein arbeider i tre, stein eller jern med

Artikkelside

meisle

meisla

verb

Opphav

av tysk meisseln; jamfør meisel

Tyding og bruk

hogge ut og tilarbeide med meisel
Døme
- meisle ein figur i marmor
brukt som adjektiv: med klare, reine linjer
Døme
- eit fint meisla andlet
i overført tyding: feste seg i medvitet
Døme
- hendinga stod meisla i minnet

Faste uttrykk

meisle ut
- lage til med hamar og meisel
  meisle ut ein figur i marmor
- utarbeide, forme
  meisle ut ein ny distriktspolitikk

Artikkelside

hogge

hogga

verb

Opphav

norrønt hǫggva

Tyding og bruk

svinge eller slå ein skarp reiskap mot eller inn i noko eller nokon
Døme
- hogge eit tre;
- hogge øksa i stabben;
- hogge ved;
- hogge med sverd;
- hogge av ein finger;
- hogge seg i foten;
- hogge hol på isen;
- hogge i stein med ein meisel;
- hogge til eit emne;
- hogge ned for fote
slå (2, 1), bite (1), gripe (1)
Døme
- høna hogg etter meg;
- hogge tennene i kjøtet;
- hogge kloa i noko;
- ho hogg tak i han
om fartøy: stampe (2, 4), stange
Døme
- skipet hogg mot grunnen;
- båten hogg i den grove sjøen