Bokmålsordboka
meisel
substantiv hankjønn
| entall | flertall | ||
|---|---|---|---|
| ubestemt form | bestemt form | ubestemt form | bestemt form |
| en meisel | meiselen | meisler | meislene |
Opphav
av tysk Meissel, samme opprinnelse som norrønt meitill; jamfør meiteBetydning og bruk
kileformet stålverktøy med egg til bearbeiding av tre, stein og metall