Bokmålsordboka
celt
substantiv hankjønn
| entall | flertall | ||
|---|---|---|---|
| ubestemt form | bestemt form | ubestemt form | bestemt form |
| en celt | celten | celter | celtene |
Uttale
seltOpphav
av nylatin celtis ‘meisel’Betydning og bruk
i arkeologi: øksetype, særlig fra bronsealderen, hvor bladet går over i en rørformet åpning for skaftet