Bokmålsordboka
meisle
verb
| infinitiv | presens | preteritum | presens perfektum | imperativ |
|---|---|---|---|---|
| å meisle | meisler | meisla | har meisla | meisl! |
| meislet | har meislet | |||
| perfektum partisipp | presens partisipp | |||
|---|---|---|---|---|
| hankjønn / hunkjønn | intetkjønn | bestemt form | flertall | |
| meisla + substantiv | meisla + substantiv | den/det meisla + substantiv | meisla + substantiv | meislende |
| meislet + substantiv | meislet + substantiv | den/det meislede + substantiv | meislede + substantiv | |
| den/det meislete + substantiv | meislete + substantiv | |||
Opphav
av tysk meisseln; jamfør meiselBetydning og bruk
- hogge ut og bearbeide med hammer og meisel
Eksempel
- han stod som meislet i stein
- brukt som adjektiv: med klare, regelmessige linjer
Eksempel
- meislede ansiktstrekk
- i overført betydning: feste seg i bevisstheten
Eksempel
- ulykken vil for alltid stå meislet i hukommelsen hennes
Faste uttrykk
- meisle ut
- lage til med meisel
- meisle ut en fugl i marmor
- utarbeide, forme
- meisle ut en havbrukspolitikk