Avansert søk

Vanleg søk

Bokmålsordboka 207 oppslagsord

medlem

substantiv intetkjønn

Opphav

fra tysk

Betydning og bruk

person som er med i en forening, en gruppe, et utvalg eller lignende

Eksempel

stå som medlem i et parti;
melde seg inn som medlem i et lag;
nye medlemmer

- familiemedlem
- styremedlem
- varamedlem

Artikkelside

senator

substantiv hankjønn

Uttale

i flertall senaˊtorar eller senatoˊrar

Betydning og bruk

medlem av et senat

Artikkelside

seldsjukk

substantiv hankjønn

Opphav

etter navnet til den turkmenske høvdingen Seldsjuk som levde på 900-tallet

Betydning og bruk

medlem av et tyrkisk dynasti i Lilleasia på 1000- og 1100-tallet

Artikkelside

sort 2

adjektiv

Opphav

samme opprinnelse som svart (

Betydning og bruk

svart (, 1)

Faste uttrykk

sort får
medlem av gruppe som gjør valg som bringer skam over gruppa
han var familiens sorte får som aldri slo seg til ro;
nå stemples hun som et sort får

Artikkelside

svart får

Betydning og bruk

medlem av større gruppe som gjør valg som bringer skam over gruppa;

Se: får

Eksempel

han var lenge familiens svarte får, og fikk mye kritikk;
hun ble det svarte fåret som ikke passet inn

Artikkelside

sort får

Betydning og bruk

medlem av gruppe som gjør valg som bringer skam over gruppa;

Se: får, sort

Eksempel

han var familiens sorte får som aldri slo seg til ro;
nå stemples hun som et sort får

Artikkelside

verve

verb

Opphav

fra lavtysk, jamfør norrønt hverfa ‘vende’

Betydning og bruk

knytte til seg (som medlem, tilhenger, abonnent eller lignende)
Eksempel
- bli vervet som agent for en fremmed makt
rekruttere en person til å bli profesjonell soldat

Faste uttrykk

verve seg
melde seg til militærtjeneste

Artikkelside

venn

substantiv hankjønn

Opphav

norrønt vinr; beslektet med latin venus ‘skjønnhet’, jamfør Venus romersk kjærlighetsgudinne

Betydning og bruk

person en har et nært forhold til, kamerat
Eksempel
- skille mellom venn og fiende;
- jeg er ikke venner med deg lenger;
- bli venner igjen etter en krangel;
- gjøre seg til venns med en;
- være god venn med en;
- ha mange venner;
- en god venn av meg;
- barndomsvenn, omgangsvenn
- ved tiltale:
  den går ikke, vennen min;
  god dag, gamle venn!
- om dyr og lignende:
  katt og hund kan være gode venner
elsker (3);
kjæreste
Eksempel
- få seg en ny venn
særlig i religiøst språk: medlem av visse kristne trossamfunn
Eksempel
- Hauges venner;
- frie venner;
- pinsevenn
litt. elsker (1), dyrker
Eksempel
- en sann venn av gode historier;
- barnevenn, bokvenn, dyrevenn

Artikkelside

stå 3

verb

Opphav

norrønt standa, infinitiv stå og presens står kanskje påvirkning fra østnordisk og lavtysk

Betydning og bruk

være i oppreist stilling
Eksempel
- stå på beina;
- folk måtte stå på bussen;
- stå på kne;
- stå på hodet;
- stå og fundere på noe;
- boka står i bokhylla;
- det stod skap langs veggene;
- trærne stod tett i tett;
- stolpen står på skrå;
- stå bunnen – nå bunnen med beina;
- hopperen var ustø i nedslaget, men stod – holdt seg på beina
- som adjektiv i presens partisipp:
  et stående hopp – uten fall
- være, opptre som
  stå brud, fadder;
  stå vakt;
  stå midt oppe i juleforberedelsene – holde på med;
  følge en hvor en står og går – overalt;
  stå på ens side – støtte en
- være stram, utspent
  magen stod som et trommeskinn
- peke, stikke (2
  stå opp, ut i været;
  håret stod til alle kanter
befinne seg
Eksempel
- stå ved inngangen til en ny tid;
- fienden stod foran byportene;
- fisken stod i stimer;
- sola stod lavt på himmelen
- være plassert
  maten står på bordet;
  kirken stod ute på en odde;
  hesjestaurene stod i sikksakk;
  bøkene stod om hverandre;
  pengene stod i banken;
  stå langt nede på lista;
  stå på programmet;
  adressen står utenpå;
  spørsmålet står åpent
- ha en viss stilling
  viseren stod på åtte;
  barometeret stod på storm
- være skrevet
  det stod noe om det i avisen;
  hva står det i brevet?
- være i ens tanker
  det er ikke annet som har stått i hodet på meg;
  stå klart for en;
  barneårene står for meg som en lykkelig tid
- befinne seg, være
  stå i ens tjeneste;
  han stod om bord i fire år;
  ha stått sin læretid;
  stå som medlem av en forening;
  stå i spissen for noe;
  stå bak noe
- være undergitt
  stå under ens kommando;
  stå i gjeld til en;
  stå i ens makt – være mulig for en;
  stå til ens tjeneste, rådighet
- være i en viss tilstand
  stå godt rustet;
  årsveksten står bra i år;
  huset står tomt;
  stå ferdig;
  stå i lys lue, i blomst, i stampe;
  dermed stod det 1–1 – var stillingen 1–1;
  subjektet står i flertall;
  det står bra til;
  stå for fall;
  stå for tur;
  livet stod ikke til å redde;
  stå i fare for å miste noe;
  nå står det til deg – nå er det opp til deg
- befinne seg i et visst forhold
  stå i forbindelse med;
  opplysningene står i strid med hverandre;
  partene stod temmelig likt;
  påstand står mot påstand
- befinne seg på et visst nivå
  stå høyt over en;
  stå tilbake for en;
  besvarelsen stod til laud;
  vannet står 5 cm over bunnen;
  pundet står i vel 10 kroner
- passe (5
  møblene står ikke til hverandre
ikke bevege seg, stanse
Eksempel
- stå stille!
- stå fast
- i presens partisipp:
  bli stående;
  trikkene stod;
  hjulene står;
  hvis det skulle skje, da står vi der;
  døra stod ikke et øyeblikk;
  munnen står ikke på ham – han snakker i ett kjør
- i presens partisipp:
  jeg prøvde flere, men ble stående ved den siste – valgte
- være på samme sted eller i samme tilstand
  la deigen stå natta over;
  la de gamle møblene stå;
  det stod litt igjen på en flaske – var igjen
ikke la seg flytte eller bringe ut av stilling
Eksempel
- banke ned en stolpe så den står;
- stå støtt
- eksistere
  så lenge verden har stått;
  huset har stått i flere hundre år;
  avtalen står fast – gjelder uforandret
- i kortspill:
  knekten står – kan ikke stikkes;
  en hundrelapp står ikke lenge – varer ikke lenge;
  det skal ikke stå på oss – ikke være avhengig av oss;
  det er pengene det står på
- som adjektiv i presens partisipp: vanlig, fast
  et stående samtaleemne, uttrykk
- holde stand
  smiger kan han ikke stå for;
  ha noe å stå imot med;
  jeg står det ikke ut – holder det ikke ut;
  han står ikke hele distansen ennå – holder ikke ut i samme høye tempo;
  melka står seg ikke til i morgen – holder seg ikke søt;
  ha mye å stå i – mye å gjøre
finne sted
Eksempel
- bryllupet skal stå til våren;
- slaget på Stiklestad stod i 1030;
- det stod strid om hvor veien skulle gå;
- hva er det som står på her? – går for seg;
- det stod ikke lenge på – varte ikke lenge
sprute, strømme (1
Eksempel
- spruten stod høyt i været;
- sjøen stod inn som en foss;
- støvføyka stod;
- der ute står havet rett på;
- en frisk nordvest stod inn sundet;
- det stod en god varme fra ovnen;
- det står respekt av sjefen
- stevne (2
  skøytene stod ut fjorden
- være rettet, vendt
  hans hug stod til boka
- strebe, trakte (1
  stå en etter livet;
  la det stå til – la det gå som best det kan
Eksempel
- stå opp – reise seg, stige opp;
- stå opp av senga;
- når sola står opp

Faste uttrykk

som en står og går
i hverdagsklær;
i det en har på seg
stå nær
være nær knyttet til;
ha en nær relasjon til
stå det over
klare seg;
overleve
de klager mye, men står det nok over
stå for
- ha ansvaret for
  elevene på tredje trinn står for underholdningen
- vedkjenne seg;
  stå ved
  du må våge å stå for det du har sagt
stå for
mene representere
stå fram som
- presentere seg på en viss måte;
  framstå (1)
  partiet står fram som selve løsningen på utfordringene
- gi inntrykk av å være;
  virke (2, 5)
  dette står fram som et åpenbart tilfelle av influensa
stå helt alene
være uten støtte
stå høyt i kurs
bli satt stor pris på
stå i butikk
arbeide som ekspeditør
stå i med
ha et forhold (3) til
de har stått i med hverandre lenge nå;
anklage kjæresten for å stå i med eksen
stå imot
ta avstand fra eller være uenig med;
holde stand mot
det var vanskelig å stå imot fristelsen
stå og falle med
være helt avhengig av
stå på
- hende, foregå
  hva er det som står på her?
  bråket sto ikke lenge på før politiet kom
- henge i;
  jobbe hardt
  de jobber og står på for å rekke fristen
stå på sitt
holde fast på sin rett, sitt eget standpunkt eller lignende
stå seg godt
greie seg godt
selv om romanen er gammel, står den seg godt også i dag
stå seg godt med
ha en god relasjon til;
være på god fot med
de ulike partene ønsket å stå seg godt med kongen
stå seg på
ha fordel av
forestillingen ville nok ha stått seg på å bli kortet litt ned
stå ved
vedkjenne seg
har du lovt det, må du stå ved det;
jeg står ved valget mitt
stående ordre
ordre som gjelder hele tiden
stående styrker
tropp (2) som er i beredskap og klare til kamp

Artikkelside

stryke

verb

Opphav

norrønt strjúka

Betydning og bruk

berøre lett, særlig med hånden;
jamfør strykende (1)
Eksempel
- stryke noen over håret;
- han stryker seg over munnen med håndbaken;
- katten strøk seg rundt beina mine
glatte med strykejern
Eksempel
- stryke skjorter
streke over;
utslette, fjerne
Eksempel
- stryke ut og skrive på nytt;
- hele kapitalen var strøket;
- sinnet var som strøket av henne
la utgå;
sløyfe
Eksempel
- bli strøket som medlem;
- stryke seg av lista
rive (2, 5)
Eksempel
- stryke av seg lua
føre på i et tynt lag;
smøre (1)
Eksempel
- stryke på maling
føre bue over strengene på strykeinstrument
Eksempel
- han stryker så mykt og fint på fela
ikke (la) bestå (1)
Eksempel
- stryke en kandidat til eksamen;
- han strøk i matte
presse rogn og melke ut av fisk
Eksempel
- stryke laksen
minske (seil);
jamfør berge/stryke/reve seil
fare raskt;
jamfør strykende (2)
Eksempel
- stryke av gårde;
- flyene stryker like over hustakene;
- skuta strøk inn fjorden for god bør

Faste uttrykk

stryke flagget
fire flagget som tegn på at en kapitulerer
stryke med
sette livet til;
dø;
gå tapt
hun var nær ved å stryke med i en ulykke;
ingen hus har strøket med i brannen
stryke med hårene
føye eller smigre
det er best å stryke ham med hårene
stryke på dør
springe ut av huset
etter krangelen strøk hun på dør uten et ord
stryke sin kos
forsvinne

Artikkelside

Nynorskordboka 203 oppslagsord

medlem

substantiv hankjønn

Opphav

frå tysk

Tyding og bruk

person som er med i ein samskipnad, ei gruppe, eit utval eller liknande

Døme

stå som medlem i eit parti;
melde seg inn som medlem i eit lag;
kommunestyret vel to medlemer til nemnda

- familiemedlem
- heidersmedlem
- partimedlem
- styremedlem

Artikkelside

senator

substantiv hankjønn

Uttale

i fleirtal senaˊtorar eller senatoˊrar

Tyding og bruk

medlem av eit senat

Artikkelside

seldsjukk

substantiv hankjønn

Opphav

etter namnet til den turkmenske hovdingen Seldsjuk som levde på 900-talet

Tyding og bruk

medlem av eit tyrkisk dynasti i Vesleasia på 1000- og 1100-talet

Artikkelside

får

substantiv inkjekjønn

Opphav

gjennom bokmål, frå dansk; norrønt fær

Tyding og bruk

sau (1)
kjøt av får (1)

Faste uttrykk

svart får
medlem av ei større gruppe som gjer val som fører skam over gruppa
for resten av familien var ho eit svart får;
han var lenge familiens svarte får, men skikka seg etter kvart

Artikkelside

verve

verva

verb

Opphav

frå lågtysk, jamfør norrønt hverfa ‘vende’

Tyding og bruk

knyte til seg (som medlem, tilhengjar, abonnent eller liknande)
Døme
- partiet har lukkast i å verve mange nye medlemer
rekruttere ein person til å bli profesjonell soldat

Faste uttrykk

verve seg
melde seg til militærteneste

Artikkelside

ven 1, venn

substantiv hankjønn

Opphav

norrønt vinr, samanheng med latin venus ‘venleik’; jamfør Venus romersk kjærleiksgudinne

Tyding og bruk

person ein har godhug for;
særs god kjenning
Døme
- barndomsven;
- omgangsven;
- ein god ven;
- ha mange vener;
- vere (ein) god ven med, til nokon;
- møte slekt og vener;
- bli, gjere seg, halde seg til vens med nokon;
- bli vener igjen etter ei usemje;
- skilje mellom ven og fiende
- i tiltale:
  god dag, gamle ven!
- i tiltale, særleg til ektemake eller barn:
  den går ikkje, venen min
elskar;
kjærast
Døme
- få seg ein ny ven
særleg i religiøst mål: medlem i visse kristne trussamfunn
Døme
- pinseven;
- Hauges vener – jamfør haugianar
i litterært mål: elskar (3), dyrkar
Døme
- barneven;
- bokven;
- ein sann ven av gode historier

Artikkelside

teikne

teikna

verb

Opphav

norrønt teikna eller tákna

Tyding og bruk

lage bilete av eller gje att ved hjelp av strekar
Døme
- lære å teikne;
- teikne etter naturen;
- ho teiknar ein blomster
framstille skisse, plan eller likande med strekar
Døme
- teikne eit nytt hus;
- teikne nye møbelmodellar
skrive, notere
Døme
- teikne ned nokre ord
føre opp (namnet til ein person) på liste og liknande (som medlem, tingar og liknande)
Døme
- teikne nye medlemer;
- teikne seg på ei liste
(prøve å) sikre seg, få del i, bli eigar av (ved skriftleg avtale, ved å la seg notere og liknande)
Døme
- teikne aksjar;
- han teikna seg for 1000 kr på gjevarlista
syne teikn til, peike i retning av
Døme
- året teiknar godt
skildre i ord
Døme
- teikne eit bilete av situasjonen

Faste uttrykk

teikne seg
- framtre i omriss
  skuggen teikna seg av mot veggen
- vise seg;
  kome fram
  det teiknar seg nye skiljelinjer i debatten
teikne seg for
kjøpe aksjer for (eit visst beløp)
teikne til
gje von om;
sjå ut til å vilje bli
det teiknar til å bli eit rekordår

Artikkelside

stå 3

verb

Opphav

norrønt standa; infinitiv stå og presens står kanskje innverknad frå austnordisk og lågtysk

Tyding og bruk

vere i oppreist stode;
kvile på føtene;
vere sett med eine enden eller kanten ned mot eit underlag
Døme
- stå på føtene;
- folk måtte stå på bussen;
- stå på kne;
- stå og grunde på noko;
- boka stod i bokhylla;
- det stod skap langs veggene;
- trea stod tett i tett;
- stå botn(en) – nå botnen med føtene;
- hopparen var ustø i nedslaget, men stod – heldt seg på føtene
- i presens partisipp:
  eit ståande hopp – utan fall
- vere, gjere teneste i eigenskap av
  stå brud, fadder;
  stå vakt;
  hunden følgde han kvar han gjekk og stod – overalt;
  stå på sitt, på retten sin;
  ho stod på mi side – ho stødde meg
- vere stram, utspent
  magen stod som eit trommeskinn
- peike, stikke (2
  stå opp, ut i vêret;
  håret stod til alle kantar
ha plass;
vere på ein viss stad;
opphalde seg
Døme
- maten står på bordet;
- hytta stod ute på ein odde;
- hesjestaurane stod i sikksakk;
- bøkene stod om kvarandre;
- fisken stod i stimar;
- fienden stod oppmarsjert ved grensa
- vere i ei viss stode
  sola stod lågt på himmelen;
  visaren stod på åtte;
  barometeret stod på regn;
  stå ved inngangen til ei ny tid
- vere plassert
  stå langt nede på lista;
  stå på programmet;
  adressa står utanpå
- ha pengar ståande i banken;
  spørsmålet står ope – er ikkje avklart, avgjort
- vere skrive
  det stod noko om det i avisa;
  kva står det i brevet?
- vere i tankane
  det er ikkje noko anna som står i hovudet på han
- vere (3
  stå i teneste hos nokon;
  han stod om bord i fire år;
  stå læretida si ut;
  stå som medlem i eit lag;
  stå i brodden, spissen for el. føre (noko)
- vere i ein viss posisjon, tilstand
  stå i gjeld til ein;
  stå bi;
  det står ikkje i mi makt – det er ikkje mogleg for meg;
  stå til rådvelde, teneste for;
  stå godt budd, rusta;
  årsveksten står bra i år;
  huset står tomt;
  stå ferdig;
  stå i blom, i lys loge, i stampe;
  det stod 1–1 ved pause
- i språkvitskap:
  subjektet står i nominativ;
  det står bra til;
  stå for fall;
  stå for tur;
  stå i fare for å miste noko;
  livet stod ikkje til å redde;
  no står det til deg – no er det du sjølv som avgjer
- vere i eit visst tilhøve til
  stå i samband med;
  stå attende, tilbake for;
  opplysningane står i strid med kvarandre;
  partane stod heller likt;
  påstand stod mot påstand;
  vatnet stod 5 cm over botnen;
  pundet står i vel 10 kr
ikkje flytte, røre seg;
stoppe (3
Døme
- bussane stod;
- hjula stod;
- stå still;
- når vi ikkje ferja, står vi der – kjem vi ingen veg;
- døra stod ikkje eit sekund;
- munnen står ikkje på han – han snakkar heile tida
- vere på same staden eller i same tilstanden
  la dei gamle møblane stå;
  la deigen stå natta over
- bli ståande;
  bli ståande ved den siste modellen – velje
ikkje la seg flytte eller kome ut av stilling
Døme
- slå ned ein påle så han står;
- stå støtt
- eksistere
  så lenge verda har stått;
  huset har stått i mange hundre år
- i kortspel:
  knekten står – knekten kan ikkje stikkast;
  resultatet står og fell med – resultatet er avhengig av;
  det skal ikkje stå på oss;
  det er pengane det står på
- i presens partisipp: fast, vanleg
  eit ståande samtaleemne, uttrykk
- halde stand mot
  vellæte kan han ikkje stå for;
  ha noko å stå imot med;
  ho står ikkje heile distansen enno – ho greier ikkje heile distansen i same høge tempoet enno;
  mjølka står seg ikkje til i morgon – held seg ikkje søt;
  stå til eksamen – greie eksamen;
  ha mykje å stå i – ha mykje å gjere
gå føre seg;
hende (3, skje
Døme
- bryllaupet skal stå til våren;
- slaget på Stiklestad stod i 1030;
- stå strid om noko;
- kva er det som står på her?
- det stod ikkje lenge på – varte ikkje lenge
drive (3, sprute, strøyme (1
Døme
- spruten stod høgt i vêret;
- sjøen stod inn som ein foss;
- støvskya stod;
- der ute står havet rett på
- ha ei viss lei
  ein frisk nordvest stod inn sundet;
  det stod ein god varme frå omnen;
  det stod respekt av formannen
- stemne (3, 1)
  båtane stod ut fjorden
- vere retta, vend
  hugen hans stod til boka
- streve, trakte
  stå ein etter livet;
  la det stå til – la det gå som best det kan, køyre på
reise seg, rise
Døme
- stå opp;
- stå opp av, or senga;
- sola står opp i aust;
- stå fram og seie nokre ord – stige fram

Faste uttrykk

som ein står og går
i kvardagsklede;
i det ein har
stå att
vere igjen;
vere levna
det stod litt att på ei flaske;
barnet sto att medan foreldra hasta ut i bilen
stå det over
klare seg;
overleve
dei hadde uflaks med vêret, men står det vel over
stå fast
avtala står fast – gjeld utan endring
stå for
- ha ansvaret for
  festkomiteen står for mat og underhaldning
- vedkjenne seg;
  stå ved
  du må våge å stå for det du sa
stå heilt aleine
vere utan støtte
stå høgt i kurs
bli sett stor pris på
stå i butikk
arbeide som ekspeditør
stå i med
ha eit forhold (3) til
dei har stått i med kvarandre lenge;
skulde kjærasten for å stå i med naboen
stå i noko
- halde på med noko;
  ha mykje å gjere
  stå midt i førebuingane
- handsame ei utfordrande sak;
  halde noko ut
  dette er mykje å stå i for éin person åleine;
  det er tøft, men ein må berre stå i det
stå imot
ta avstand frå eller vere ueinig med;
halde stand mot
det var vanskeleg å stå imot freistnaden
stå nær
vere nær knytt til;
ha ein nær relasjon til
stå på
- gå føre seg;
  hende
  kva er det som står på her?
  krangelen stod ikkje lenge på
- henge i;
  jobbe hardt
  elevane har verkeleg stått på i dag
stå på hovudet
balansere med hovudet (og hendene) mot underlaget og føtene i vêret
stå seg godt
greie seg godt
teaterstykket står seg godt den dag i dag
stå seg godt med
vere på god fot med;
ha ein god relasjon til
jobbe for å stå seg godt med sjefen
stå seg på
ha fordel av
filmen ville nok stått seg på å bli korta litt ned
stå til
- utvikle seg i ei viss retning
  korleis står det til med deg?
  alt står bra til heime;
  det har stått dårleg til med helsa
- høve attåt;
  passe (5, 1)
  fargane står ikkje til kvarandre;
  resultatet står til innsatsen
stå ved
vedkjenne seg
har du lova det, må du stå ved det;
eg står ved valet mitt
ståande hær
tropp (2) som er vernebudd og klar til kamp

Artikkelside

stryke

stryka

verb

Opphav

norrønt strjúka

Tyding og bruk

fare lausleg over, særleg med handa;
jamfør strykande (1)
Døme
- stryke nokon over håret;
- stryke seg over munnen med handbaken;
- katten strauk seg rundt føtene mine
glatte med strykejern
Døme
- stryke skjorter
streke over;
slette ut, fjerne
Døme
- stryke ut og skrive på nytt;
- heile kapitalen vart stroken;
- sinnet var som stroke av henne
la gå ut;
sløyfe
Døme
- stryke som medlem;
- stryke seg av lista
rive (3, 5)
Døme
- stryke av seg lua
stryke på i eit tynt lag;
smørje (2, 1)
Døme
- stryke på måling
føre boge over strengene på strykeinstrument
Døme
- ho stryk bogen så mjukt og fint på fela
ikkje (la) bestå (1)
Døme
- stryke ein kandidat til eksamen;
- ho strauk i matte
presse rogn og mjølke ut av fisk
Døme
- stryke laksen
minke (2) (segl);
jamfør berge/stryke/reve segl
fare snøgt;
jamfør strykande (2)
Døme
- stryke på dør;
- stryke av garde;
- flya stryk like over hustaka;
- skuta strauk ut fjorden med god bør

Faste uttrykk

stryke flagget
fire flagget som teikn på at ein kapitulerer
stryke med
setje livet til;
døy;
gå tapt
ein hest strauk med i ein låvebrann;
fleire millionar kroner kan stryke med
stryke med håra
føye eller smiske med
det er best å stryke han med håra
stryke på dør
springe ut av huset
ho kledde raskt på seg og strauk på dør
stryke sin kos
forsvinne

Artikkelside

skrive

skriva

verb

Opphav

norrønt skrifa; latin scribere

Tyding og bruk

lage skrift på papir eller skjerm ved hjelp av blyant, penn, tastatur eller liknande
Døme
- skrive brev;
- skrive namnet sitt;
- skrive utydeleg;
- skrive med blyant;
- skrive på pc
uttrykkje at det er eit visst år, ein viss dato eller eit visst klokkeslett
Døme
- i dag skriv vi 3. desember
komponere
Døme
- skrive musikk for fele

Faste uttrykk

leve av å skrive
leve av å vere forfattar eller skribent
skrive av
kopiere
skrive falsk
forfalske namnetrekk
skrive fram
i statistikk: rekne ut korleis ei framtidig utvikling blir, ut frå gjevne føresetnader om faktorane som kan påverke utviklinga;
framskrive
skrive frå seg
seie frå seg noko skriftleg
skrive historie
utrette noko som set merke i utviklinga;
skape historie
skrive inn
føre inn
skrive ned
- setje på papiret
- setje ned verdien av noko;
  devaluere
skrive om
endre og forbetre ei skriftleg framstilling;
omskrive (1)
skrive opp
- ta opp skriftleg;
  skrive ned
- gje att tidlegare verdi;
  revaluere
- vere viss på
  det kan du skrive opp!
skrive på
- setje namnet sitt på eit dokument
- føre noko opp som gjeldspost for nokon
skrive på for
kausjonere for nokon
skrive seg/skrive seg for
bruke eit anna namn enn sitt eige (i underskrift)
ho heitte Nilsen, men skriv seg no Nes;
han skreiv seg for Nordbø
skrive seg bak øyret
merke seg noko
skrive seg frå
kome av, stamme frå; datere seg frå
skrive seg inn
la seg føre inn som medlem i eit lag eller liknande
skrive til
sende brev til nokon
skrive under på
- godta med underskrifta si
- i overført tyding: gje ei (munnleg) forsikring om noko
skrive ut
- gjere vedtak om;
  avgjere, fastsetje
  skrive ut skatt;
  skrive ut nyval
- trykkje digitalt dokument på papir med hjelp av skrivar
- kalle ut (soldatar);
  innrullere (1)
- gje ei skriftleg fråsegn om at ein kan forlate sjukehuset
  han vart skriven ut av sjukehuset
som skrive står
som alle veit
stå skrive
vere ei allmenngyldig sanning

Artikkelside

Side 1 av 21

Resultat per side:

Avansert søk

Bokmålsordboka 207 oppslagsord

medlem

Opphav

Betydning og bruk

Eksempel

senator

Uttale

Betydning og bruk

seldsjukk

Opphav

Betydning og bruk

sort 2II

Opphav

Betydning og bruk

Faste uttrykk

svart får

Betydning og bruk

Eksempel

sort får

Betydning og bruk

Eksempel

verve

Opphav

Betydning og bruk

Eksempel

Faste uttrykk

venn

Opphav

Betydning og bruk

Eksempel

Eksempel

Eksempel

Eksempel

stå 3III

Opphav

Betydning og bruk

Eksempel

Eksempel

Eksempel

Eksempel

Eksempel

Eksempel

Eksempel

Faste uttrykk

stryke

Opphav

Betydning og bruk

Eksempel

Eksempel

Eksempel

Eksempel

Eksempel

Eksempel

Eksempel

Eksempel

Eksempel

Eksempel

Faste uttrykk

Nynorskordboka 203 oppslagsord

medlem

Opphav

Tyding og bruk

Døme

senator

Uttale

Tyding og bruk

seldsjukk

Opphav

Tyding og bruk

får

Opphav

Tyding og bruk

Faste uttrykk

verve

verva

Opphav

Tyding og bruk

Døme

Faste uttrykk

sort 2

stå 3

ven 1, venn

stå 3