Nynorskordboka
welfar
substantiv hankjønn
| eintal | fleirtal | ||
|---|---|---|---|
| ubunden form | bunden form | ubunden form | bunden form |
| ein welfar | welfaren | welfarar | welfarane |
Opphav
frå tyskTyding og bruk
medlem av tysk fyrsteslekt frå mellomalderen
| eintal | fleirtal | ||
|---|---|---|---|
| ubunden form | bunden form | ubunden form | bunden form |
| ein welfar | welfaren | welfarar | welfarane |