Avansert søk

6 treff

Bokmålsordboka 3 oppslagsord

helse

substantiv hunkjønn eller hankjønn

Opphav

norrønt heilsa; beslektet med hell (1 og hel (1

Betydning og bruk

  1. fysisk og psykisk tilstand;
    Eksempel
    • ha svak helse;
    • de har god helse;
    • den mentale helsa;
    • miste helsa;
    • bare en lever og har helsa, får en være tilfreds;
    • det gikk på helsa løs;
    • ikke ha helse til hardt arbeid
  2. Eksempel
    • det er helse i hver dråpe

Faste uttrykk

  • slit det med helsa
    uttrykk for at en håper noen får være sunne og friske så lenge de bruker noe (sagt når en gir noe til bruk eller noen har fått noe nytt)

hell 1

substantiv intetkjønn

Opphav

fra dansk, jamfør norrønt heill ‘varsel, lykke’; beslektet med hel (1

Betydning og bruk

  1. Eksempel
    • hell og lykke følge deg!
    • ha hellet med seg;
    • sitte i hell i kortspill;
    • hun har med hell forsøkt seg i politikken;
    • prøve seg på noe uten hell
  2. Eksempel
    • det var et hell at jeg traff deg nå

Faste uttrykk

  • hell i uhell
    heldig hendelse eller omstendighet som demper virkningen av en ugunstig hendelse
    • det var hell i uhell at de var hjemme da det begynte å brenne
  • til alt hell
    heldigvis
    • til alt hell kom ingen til skade i kollisjonen

krone 2

verb

Opphav

jamfør norrønt krýna; av krone (1

Betydning og bruk

  1. gjøre en person til regent ved å sette en krone på hans eller hennes hode
  2. danne en heldig, lykkelig avslutning på noe;
    Eksempel
    • pionerarbeidet ble kronet med hell

Nynorskordboka 3 oppslagsord

hell

substantiv inkjekjønn

Opphav

frå dansk, jamfør norrønt heill ‘varsel, lykke’; samanheng med heil (1

Tyding og bruk

  1. Døme
    • må hell og lykke følgje deg!
    • ha hellet med seg;
    • han prøvde seg med hell i forretningslivet;
    • prøve seg på noko utan hell
  2. Døme
    • det var eit hell at ho ikkje vart med i ulykkesbilen

Faste uttrykk

  • hell i uhell
    heldig hending eller omstende som dempar verknaden av ei ugunstig hending
    • det var eit hell i uhellet at alle var ute da huset rasa saman
  • til alt hell
    heldigvis
    • til alt hell kom dei uskadde frå ulykka

krone 2

krona

verb

Opphav

jamfør norrønt krýna; av krone (1

Tyding og bruk

  1. gjere ein person til regent ved å setje ei krone på hovudet til han eller henne
  2. danne ei heldig eller lykkeleg avslutning på noko;
    Døme
    • arbeidet vart krona med hell

heppeleg

adjektiv

Tyding og bruk

  1. med hell;
    heldig, lagleg
    Døme
    • dei fekk ei heppeleg heimferd;
    • det kan vere heppeleg å gjere det slik;
    • det bar så heppeleg til
  2. brukt som adverb: til all lykke
    Døme
    • heppeleg kom han fram til folk