Gå til hovedinnhold
Tilgjengelighet
ordbøkene.no, Bokmålsordboka og Nynorskordboka

Avansert søk

Enkelt søk
Om avansert søk
411 treff

Bokmålsordboka 188 oppslagsord

M 1, m 1

substantiv hankjønn

Betydning og bruk

Eksempel
  • stor M;
  • liten m;
  • m kommer før n i alfabetet;
  • m er en nasal språklyd
Artikkelside

m 2

symbol

Betydning og bruk

  1. symbol for meter (1
  2. symbol for milli-
Artikkelside

m 3

forkorting

Betydning og bruk

forkorting for maskulinum
Artikkelside

lang

adjektiv

Opphav

norrønt langr

Betydning og bruk

  1. som har en viss lengde;
    som har forholdsvis stor lengde
    Eksempel
    • ha langt hår;
    • et langt tau;
    • ha lange bein;
    • legge ut på en lengre reise;
    • huset er 14 m langt;
    • gå med lange skritt;
    • det er den lengste slangen jeg har sett
  2. om person: høy (2, 1)
    Eksempel
    • begge barna er lange og tynne;
    • hun er lengre enn jeg;
    • lagets lengste spiller
  3. Eksempel
    • ha lange bukser;
    • hun går ofte i lang kjole
  4. som varer så eller så lenge, eller som kjennes langvarig
    Eksempel
    • en lang stund;
    • en fire timer lang operasjon

Faste uttrykk

  • bli lang i ansiktet
    vise tydelig at en blir skuffet eller svært overrasket
  • bli lang i maska
    vise tydelig at en blir skuffet, svært forundret eller lignende
  • dagen lang
    hele dagen
    • hun jobbet dagen lang for å bli ferdig til fristen
  • falle så lang en er
    falle med kroppen rett ut
    • han falt så lang han var
  • få lang nese
    bli narret
  • ha lang lunte
    1. være rolig og tålmodig
    2. være sen i oppfattelsen
  • ha lange fingrer
    være tyvaktig
  • i lange tider
    veldig lenge
    • hun har vært syk i lange tider
  • i lengre tid
    temmelig lenge
  • i lengste laget
    litt for lang(t)
    • filmen var i lengste laget
  • være snill som dagen er lang
    være veldig snill
Artikkelside

dyptgående, djuptgående, dypgående, djupgående

adjektiv

Betydning og bruk

  1. som går dypt
    Eksempel
    • et dyptgående fartøy
  2. i overført betydning: omfattende, grundig
    Eksempel
    • dyptgående analyser
  3. brukt som substantiv: dypgang
    Eksempel
    • skipet har et dypgående på 4 m
Artikkelside

sym-

prefiks

Opphav

variant av syn-, brukt foran b, f, m og p

Betydning og bruk

med-, sam-, sammen-;
Artikkelside

post mortem

adverb

Opphav

fra latin

Betydning og bruk

etter døden;
forkortet p.m.
Eksempel
  • hun fikk prisen post mortem
Artikkelside

stavelsesbærende, stavingsbærende

adjektiv

Betydning og bruk

som utgjør kjerne i en stavelse (1);
Eksempel
  • vokaler er som regel stavelsesbærende;
  • konsonanten ‘m’ er stavelsesbærende i svarordet ‘mhm’
Artikkelside

øvelse 2

substantiv hankjønn

Betydning og bruk

særskilt distanse, teknikk eller disiplin som det konkurreres i innenfor en idrett
Eksempel
  • delta i ulike alpine øvelser;
  • stevnets første øvelse var 110 m hekk
Artikkelside

forfølgelsesritt, forfølgningsritt, forfølgingsritt

substantiv intetkjønn

Betydning og bruk

baneritt der to konkurrenter starter på hver sin side av banen
Eksempel
  • 4000 m forfølgelsesritt
Artikkelside

Nynorskordboka 223 oppslagsord

M 1, m 1

substantiv hankjønn

Tyding og bruk

Døme
  • stor M;
  • liten m;
  • m kjem før n i alfabetet;
  • m er ein nasal språklyd
Artikkelside

m 2

symbol

Tyding og bruk

  1. symbol for meter (1
  2. symbol for milli-
Artikkelside

m 3

forkorting

Tyding og bruk

forkorting for maskulinum
Artikkelside

velling

substantiv hankjønn eller hokjønn

Opphav

norrønt vellingr m; av velle

Tyding og bruk

  1. suppe av gryn eller mjøl kokt i mjølk eller vatn
    Døme
    • velling med flatbrød til
  2. flytande masse

Faste uttrykk

  • gjere/lage veg i vellinga
    gjere noko raskt og effektivt;
    få fart i ting
Artikkelside

daguerreotypi 1

substantiv hankjønn

Uttale

dagærotypiˊ

Opphav

etter namnet til den franske oppfinnaren L.J.M. Daguerre, 1789–1851; jamfør -typi

Tyding og bruk

eldste form for fotografering (ved å la sollyset verke på ei metallplate)
Artikkelside

estime

substantiv hankjønn

Uttale

estiˋme eller  estiˊm

Opphav

frå fransk

Tyding og bruk

Artikkelside

symje, svømme

symja, svømma

verb
kløyvd infinitiv: symja

Opphav

norrønt symja, svim(m)a

Tyding og bruk

  1. kome seg framover med visse kroppsrørsler i vatn;
    Døme
    • symje på ryggen;
    • nokre ender sumde ute på vatnet;
    • vi sym over sundet;
    • dei har sumt heilt ut til ein holme
  2. vere heilt full
    Døme
    • auga hans sumde av tårer

Faste uttrykk

  • symje i
    1. vere dekt av;
      vere omgjeven av
      • maten sumde i feitt
    2. leve med overflod av
      • dei sym i pengar
  • symje over
    vere full av;
    fløyme over
    • huset sym over med rot;
    • avisene har sumt over av sinte lesarbrev
  • symje som ein fisk
    vere veldig flink til å symje
    • etter all treninga i sommar sym han som ein fisk
Artikkelside

svemje

svemja

verb
kløyvd infinitiv: svemja

Opphav

norrønt svim(m)a eller symja

Tyding og bruk

Artikkelside

springe

springa

verb

Opphav

norrønt springa

Tyding og bruk

  1. fare raskt fram på føtene;
    Døme
    • springe 100 m;
    • springe etter nokon;
    • springe frå nokon;
    • dei spring om kapp;
    • barna sprang så fort dei klarte;
    • eg hadde sprunge langt før eg stansa
  2. endre eller flytte seg raskt;
    hoppe, sprette, fyke
    Døme
    • springe ut av bilen;
    • springe over noko;
    • prisane sprang i vêret;
    • døra sprang opp
  3. brukt som adjektiv: usamanhengande
    Døme
    • eit springande foredrag
  4. falde seg ut;
    opne seg
    Døme
    • springe ut i fullt flor;
    • rosa har sprunge
  5. eksplodere, sprekke
    Døme
    • båten sprang lek;
    • fjellknausen sprang i lufta;
    • ei blodåre har sprunge

Faste uttrykk

  • det springande punktet
    kjernen i ei sak;
    det avgjerande
    • det springande punktet i saka er pengar
  • la bomba springe
    gjere kjent noko uventa
    • ho lét bomba springe og fortalde om fortida si
  • springe fram
    stikke ut;
    vise seg
    • fjell som spring fram i landskapet
  • springe i auga
    vere lett å leggje merke til
    • sanninga sprang i auga på meg;
    • det første som spring i auga, er det store arealet som er teke i bruk
  • springe i lufta
  • springe skoa av seg
    forhaste eller skunde seg
  • springe ut av
    ha grunnlaget sitt i
    • terrorisme spring ut av politiske konfliktar
Artikkelside

sym-

prefiks

Opphav

variant av syn-, brukt framfor b, f, m og p

Tyding og bruk

med-, sam-, saman-;
Artikkelside