Gå til hovedinnhold
Tilgjengelighet
ordbøkene.no, Bokmålsordboka og Nynorskordboka

Avansert søk

Enkelt søk
Om avansert søk
111 treff

Bokmålsordboka 84 oppslagsord

måned

substantiv hankjønn

Opphav

norrønt mánaðr; av måne , opprinnelig ‘tiden fra nymåne til nymåne’

Betydning og bruk

  1. i astronomi: tid som månen bruker på en runde rundt jorda (fra nymåne til nymåne)
  2. hver av de tolv delene av et år, tidsrom på ca. 30 dager;
    forkortet md.
    Eksempel
    • april måned;
    • midt i måneden;
    • måneden ut;
    • i neste måned;
    • bli oppsagt med tre måneders varsel;
    • husleien er 12 000 kr måneden;
    • få lønn hver måned;
    • hun er gravid i sjette måned
  3. brukt i datering;
    forkortet d.m.
    Eksempel
    • den 23. denne måned

Faste uttrykk

  • hvit måned
    måned uten alkoholbruk
Artikkelside

stipulering

substantiv hunkjønn eller hankjønn

Betydning og bruk

det å stipulere
Eksempel
  • stipulering av forbruket av strøm neste måned
Artikkelside

ferdigstillelse

substantiv hankjønn

ferdigstilling

substantiv hankjønn eller hunkjønn

Betydning og bruk

Eksempel
  • det blir byggestart neste måned og ferdigstillelse om tre år
Artikkelside

utbetaling

substantiv hunkjønn eller hankjønn

Betydning og bruk

  1. det å utbetale
    Eksempel
    • utbetaling av pensjon
  2. sum som utbetales
    Eksempel
    • utbetalingene kom hver måned
Artikkelside

hvit, kvit

adjektiv

Opphav

norrønt hvítr

Betydning og bruk

  1. med samme farge som nyfallen snø (et fargeinntrykk som kommer fram når nesten alt lyset blir kastet tilbake)
    Eksempel
    • hvit skjorte;
    • blendende hvitt tøy;
    • det hvite papiret;
    • smile med hvite tenner;
    • servere fiskeboller i hvit saus;
    • han ble helt hvit i håret på noen få måneder
  2. om person eller folkegruppe: som har medfødt lys hudfarge;
    Eksempel
    • hvite kvinner fra Europa;
    • den hvite befolkningen i Sør-Afrika
    • brukt som substantiv:
      • det økonomiske gapet mellom hvite og svarte i USA
  3. om person: med unormalt lys hudfarge, for eksempel på grunn av sinnsbevegelse eller anstrengelse
    Eksempel
    • være hvit i ansiktet av sinne;
    • holde så hardt at knokene blir hvite
  4. om penger: tjent på lovlig vis;
    til forskjell fra svart (2, 9)
    Eksempel
    • hvitt arbeid;
    • svarte og hvite penger;
    • legge til rette for hvit betaling
    • brukt som adverb:
      • betale hvitt;
      • forbrukerne bør kjøpe varer og tjenester hvitt
  5. brukt som substantiv: sjakkspiller med hvite brikker
    Eksempel
    • hvit flytter kongen;
    • hvits første trekk
  6. om eldre forhold, brukt som substantiv: antirevolusjonær, antikommunistisk (etter den hvite liljen på våpenskjoldet til den franske fyrstefamilien Bourbon)
    Eksempel
    • kampen mellom de røde og de hvite

Faste uttrykk

  • det hvite i øynene
    den hvite senehinnen
    • hun var så rasende at vi bare så det hvite i øynene på henne
  • gå hvit
    om sjø eller bølger: ha skumtopper
    • sjøen går hvit
  • heise det hvite flagget
    overgi seg
  • hvit brud
    brud kledd i hvitt
    • hun skal stå hvit brud til sommeren
  • hvit elefant
    noe dyrt og unyttig
  • hvit fisk
    fisk som er hvit i kjøttet, for eksempel torsk og sei
  • hvit jul
    jul med snø
  • hvit løgn
    løgn for å spare andre for en ubehagelig sannhet;
    nødløgn
  • hvit magi
    hekseri og trolldom som ikke skader andre
  • hvit måned
    måned uten alkoholbruk
  • hvit slavehandel
    handel med personer med lys hudfarge, særlig kvinner, som selges som billig arbeidskraft eller til prostitusjon
  • hvit som et laken
    svært blek
    • hun var hvit som et laken i ansiktet
  • hvitt brød
  • hvitt flagg
  • hvitt gull
    legering av gull, kopper, sink og nikkel som er mye brukt i smykker
  • hvitt kjøtt
    kjøtt fra fjærkre, særlig kylling og kalkun
    • forbruket av hvitt kjøtt har steget kraftig
  • på det hvite lerretet
    på filmduken, ved filmen
  • skyte en hvit pinn etter
    oppgi som tapt;
    gi opp håpet om
Artikkelside

ultimo

adverb

Opphav

fra latin, av ultimus ‘sist’

Betydning og bruk

  1. i siste tredel av en måned;
    jamfør medio og primo (3
    Eksempel
    • brevet ble sendt ultimo mai
  2. om forfallsdag for verdipapirer: siste hverdag i måneden;
Artikkelside

teknisk

adjektiv

Opphav

gjennom fransk og tysk; fra latin; jamfør teknikk

Betydning og bruk

  1. som gjelder teknikk (1);
    som gjelder metodikk som gjør at noe lages, utføres eller at noe virker
    Eksempel
    • det var en teknisk feil i det elektriske anlegget;
    • tekniske hjelpemidler kan lette hverdagen
  2. som har med teknikk (2) eller innøvde praktiske ferdigheter å gjøre
    Eksempel
    • det var en dårlig teknisk framførelse;
    • en utrolig teknisk pianist;
    • denne øvelsen i friidrett er svært teknisk
  3. som gjelder formelle krav eller forutsetninger;
    praktisk
    Eksempel
    • det var teknisk umulig å komme fram i tide;
    • teknisk sett kan du først begynne i jobben neste måned;
    • det er teknisk korrekt at du kan bruke alle pengene, men det betyr ikke at du burde gjøre det

Faste uttrykk

  • teknisk knockout
    det at en bokser dømmes ute av stand til å fortsette kampen
Artikkelside

skyte fram

Betydning og bruk

Se: skyte
  1. skyve framover i tid;
    Eksempel
    • de vil skyte fram avgjørelsen til neste måned
  2. strekke fram (kroppsdel)
    Eksempel
    • skyte fram brystet
  3. vokse fram;
    gro
    Eksempel
    • nye skudd skyter fram
Artikkelside

sotmåned

substantiv hankjønn

Betydning og bruk

siste måned før jul
Artikkelside

månedsvis

adjektiv

Betydning og bruk

  1. som hender hver måned
    Eksempel
    • månedsvise rater
  2. brukt som substantiv: mange måneder
    Eksempel
    • være syk i månedsvis;
    • månedsvis med etterforskning;
    • jeg har ikke jobbet på månedsvis
Artikkelside

Nynorskordboka 27 oppslagsord

måne

substantiv hankjønn

Opphav

norrønt máni

Tyding og bruk

  1. himmellekam som går i bane omkring ein planet;
    Døme
    • jorda har éin måne, mens Jupiter har tretten
  2. måne (1) som går omkring jorda, og som er meir eller mindre synleg på himmelen
    Døme
    • månen er i ne;
    • veksande måne;
    • månen står opp om kvelden
  3. noko som minner om månen, særleg skalla flekk på hovudet
    Døme
    • han har fått måne

Faste uttrykk

  • mannen i månen
    menneskeliknande figur som ein synest ein kan sjå på måneoverflata
  • sjå ut som ein har dotte ned frå månen
    sjå svært forundra ut
  • teikn i sol og måne
    teikn som tyder på at noko kjem til å hende
Artikkelside

mild

adjektiv

Opphav

norrønt mildr

Tyding og bruk

  1. som ikkje er skarp eller sterk i smak, lukt eller oppleving;
    behageleg;
    Døme
    • suppa er mild og rund i smaken;
    • ei såpe med mild lukt;
    • eit mildt vaskemiddel;
    • eit mildt lys
  2. med moderat kraft eller intensitet;
    Døme
    • symptoma var milde;
    • tablettane gjev berre milde biverknader
    • brukt som adverb
      • dette var overraskande, for å seie det mildt;
      • du ser mildt sagt trøytt ut
  3. godlynt, venleg, varsam
    Døme
    • vere mild i blikket;
    • han snakka med mild stemme
  4. skånsam, overberande, ikkje streng
    Døme
    • ein mild dom;
    • ho styrte med mild, men bestemt hand
  5. om vêr, klima: som ikkje er kaldt, men heller ikkje særleg varmt
    Døme
    • mildt vêr;
    • ein mild vind
  6. brukt i utrop
    Døme
    • du milde himmel!
    • milde moses!
    • milde måne!
  7. gjevmild, rundhanda, raus (2, 1)
    Døme
    • donasjon frå ei mild stifting

Faste uttrykk

  • milde gåver
    rause gåver (til velgjerdsføremål)
    • vere avhengig av milde gåver frå private
Artikkelside

sol 1

substantiv hokjønn

Opphav

norrønt sól; samanheng med latin sol

Tyding og bruk

  1. lys- og energigjevande stjerne som jorda og dei andre planetane i solsystemet vårt krinsar om, og som er føresetnaden for alt liv på jorda
    Døme
    • jorda går i bane rundt sola
  2. i bunden form eintal: sola (1 slik ho blir opplevd frå jorda, med fast regelbunden gang over himmelkvelven
    Døme
    • sola står opp i aust og går ned i vest;
    • sola stod høgt på himmelen;
    • sola gjekk ned i havet;
    • vi såg ikkje sola i heile ferien
  3. sentral stjerne i eit solsystem, som planetar og andre himmellekamar krinsar om
    Døme
    • mylderet av soler i Mjølkevegen
  4. stråling frå sola (1;
    Døme
    • det er sol og varme;
    • ein vakker morgon med sol;
    • liggje rett ut i sola;
    • få sola i auga
  5. lysande punkt
    Døme
    • få seg ein smell så ein ser både sol og måne
  6. svært vakker eller god person;
    noko eller nokon som gjev lykke
    Døme
    • ho var ei sol;
    • du er sola mi

Faste uttrykk

  • blid som ei sol
    strålande blid
  • ein plass i sola
    særs gode ytre vilkår;
    framståande plass
  • etter regn kjem sol
    etter sorg kjem glede
  • forsvinne som dogg for sola
    bli sporlaust borte
  • ikkje la sola gå ned over vreiden sin
    vere snar å gløyme og tilgje
  • ikkje noko nytt under sola
    ikkje noko nytt;
    inga endring
  • med sola
    medsols
    • snu seg med sola
  • mot sola
  • når ein snakkar om sola, så skin ho
    sagt når ein nyss omtalt person eller ting dukkar opp
  • skifte sol og vind
    ta rettferdige omsyn til begge sider
  • ta sol
    sole seg i eit solarium (1)
Artikkelside

selen

substantiv inkjekjønn

Opphav

nylaging av gresk selene ‘måne’

Tyding og bruk

gråleg, ikkje-metallisk grunnstoff (1) med atomnummer 34;
kjemisk symbol Se
Artikkelside

teikn

substantiv inkjekjønn

Opphav

norrønt teikn eller tákn

Tyding og bruk

  1. merke brukt til identifisering
    Døme
    • gjere teikn til nokon;
    • ikkje vise teikn til anger;
    • det er ikkje teikn til snø enno;
    • dugnaden er eit teikn på god naboskap
  2. symbol for eit tydingsinnhald, særleg om del av alfabet eller skriftsystem
  3. Døme
    • eit godt teikn;
    • teikn i i tida;
    • teikn og under

Faste uttrykk

  • teikn i sol og måne
    teikn som tyder på at noko kjem til å hende
Artikkelside

månad

substantiv hankjønn

Opphav

norrønt mánaðr; av måne , opphavleg ‘tida frå nymåne til nymåne’

Tyding og bruk

  1. i astronomi: tid som månen bruker på ein runde rundt jorda (frå nymåne til nymåne)
  2. kvar av dei tolv delane av eit år, tidsrom på om lag 30 dagar;
    forkorta md.
    Døme
    • april månad;
    • bladet kjem to gonger i månaden;
    • tidlegare i månaden;
    • månaden ut;
    • ein månads tid;
    • husleiga er 12 000 kr månaden;
    • bli oppsagd med tre månaders varsel;
    • vere gravid i femte månaden
  3. brukt i datering;
    forkorta d.m.
    Døme
    • den 23. denne månaden

Faste uttrykk

  • kvit månad
    månad utan alkoholbruk
Artikkelside

minke

minka

verb

Opphav

norrønt minka

Tyding og bruk

  1. bli mindre;
    gå nedover;
    skrumpe inn
    Døme
    • folketalet minka;
    • det minkar i vassmagasina
    • brukt som adjektiv:
      • eit minkande folketal
  2. gjere mindre;
    minske, redusere
    Døme
    • minke utgiftene

Faste uttrykk

  • minkande måne
Artikkelside

falle

falla

verb

Opphav

norrønt falla

Tyding og bruk

  1. kome eller vere i rørsle nedetter
    Døme
    • lauvet fell;
    • tårene fall;
    • la ankeret falle;
    • håret fell av
  2. dette over ende;
    Døme
    • falle over ende;
    • falle på kne;
    • falle og slå seg;
    • falle i knas
  3. bli oppheva;
    bli oppgjeven
    Døme
    • ordninga fell bort;
    • la gamle prinsipp falle bort
  4. bli erobra, overvunnen, styrta eller vraka;
    li nederlag
    Døme
    • byen fall;
    • regjeringa fall;
    • framlegget fall mot fire stemmer
  5. Døme
    • falle i krigen
  6. gå ned;
    Døme
    • temperaturen fell;
    • prisane har falle det siste året;
    • fallande kurve
  7. treffe;
    kome
    Døme
    • vinden fell sørleg;
    • saka fell inn under § 5;
    • 17. mai fell på ein måndag;
    • ansvaret fell på meg;
    • falle i klørne på nokon;
    • falle i unåde;
    • falle i tankar;
    • falle i auga;
    • natta fell på;
    • det fall ro over han;
    • det fall mange lovord om jubilanten;
    • dommen fell neste veke
  8. forme seg;
    Døme
    • skaftet fell godt i handa;
    • kjolen fell fint;
    • falle i smak
  9. verke, vere eller bli
    Døme
    • arbeidet fell lett for henne;
    • det fell naturleg å ta opp saka no;
    • tida fall lang

Faste uttrykk

  • fallande måne
    måne i ne
  • falle av
    bli liggjande etter;
    dabbe av, til dømes i eit løp
  • falle for
    bli svært interessert i;
    forelske seg i
  • falle frå
    • døy
    • forlate, svikte;
      slutte
  • falle gjennom
    ikkje kunne hevde seg;
    mislykkast
  • falle i fisk
    mislykkast
  • falle i god jord
    bli godt motteken, verke godt
  • falle i synd
    gjere noko umoralsk;
    synde
  • falle mellom to stolar
    passe til verken det eine eller det andre
  • falle nokon i ryggen
    gå til åtak på nokon bakfrå;
    svike
  • falle nokon inn
    kome nokon i tankane
  • falle på steingrunn
    vere utan verknad;
    ikkje finne grobotn
    • bodskapen fall på steingrunn
  • falle til jorda
    bli utan verknad;
    mislykkast
  • falle ut
    forsvinne
    • eit ord har falle ut av teksten;
    • tanna fall ut
  • som det fell seg
    etter som det høver eller treffer seg
  • stå og falle med
    vere heilt avhengig av
Artikkelside

austanfor, austafor

preposisjon

Tyding og bruk

  1. på austsida av
    Døme
    • austanfor Akerselva
  2. brukt som adverb: på ein stad lenger aust
    Døme
    • i fjella austanfor

Faste uttrykk

  • austanfor sol og vestanfor måne
    på ein mystisk stad langt borte
Artikkelside

trillande

adverb

Opphav

av trill

Tyding og bruk

Døme
  • ein trillande rund måne
Artikkelside