Gå til hovudinnhald
Tilgjenge
ordbøkene.no, Bokmålsordboka og Nynorskordboka

Avansert søk

Vanleg søk
Søkjehjelp
66 treff

Bokmålsordboka 31 oppslagsord

lystig

adjektiv

Opphav

av lavtysk lustich; jamfør lyst

Betydning og bruk

munter, livlig, festlig
Eksempel
  • en lystig fyr;
  • være i lystig lag
  • brukt som adverb
    • det brenner lystig på peisen
Artikkelside

more 1

verb

Opphav

av moro (1

Betydning og bruk

vekke lystig stemning hos;
muntre, oppmuntre, underholde, glede
Eksempel
  • filmen så ut til å more barna

Faste uttrykk

  • more seg
    • oppleve eller gjøre noe som gjør en i godt humør
      • more seg over noe;
      • more seg kongelig;
      • det morer meg;
      • gå ut på byen for å more seg
    • holde på med noe fordi det er morsomt eller interessant
      • more seg med noe;
      • det morer meg
Artikkelside

lever

substantiv hunkjønn eller hankjønn

Opphav

norrønt lifr

Betydning og bruk

stor kjertel som skiller ut galle (1, 1)
Eksempel
  • ha småsei og lever til middag;
  • leveren bryter ned alkohol

Faste uttrykk

  • frisk på levra
    uredd, kvikk, lystig
  • snakke rett fra levra
    si rett ut det en mener
    • hun snakker alltid rett fra levra
Artikkelside

laks

substantiv hankjønn

Opphav

norrønt lax

Betydning og bruk

  1. stor laksefisk med sølvblank kropp;
    Salmo salar
    Eksempel
    • laksens vandringer;
    • eksport av oppdrettet laks
  2. laks (1) brukt som mat
    Eksempel
    • bakt laks med agurksalat

Faste uttrykk

  • en glad laks
    en lystig og lettlivet person
Artikkelside

lag

substantiv intetkjønn

Opphav

norrønt lag; beslektet med legge

Betydning og bruk

  1. masse som ligger utover, oppå eller mellom noe;
    dekke, belegg
    Eksempel
    • et tynt lag maling;
    • et lag med krem;
    • være dekket av et lag med støv
  2. hver av flere flate enheter som ligger ovenpå eller utenpå hverandre;
    sjikt
    Eksempel
    • en bløtkake med tre lag;
    • stable materialer i flere lag;
    • ha flere lag med klær
  3. sosial gruppe i et samfunn;
    Eksempel
    • gutter fra lavere sosiale lag;
    • møte mennesker fra alle lag i samfunnet
  4. krets av mennesker i et område som hører sammen
  5. sosialt samvær;
    sammenkomst, fest, selskap
    Eksempel
    • være i lystig lag;
    • takk for laget!
    • hun holdt et skikkelig lag på 50-årsdagen sin
  6. gruppe som arbeider sammen;
    organisasjon, forening, klubb
  7. gruppe som deltar i konkurranser som en enhet
    Eksempel
    • det beste laget vant
  8. måte å behandle noen på;
    (god) måte å gjøre noe på;
    Eksempel
    • ha godt lag med barn;
    • forfatteren har et eget lag med miljøskildringer
  9. med preposisjonen i og adjektiv i superlativ: i litt for høy grad av det som adjektivet nevner
    Eksempel
    • i meste laget;
    • i minste laget;
    • foredraget var i lengste laget;
    • de ankom i seneste laget;
    • straffen er i strengeste laget
  10. iboende egenskap;
    væremåte, vesen
  11. Eksempel
    • være i godt lag

Faste uttrykk

  • de brede lag
    den store mengden av folk;
    massene;
    folk flest
    • i de brede lag av befolkningen
  • det glatte lag
    sterk kritikk;
    utskjelling
    • ledelsen får det glatte lag i rapporten;
    • treneren gav spillerne det glatte lag etter det enorme tapet
  • gjøre noen til lags
    føye seg etter noen;
    gjøre noen tilfreds
  • ha et ord med i laget
    være med og bestemme
  • holde noe ved lag
    sørge for at noe er uendret eller i stand
    • holde aktiviteten ved lag
  • midt i laget
    middels
  • skille lag
    gå fra hverandre
  • spille på lag
    samarbeide
  • stå ved lag
    holde seg uendret;
    vare ved;
    gjelde
    • tilbudet står ved lag
  • ute av lage
    ikke som vanlig;
    i ulage
    • kroppen er litt ute av lage
Artikkelside

glemme 2, glømme 2

verb

Opphav

norrønt gleyma, av glaumr ‘overstadig glede’, opprinnelig ‘være overstadig lystig (og derfor forsømme)'

Betydning og bruk

  1. ikke huske;
    tape av minne
    Eksempel
    • jeg har glemt hva han heter;
    • glemme tid og sted;
    • glemme morsmålet sitt;
    • jeg glemmer det aldri;
    • har du glemt meg?
    • det skal jeg aldri glemme deg for
  2. legge igjen ved et uhell
    Eksempel
    • glemme boka hjemme;
    • jeg glemte lommeboka på butikken
  3. ikke gjøre;
    forsømme, unnlate
    Eksempel
    • glemme pliktene sine;
    • glemme å slokke lyset
  4. ikke bry seg om eller ta hensyn til;
    ikke tenke på
    Eksempel
    • glemme gammel urett;
    • glem det!
    • det kan du bare glemme;
    • du glemmer hvem du snakker med

Faste uttrykk

  • glemme seg
    gjøre noe uten å tenke seg om
  • glemme seg selv
    gjøre noe uten å tenke på egen fordel;
    være uselvisk
Artikkelside

glad 2

adjektiv

Opphav

norrønt glaðr ‘skinnende blank, lys, vennlig, glad’

Betydning og bruk

  1. fylt av glede;
    munter, tilfreds, lykkelig
    Eksempel
    • glade barnestemmer;
    • være glad og fornøyd;
    • bli glad for noe;
    • gjøre noen glad;
    • ikke få en glad dag mer
  2. som kvikker opp
    Eksempel
    • huset er pusset opp i glade farger

Faste uttrykk

  • det glade vanvidd
    noe som er fullstendig ufornuftig
  • en glad laks
    en lystig og lettlivet person
  • leve herrens glade dager
    være sorgløst opptatt med fest og moro
  • være glad i
    sette pris på, holde av
    • de var glad i hverandre
  • være glad til
    være tilfreds med at det ikke gikk enda verre
Artikkelside

en glad laks

Betydning og bruk

en lystig og lettlivet person;
Sjå: glad, laks
Artikkelside

frisk på levra

Betydning og bruk

uredd, kvikk, lystig;
Sjå: lever
Artikkelside

trudelutt

substantiv hankjønn

Opphav

lydord

Betydning og bruk

enkel og lystig melodi(stubb)
Eksempel
  • han tok gjerne en trudelutt på trekkspillet
Artikkelside

Nynorskordboka 35 oppslagsord

lystig

adjektiv

Opphav

av lågtysk lustich; jamfør lyst

Tyding og bruk

munter, livleg, festleg
Døme
  • ein lystig kar;
  • vere i lystig lag
  • brukt som adverb
    • det brann lystig på peisen
Artikkelside

more 1

mora

verb

Opphav

av moro (1

Tyding og bruk

vekkje lystig stemning hos;
muntre, glede
Døme
  • filmen såg ut til å more barna

Faste uttrykk

  • more seg
    • oppleve eller gjere noko som gjer ein i godt humør
      • more seg over noko;
      • more seg godt;
      • more seg kongeleg;
      • gå ut på byen og more seg
    • halde på med noko som tidtrøyte eller fordi det er interessant
      • more seg med noko
Artikkelside

lever

substantiv hokjønn

Opphav

norrønt lifr

Tyding og bruk

stor kjertel som skil ut gall (1, 1)
Døme
  • ha småsei og lever til middag;
  • levra bryt ned alkohol

Faste uttrykk

  • frisk på levra
    kvik, opplagd, lystig
  • snakke rett frå levra
    seie rett ut det ein meiner
    • ho snakkar alltid rett frå levra
Artikkelside

leist, lest 3

substantiv hankjønn

Opphav

norrønt leistr

Tyding og bruk

  1. fot i strømpe
  3. modell på skap som ein menneskefot til å lage sko etter eller til å setje i sko for at dei skal halde fasongen

Faste uttrykk

  • bli ved sin leist
    halde seg til det ein kan
  • på leistane
    i godlag, laussleppt, lystig
  • skjere alle over same leist
    døme eller behandle alle likt og unyansert
Artikkelside

gløyme 2

gløyma

verb

Opphav

norrønt gleyma av glaumr ‘overstadig glede’, opphavleg ‘vere overstadig lystig (og derfor forsøme)

Tyding og bruk

  1. ikkje hugse;
    la gå or minnet
    Døme
    • eg har gløymt korleis eg gjer det;
    • henne gløymer eg aldri;
    • dei hadde gløymt kva dei krangla om
  2. leggje att ved eit uhell
    Døme
    • gløyme paraplyen på bussen;
    • eg gløymde att matpakka heime
  3. ikkje gjere;
    forsøme, unnlate
    Døme
    • gløyme å sløkkje lyset;
    • gløyme pliktene sine
  4. ikkje bry seg om eller ta omsyn til;
    ikkje tenkje på
    Døme
    • gløyme gammal fiendskap;
    • gløym det!
    • vi har lett for å gløyme dei eldre;
    • kjenne seg gløymd av samfunnet

Faste uttrykk

  • gløyme seg
    gjere noko utan å tenkje seg om
  • gløyme seg sjølv
    gjere noko utan å tenkje på eigen fordel;
    vere usjølvisk
Artikkelside

trudelutt

substantiv hankjønn

Tyding og bruk

enkel og lystig melodi
Døme
  • ta ein trudelutt på trekkspelet
Artikkelside

trall

substantiv hankjønn

Opphav

av tralle (2

Tyding og bruk

kort melodi eller del av ein melodi som ein trallar
Døme
  • setje i med ein lystig trall
Artikkelside

frisk på levra

Tyding og bruk

kvik, opplagd, lystig;
Sjå: lever
Artikkelside

på leistane

Tyding og bruk

i godlag, laussleppt, lystig;
Sjå: leist
Artikkelside

lystigheit

substantiv hokjønn

Tyding og bruk

det å vere lystig;
lystig aktivitet;
Døme
  • dei hadde mykje lystigheit i lag
Artikkelside
Side 1 av 4