Avansert søk

46 treff

Bokmålsordboka 12 oppslagsord

lynne

substantiv intetkjønn

Opphav

norrønt lyndi; av lund

Betydning og bruk

grunnpreg i følelseslivet;
karakteristisk måte å være og reagere på;
Eksempel
  • han har et vanskelig lynne;
  • norsk lynne;
  • hun er i godt lynne

natur

substantiv hankjønn

Opphav

av latin natura ‘fødsel’; jamfør norrønt náttúra

Betydning og bruk

  1. landskap som ikke er skapt av mennesker, som har et plante- og dyreliv, og som kan beskrives med hensyn til topografi, klima og lignende;
    i motsetning til byer, parker, gårder og lignende
    Eksempel
    • ren og uberørt natur;
    • Norges natur;
    • komme seg ut i naturen;
    • ta vare på naturen
  2. den sanselige eller materielle verden som helhet, den ytre virkelighet;
    i motsetning til den åndelige eller indre verden
    Eksempel
    • naturens lover
  3. noe opprinnelig, ubearbeidet, lite utviklet av mennesker;
    motsatt kultur
    Eksempel
    • tilbake til naturen;
    • kamp mellom natur og kultur
  4. medfødt eller opprinnelig knippe egenskaper ved en gruppe, en person, en ting eller et fenomen;
    vesen, egenart, drift (3);
    Eksempel
    • menneskets natur
  5. karakteristisk måte å være på hos et levende vesen, ofte med individuelle forskjeller i en gruppe;
    legning, sinnelag, temperament, gemytt, lynne
    Eksempel
    • være engstelig av natur

Faste uttrykk

  • ligge i sakens natur
    være gitt av naturlige forhold
    • det ligger i sakens natur at frivillig arbeid ikke er noe vi kan pålegge folk
  • tre av på naturens vegne
    trekke seg tilbake for å gå på do

strilynt, stridlynt

adjektiv

Betydning og bruk

som ikke vil gi seg;
som har et stritt lynne

noenlunde

adverb

Opphav

jamfør norrønt lund ‘måte, lynne, sinnelag’

Betydning og bruk

  1. til en viss grad;
    forholdsvis
    Eksempel
    • de har noenlunde god økonomi;
    • motoren er noenlunde intakt
  2. ikke så verst;
    ganske bra
    Eksempel
    • hvordan gikk det? Jo takk, sånn noenlunde
  3. omtrent, cirka
    Eksempel
    • budsjettet blir noenlunde det samme som i fjor

temperament

substantiv intetkjønn

Uttale

temperamanˊg

Opphav

fra latin ‘blanding’, etter forestillingen om at sinnstilstanden ble bestemt av blandingsforholdet mellom kroppsvæskene

Betydning og bruk

  1. grunnpreg i følelseslivet til et individ, karakteristisk måte å være og reagere på, lynne
  2. det å være livlig eller oppfarende
    Eksempel
    • ha temperament

ingenlunde

adverb

Opphav

jamfør norrønt lund ‘måte, lynne, sinnelag’; av ingen

Betydning og bruk

slett ikke
Eksempel
  • han er ingenlunde noen nybegynner

karakter

substantiv hankjønn

Opphav

gjennom fransk; fra gresk kharakter, av kharassein ‘risse inn’

Betydning og bruk

  1. kjennetegn, særpreg
    Eksempel
    • debatten fikk karakter av munnhoggeri;
    • øverst skifter dalføret karakter
  2. psykisk egenskap;
    Eksempel
    • ha en sterk karakter
  3. person eller figur i film, teaterstykke eller roman;
    Eksempel
    • i romanen opptrer bare helstøpte karakterer;
    • karakterene i filmen føles så ekte
  4. mål på skoleprestasjoner
    Eksempel
    • gi karakterer;
    • få gode karakterer til eksamen

gemytt

substantiv intetkjønn

Opphav

fra tysk; beslektet med mot (1

Betydning og bruk

Eksempel
  • ha et vanskelig gemytt;
  • dempe gemyttene

-lynt

adjektiv

Opphav

norrønt lyndr

Betydning og bruk

med slikt lynne som førsteleddet angir;
i ord som frilynt, godlynt og lettlynt

tunglynt

adjektiv

Opphav

av lynne

Betydning og bruk

Nynorskordboka 34 oppslagsord

lynne 2

lynna

verb

Opphav

kanskje same opphav som linne (2

Tyding og bruk

gjere mjuk
Døme
  • lynne ljåen

lynne 1, lynde

substantiv inkjekjønn

Opphav

norrønt lyndi; av lund (2

Tyding og bruk

grunnpreg i kjenslelivet;
karakteristisk måte å vere og reagere på;
Døme
  • dei er like i lynne;
  • norsk lynne;
  • få folk i godt lynne

tung

adjektiv

Opphav

norrønt þungr

Tyding og bruk

  1. som har (etter måten) høg vekt; motsett lett (1)
    Døme
    • baktung;
    • framtung;
    • vere tung som bly;
    • ei tung bør;
    • pakken er for tung å bere;
    • stein er tyngre enn vatn;
    • eg er (den) tyngst(e) av oss;
    • kor tung er du?
    • tunge metall;
    • tungt artilleri, skyts;
    • eit tungt lyft;
    • bere tungt;
    • vere tungt lasta;
    • båten ligg tungt i sjøen;
    • gå med tunge steg
  2. Døme
    • tunge fjell heng over garden;
    • tunge skyer;
    • tunge oljartjukke, seige;
    • tung staving, taktdelmed sterkt trykk;
    • tung svevn, russterk, fast;
    • sove tungt
  3. tyngjande, trykkjande
    Døme
    • tung luft;
    • tungt vêr;
    • tunge skattar;
    • tungt ansvar;
    • ansvaret kviler tungt på han;
    • nederlaget fell dei tungt for brystet;
    • kjenne seg så tung for brystetkjenne eit trykk, vere tungpusta
  4. Døme
    • vere tung i kroppen, i hovudet
  5. treg (til å fungere), sein, hard, vanskeleg
    Døme
    • rifla er tung på avtrekkjaren;
    • båten er tung å ro;
    • maskinen, arbeidet går tungt;
    • puste tungt;
    • tungt føre;
    • banen er tung etter regnet;
    • tungt språk, tung stilomstendeleg, innfløkt, lite ledug og munnleg;
    • tung musikksein og vanskeleg;
    • tung kost, mattungmeltande;
    • tungt fordøyeleg mat, stoff;
    • ha tungt for å lære, skjøne;
    • vere tung i oppfatninga;
    • vere tung å få til å gjere noko;
    • han er så tung å be
  6. Døme
    • tungt arbeid;
    • tunge tak;
    • ein tung bakke;
    • slite tungt;
    • det er tungt å vedgå feil;
    • tung lagnad, saknad, sorg;
    • fem tunge krigsår
  7. Døme
    • hugtung;
    • sorgtung;
    • han er tung å vere saman med;
    • tung til sinns, til motes, i hugen;
    • eit tungt lynne;
    • gjere noko med tungt hjarte;
    • gå med tunge tankar;
    • ha tunge stunder;
    • ikkje ta det så tungt!
    • sjå tungt på ein;
    • ei tung tidend

Faste uttrykk

  • ha tungt for
    vere sein til å lære eller arbeide
    • guten har tungt for det;
    • ha tungt for å lære
  • sitje tungt i det
    ha det stridt (økonomisk)
  • tung i sessen
    utan tiltakslyst;
    sein i vendinga;
    treg
  • tung sjø
    store, kraftige bølgjer
    • båten stampa i tung sjø
  • tungt narkotikum
    kraftig, narkotisk stoff
  • tungt stoff
    • innhald, stoff som er vanskelegå forstå
    • sterkt narkotikum

skifte 2

skifta

verb

Opphav

norrønt skipta

Tyding og bruk

  1. ta i staden for noko anna;
    Døme
    • skifte bustad;
    • andletet skiftar farge;
    • han skifta skjorte
  2. kle seg om
    Døme
    • eg må heim og skifte først
  3. flytte (jernbanevogner)
    Døme
    • toget gjer eit opphald medan ein skiftar
  4. gje kvarandre gjensidig;
    Døme
    • skifte vondord;
    • skifte augekast
  5. dele, fordele
    Døme
    • skifte ein eit bu
  6. endre seg, veksle
    Døme
    • vêret skifta alt i eitt
    • brukt som adjektiv:
      • skiftande bris;
      • eit skiftande landskap

Faste uttrykk

  • skifte beite
    gå over i anna verksemd;
    ta til med noko nytt
  • skifte ham
    • få ny ham (1)
    • heilt skifte utsjånad eller lynne
      • bygdesenteret har skifta ham
  • skifte på
    byte på (å gjere noko)
  • skifte roret
    leggje roret over til den motsett side
  • skifte sol og vind
    ta rettferdige omsyn til begge sider
  • skifte ut
    byte ut, fornye

sinn 1

substantiv inkjekjønn

Opphav

frå lågtysk

Tyding og bruk

  1. (det indre i mennesket som stad for) tankar og kjensler;
    Døme
    • få ro i sinnet;
    • vere lett, tung til sinnsi godt, dårleg humør;
    • vere sjuk på sinnetvere sinnssjuk
  2. Døme
    • ha eit kjenslevart sinn

Faste uttrykk

  • i sinn og skinn
    både åndeleg og fysisk; heilt igjennom

natur

substantiv hankjønn

Opphav

av latin natura ‘fødsel’; jamfør norrønt náttúra

Tyding og bruk

  1. landskap som ikkje er skapt av menneske, som har eit plante- og dyreliv, og som kan skildrast ut frå topografi, klima og liknande;
    til skilnad frå byar, parkar, gardar og liknande
    Døme
    • rein og urørt natur;
    • kome seg ut i naturen;
    • vern om naturen;
    • oppleve den storslåtte naturen
  2. den sanselege eller materielle verda som heilskap, den ytre røynda;
    til skilnad frå den åndelege eller indre verda
    Døme
    • lovene i naturen
  3. noko opphavleg, uutvikla, lite påverka av menneska; motsett kultur
    Døme
    • attende til naturen;
    • kamp mellom natur og kultur
  4. medfødd eller opphavleg knippe eigenskapar ved ei gruppe, ein person, ein ting eller eit fenomen;
    vesen, eigenart, grunnhått, drift (3);
    Døme
    • høna er frå naturen si side aktiv
  5. karakteristisk måte å te seg på hos eit levande vesen, typisk med individuelle skilnader i ei gruppe;
    legning, sinnelag, temperament, gemytt, lynne
    Døme
    • av natur er eg rastlaus

Faste uttrykk

  • liggje i sakas natur
    vere gjeve av naturlege tilhøve
    • det ligg i sakas natur at frivillig arbeid ikkje er noko vi kan påleggje folk
  • tre av på naturens vegner
    trekkje seg vekk for å gå på do

ham

substantiv hankjønn

Opphav

norrønt hamr

Tyding og bruk

  1. ytre kroppsdekke på somme dyr (hud, fjør- eller hårklednad) som skifter etter årstida
    Døme
    • kaste hamen
  2. i overført tyding om menneske og institusjonar: ytre framtoning, form, utsjånad eller handlingsmåte
    Døme
    • ho står fram i heilt ny ham;
    • partiet har kasta av seg den politisk korrekte hamen
  3. Døme
    • gå i same hamen både yrkt og heilagt;
    • no er han komen i rette hamen sin

Faste uttrykk

  • i ham og hått
    både i det ytre og i lynne
  • skifte ham
    • få ny ham (1)
    • heilt skifte utsjånad eller lynne
      • bygdesenteret har skifta ham

strilynt, stridlynt, strilyndt, stridlyndt

adjektiv

Opphav

norrønt stríðlyndr

Tyding og bruk

som ikkje vil gje seg;
som har eit stritt lynne (1;

strilynne, stridlynne, strilynde, stridlynde

substantiv inkjekjønn

Tyding og bruk

det å vere strilynt;
stritt lynne (1

skifte ham

Tyding og bruk

Sjå: ham, skifte
  1. få ny ham (1)
  2. heilt skifte utsjånad eller lynne
    Døme
    • bygdesenteret har skifta ham