Gå til hovudinnhald
Tilgjenge
ordbøkene.no, Bokmålsordboka og Nynorskordboka

Avansert søk

Vanleg søk
Søkjehjelp
77 treff

Bokmålsordboka 32 oppslagsord

lut 1

substantiv hunkjønn eller hankjønn

Opphav

norrønt lútr, beslektet med latin lavare ‘vaske’; jamfør lauge

Betydning og bruk

væskeløsning av hydroksid av alkalimetall, blant annet brukt til vasking, rensing eller bløtlegging
Eksempel
  • lut reagerer basisk

Faste uttrykk

  • det skal sterk lut til skurvete hoder
    en må ta i bruk harde midler for å få bukt med en plage
  • gå for lut og kaldt vann
    få for lite stell og omsorg
    • ungene gikk for lut og kaldt vann
  • hardere/kraftigere/sterkere lut
    kraftigere virkemiddel
    • regjeringen vil bruke sterkere lut mot kriminalitet;
    • for å endre meningene må det kraftigere lut til
Artikkelside

lut 2

substantiv hankjønn

Opphav

norrønt hlutr; jamfør lodd (1, lodd (3 og lott

Betydning og bruk

  1. Eksempel
    • skjære noe i luter

Faste uttrykk

  • med lut og lunnende
    med alt som hører til eiendommen;
    med lut og lunner
    • hun fikk hele gården med lut og lunnende
  • med lut og lunner
    med alt som hører til eiendommen;
    med lut og lunnende
    • gården er solgt med lut og lunner
Artikkelside

lut 3

adjektiv

Opphav

norrønt lútr; av lute (1

Betydning og bruk

med rygg og skuldrer som heller framover;
Eksempel
  • hun er blitt svært lut
Artikkelside

lut 4, luta

adverb

Opphav

trolig av lut (1; jamfør lutdoven og lutlei

Betydning og bruk

brukt forsterkende: svært, fælt;
Eksempel
  • være lut lei
Artikkelside

lute 1

verb

Opphav

norrønt lúta, opprinnelig ‘henge slapt ned’

Betydning og bruk

være bøyd framover;
bøye seg;
Eksempel
  • lute framover;
  • lute seg ut av vinduet;
  • lute med hodet
Artikkelside

lute 2

verb

Opphav

av lut (1

Betydning og bruk

behandle med lut (1;
bløte i lut
Eksempel
  • lute torsk;
  • vi skal lute møblene

Faste uttrykk

  • lute ut
    vanne luten ut av noe som har ligget i lut
Artikkelside

hardere/kraftigere/sterkere lut

Betydning og bruk

kraftigere virkemiddel;
Se: lut
Eksempel
  • regjeringen vil bruke sterkere lut mot kriminalitet;
  • for å endre meningene må det kraftigere lut til
Artikkelside

lute ut

Betydning og bruk

vanne luten ut av noe som har ligget i lut;
Se: lute
Artikkelside

vann 1, vatn

substantiv intetkjønn

Opphav

norrønt vatn

Betydning og bruk

  1. klar, gjennomsiktig væske som er en kjemisk forbindelse mellom hydrogen og oksygen;
    slik væske i mer eller mindre uren tilstand
    Eksempel
    • rent vann;
    • bløtt, hardt vann – vann som det er oppløst lite, mye mineralsk stoff i;
    • et glass vann;
    • sitte på vann og brød – se brød;
    • vaske i flere vann;
    • gå over bekken etter vann – se bekk;
    • skvette vann på gåsa – se gås;
    • få vann på mølla – se mølle;
    • gå for lut og kaldt vann – se lut (1;
    • mye vann har rent i havet siden … – det er lenge siden …
  2. samling av vann (1, 1) i naturen
    Eksempel
    • dypt, grunt vann;
    • falle i vannet;
    • trå vannet;
    • sette båten på vannet;
    • 20 °C i vannet;
    • svømme under vannet – under overflaten
  3. mindre innsjø
    Eksempel
    • landskapet er fullt av fjorder og vann
  4. kroppsvæske som ligner vann (1, 1)

Faste uttrykk

  • bære vann i såld
    drive med noe nytteløst
  • gå i vannet
    • bade
      • det var så varmt at vi gikk i vannet flere ganger
    • falle i vannet
      • padleturen endte med at vi gikk i vannet
    • dumme seg ut;
      mislykkes
      • jeg gikk i vannet på det siste spørsmålet
  • holde hodet over vannet
    (så vidt) greie seg
  • late vannet
    tisse, urinere
  • legge inn vann
    ordne det slik at en få vann i springen innendørs;
    føre ledning for rennende vann inn i hus
    • vi har fått lagt inn vann og strøm på hytta
  • på dypt vann
    uten ordentlig greie på det en driver med eller snakker om;
    ille ute;
    som innebærer risiko;
    på tynn is
    • vi kaster oss ut på dypt vann, men noen garanti for at vi lykkes, kan vi ikke gi
  • slå kaldt vann i blodet på
    dempe begeistringen, opphisselsen eller lignende hos (noen)
  • ta seg vann over hodet
    ta på seg noe en ikke greier
  • vann i kneet
    tilstand med unormalt mye leddvann i kneleddet
Artikkelside

rund

adjektiv

Opphav

fra lavtysk; av latin rotundus, av rota ‘hjul’

Betydning og bruk

  1. med form som en sirkel, ellipse eller lignende
    Eksempel
    • en rund bordplate;
    • et rundt hull;
    • et barn med store, runde øyne
  2. med form som en kule, sylinder eller lignende
    Eksempel
    • være rund som et egg;
    • jorda er rund;
    • runde stokker
  3. Eksempel
    • en bestemor med trinne, runde armer
  4. Eksempel
    • være rund i ryggen
  5. om fisk: hel, med hode, gjeller og innmat;
    ikke sløyd
    Eksempel
    • frysing av rund fisk
  6. blid og omgjengelig;
    Eksempel
    • en rund fyr
  7. som ikke støter noen;
    som unngår problemer
    Eksempel
    • runde og ufarlige samtaler
  8. Eksempel
    • runde formuleringer;
    • runde talemåter
  9. om tall eller sum: som er delelig med 10;
    avrundet
    Eksempel
    • sende en rund sum;
    • feire runde år
  10. Eksempel
    • musikk med runde klanger og bedagelige rytmer
  11. om smak: fyldig (4)
    Eksempel
    • vinen er rund i smaken

Faste uttrykk

  • ligge rund
    ligge fullt påkledd
  • med rund hånd
    rikelig, raust
    • dele ut ros med rund hånd
  • rund i kantene
    tolerant og medgjørlig;
    romslig (2)
  • rundt regnet
    omtrent
Artikkelside

Nynorskordboka 45 oppslagsord

lut 1

substantiv hokjønn eller hankjønn

Opphav

norrønt lútr, samanheng med latin lavare; jamfør lauge

Tyding og bruk

væskeløysning av hydroksid av alkalimetall, mellom anna brukt til vasking, reinsing eller bløyting
Døme
  • lut reagerer basisk;
  • vaske kjeralda med lut

Faste uttrykk

  • det skal sterk lut til skurvete hovud
    ein må bruke harde middel for å få bukt med ei plage
  • gå for lut og kaldt vatn
    få for lite stell og omsut
    • ungane gjekk for lut og kaldt vatn
  • hardare/kraftigare/sterkare lut
    kraftigare verkemiddel
    • politiet vil bruke sterkare lut mot råkøyrarar;
    • polikaren etterlyser kraftigare lut i kampen mot fattigdom;
    • her må det hardare lut til
Artikkelside

lut 2

substantiv hankjønn

Opphav

norrønt hlutr; jamfør lodd (1, lodd (2 og lott

Tyding og bruk

  1. Døme
    • skjere noko i luter;
    • søre luten av fylket
  3. part av forteneste eller avkasting, særleg i fiske, etter arbeidsinnsats eller innskot;
    Døme
    • fiskarane fekk 8000 kr i lut;
    • fiske på lut;
    • få halv lut;
    • ha lut i noko
  4. pengeinnskot eller part i eit lutlag (1)
    Døme
    • eige ein lut i samvirkelaget
  8. Døme
    • trekkje lut

Faste uttrykk

  • med lut og lunnar
    med alt som høyrer til eigedomen;
    med lut og lunnende
    • garden er seld med lut og lunnar
  • med lut og lunnende
    alt som høyrer til ein eigedom;
    med lut og lunnar
    • ho fekk heile garden med lut og lunnende
Artikkelside

lut 3

adjektiv

Opphav

norrønt lútr; av lute (1

Tyding og bruk

med rygg og aksler som hallar framover;
Døme
  • ho er vorten så lut
Artikkelside

lut 4, luta

adverb

Opphav

truleg av lut (1; jamfør lutdoven og lutlei

Tyding og bruk

brukt forsterkande: svært, fælt;
Døme
  • vere lut lei
Artikkelside

lute 1

luta

verb

Opphav

norrønt lúta, opphavleg ‘henge slapt ned’

Tyding og bruk

vere bøygd framover;
bøye seg;
Døme
  • lute med hovudet;
  • lute seg ut av vindauget;
  • bergveggen lutte seg framover
Artikkelside

lute 2

luta

verb

Opphav

av lut (1

Tyding og bruk

behandle med lut (1;
bløyte i lut
Døme
  • lute fisk;
  • dei har luta møblane

Faste uttrykk

  • lute ut
    vatne luta ut av noko som har lege i lut
Artikkelside

lute 3, lùte

luta, lùta

verb
kløyvd infinitiv: -a

Opphav

norrønt hluta; av lott

Tyding og bruk

  1. skifte i luter (2;
    Døme
    • lute sund ein stokk
  2. Døme
    • lute bort
  3. tildømme ein lut

Faste uttrykk

  • lute seg inn
    krevje sin part av ein fangst eller liknande
  • lute ut
    dele ut i luter
Artikkelside

vatn

substantiv inkjekjønn

Opphav

norrønt vatn; samanheng med våt

Tyding og bruk

  1. klar, gjennomsynleg væske som er ei sambinding av hydrogen og oksygen
  2. vatn (1) i meir eller mindre rein tilstand
    Døme
    • reint vatn;
    • mjukt, hardt vatn – vatn som det er oppløyst lite, mykje mineralsk stoff i;
    • eit glas vatn;
    • sitje (i fengsel) på vatn og brød;
    • vaske i fleire vatn;
    • gå over bekken etter vatn – sjå bekk (1);
    • skvette vatn på gåsa – sjå gås (1);
    • få vatn på mylna, kverna – sjå mylne (1);
    • gå for lut og kaldt vatn – sjå lut (1;
    • mykje vatn har runne i havet sidan den tid – det er lenge sidan
  3. samling av vatn (2) i naturen
    Døme
    • djupt, grunt vatn;
    • falle i vatnet;
    • trø vatnet;
    • setje båt på vatnet;
    • 20 °C i vatn;
    • symje under vatnet – under vassyta
  4. mindre innsjø
    Døme
    • landskapet er fullt av sjøar og vatn
  5. kroppsvæske som liknar vatn (1)

Faste uttrykk

  • bere vatn i såld
    drive med noko nyttelaust
  • gå i vatnet
    • bade
      • det var så varmt at vi gjekk i vatnet fleire gonger
    • falle i vatnet
      • padleturen enda med at vi gjekk i vatnet
    • dumme seg ut;
      mislykkast
      • eg gjekk i vatnet på det siste spørsmålet
  • halde hovudet over vatnet
    (så vidt) greie seg
  • late vatnet
    tisse, urinere
  • leggje inn vatn
    ordne det slik at ein får vatn i springen innandørs;
    føre leidning for rennande vatn inn i hus
    • vi har fått lagt inn vatn og straum på hytta
  • på djupt vatn
    utan ordentleg greie på det ein driv med eller snakkar om;
    ille ute;
    som inneber risiko;
    på tynn is
    • vi kasta han eigenleg ut på djupt vatn utan å vite om han ville klare det
  • ta seg vatn over hovudet
    ta på seg noko ein ikkje greier
  • vatn i kneet
    tilstand med unormalt mykje leddvatn i kneleddet
Artikkelside

rund

adjektiv

Opphav

frå lågtysk; av latin rotundus, av rota ‘hjul’

Tyding og bruk

  1. med form som ein sirkel, ellipse eller liknande
    Døme
    • ei rund bordplate;
    • eit rundt hol;
    • barnet har store, runde auge
  2. med form som ei kule, ein sylinder eller liknande
    Døme
    • rund som eit egg;
    • jorda er rund;
    • runde stokkar
  3. Døme
    • han har runde armar
  4. Døme
    • vere rund i ryggen
  5. om fisk: heil, med hovud, gjeller og innmat;
    ikkje sløgd
    Døme
    • frysing av rund fisk
  6. blid og omgjengeleg;
    Døme
    • ein rund type
  7. som ikkje støyter nokon;
    som unngår problem
    Døme
    • runde og ufarlege samtalar
  8. Døme
    • runde formuleringar;
    • runde talemåtar
  9. om tal eller sum: som kan delast med 10;
    avrunda
    Døme
    • sende ein rund sum;
    • feire runde år
  10. Døme
    • eit flygel med ein syngjande, rund klang
  11. om smak: fyldig (4)
    Døme
    • vinen er rund i smaken

Faste uttrykk

  • liggje rund
    liggje fullt påkledd
  • med rund hand
    rikeleg, raust
    • dele ut gåver med rund hand
  • rund i kantane
    tolerant og medgjerleg;
    romsleg (2)
  • rundt rekna
    om lag
Artikkelside

oske

substantiv hokjønn

Opphav

norrønt aska

Tyding og bruk

  1. pulverliknande rest som blir att etter at eit organisk materiale er brent opp
    Døme
    • ta oska ut av omnen;
    • koke lut av oske
  2. fint steinpulver som blir slengt ut under vulkanutbrot
    Døme
    • vulkansk oske

Faste uttrykk

  • frå oska til elden
    frå ein vanskeleg situasjon til ein enda verre
  • kle seg i sekk og oske
    vise ytre teikn på sorg eller anger
  • leggje i oske
    brenne ned
  • reise seg frå oska
    bli bygd opp på nytt;
    reise seg opp att
    • laget har reist seg frå oska og vunne mange kampar denne sesongen
Artikkelside
Side 1 av 5