Avansert søk

22 treff

Bokmålsordboka 10 oppslagsord

lureri

substantiv intetkjønn

Opphav

av lure (1

Betydning og bruk

  1. bedragersk atferd;
    Eksempel
    • her er det noe lureri
  2. lurt påfunn;

reinhekla

adjektiv

Betydning og bruk

  1. Eksempel
    • en reinhekla kar
  2. Eksempel
    • dette er reinhekla lureri

renke

substantiv hankjønn

Opphav

fra tysk

Betydning og bruk

mest i flertall: ondsinnet knep;
lureri, intrige

Faste uttrykk

  • smi/spinne renker
    lage intriger;
    bruke (ondsinnede) list og knep
    • faren hans var en mester i å spinne renker;
    • de smir renker bak ryggen min

list 2

substantiv hankjønn eller hunkjønn

Opphav

norrønt list ‘kunst, klokskap’

Betydning og bruk

snedig handlemåte;
kløkt, lureri
Eksempel
  • bruke list

Faste uttrykk

  • med list og lempe
    med kløkt og varsomhet
    • gå fram med list og lempe

fiffel

substantiv intetkjønn

Opphav

fra svensk

Betydning og bruk

virksomhet som er ulovlig eller på grensen til å være ulovlig;
snusk, lureri
Eksempel
  • det var noe fiffel med regnskapet;
  • fiffel og bedrageri

narrespill, narrespell

substantiv intetkjønn

Betydning og bruk

  1. morsomt skuespill spilt av narrer
  2. uærlig oppførsel;
    lureri, juks
    Eksempel
    • det hele var bare et narrespill for å lure fra dem pengene

forvikling

substantiv hankjønn eller hunkjønn

Opphav

fra tysk; av for- (2 og vikle

Betydning og bruk

Eksempel
  • diplomatisk forvikling;
  • hvordan kan slike forviklinger unngås?
  • dermed er det duket for forviklinger og lureri

kokkelimonke

substantiv hankjønn

Opphav

jamfør svensk slang kuckelimuck ‘intrigespel’

Betydning og bruk

hemmelig avtalt spill;
intriger, lureri
Eksempel
  • vedtaket var et resultat av politisk kokkelimonke

lurendreieri

substantiv intetkjønn

Betydning og bruk

filureri

substantiv intetkjønn

Betydning og bruk

Nynorskordboka 12 oppslagsord

lureri

substantiv inkjekjønn

Opphav

av lure (1

Tyding og bruk

  1. bedragersk åtferd;
    Døme
    • her er det noko lureri
  2. lurt påfunn;

tuske 4

tuska

verb

Opphav

frå lågtysk; same opphav som tysk tauschen ‘byte’ og täuschen ‘svike’

Tyding og bruk

drive bytehandel (ofte med kjøpslåing og lureri);
Døme
  • tuske til seg ei klokke

list 2

substantiv hokjønn

Opphav

norrønt list ‘kunst, klokskap’

Tyding og bruk

snedig framgangsmåte;
kløkt, lureri
Døme
  • bruke list

Faste uttrykk

  • med list og lempe
    med kløkt og varsemd
    • gå fram med list og lempe

lurskap

substantiv hankjønn

Opphav

av lur (4

Tyding og bruk

det å vere lur;

lurendreieri

substantiv inkjekjønn

Tyding og bruk

løynderåd

substantiv hokjønn

Opphav

av løynd (2 og råd (1

Tyding og bruk

hemmeleg råd eller plan;
Døme
  • drive med løynderåder og lureri

fiffel

substantiv inkjekjønn

Opphav

frå svensk

Tyding og bruk

verksemd som er ulovleg eller på grensa til å vere ulovleg;
snusk, lureri
Døme
  • arbeid mot korrupsjon og fiffel

filureri

substantiv inkjekjønn

Tyding og bruk

kokkelimonke

substantiv hankjønn

Opphav

jamfør svensk slang kuckelimuck ‘intrigespel’

Tyding og bruk

hemmeleg avtalt spel;
intrigar, lureri
Døme
  • vedtaket var eit resultat av politisk kokkelimonke

narrespel

substantiv inkjekjønn

Tyding og bruk

  1. morosamt skodespel spela av narrar
  2. uærleg oppførsel;
    lureri, juks
    Døme
    • skulde ein politikar for å ha drive eit narrespel før valet