Avansert søk

7 treff

Bokmålsordboka 0 oppslagsord

Nynorskordboka 7 oppslagsord

lose 1

losa

verb

Opphav

av los (1

Tyding og bruk

  1. føre eit fartøy gjennom kystfarvatn eller til og frå hamn
  2. vise veg, føre, følgje
    Døme
    • lose nokon gjennom folkemengda

lose 2, lòse 2

losa, lòsa

verb

Opphav

norrønt losa; av los (3

Tyding og bruk

  1. kome, gå i gang;
    Døme
    • isen loste i elva;
    • lose i gråt;
    • lose i lått
  2. løyse eller setje i gang
    Døme
    • lose skot;
    • lose på beltet

los 1

substantiv hankjønn

Opphav

gjennom lågtysk lots(man) og mellomengelsk lodesman ‘vegvisar’, frå gammalengelsk lad ‘veg’; jamfør lei (1

Tyding og bruk

person som rettleier skip i hamneområde eller ukjende farvatn
Døme
  • få los om bord

los 2

substantiv hankjønn

Opphav

frå tysk ‘laus’, opphavleg kommandoord til ein hund når ein slepper han laus

Tyding og bruk

det at ein jakthund gøyr når han forfølgjer vilt
Døme
  • få los;
  • losen gjekk oppi lia

losbåt

substantiv hankjønn

Opphav

av los (1

Tyding og bruk

fartøy til å frakte losar til og frå skip i sjøen

losstasjon

substantiv hankjønn

Tyding og bruk

stad der losar er stasjonerte

grenselos

substantiv hankjønn

Tyding og bruk

person som losar folk over ei landegrense (særleg om ferdsel til Sverige under den andre verdskrigen)