Avansert søk

Enkelt søk

Bokmålsordboka 866 oppslagsord

lite 2

verb

Opphav

norrønt hlíta; opprinnelig ‘være fornøyd med, ha tiltro til’

Faste uttrykk

lite på
sette sin lit til;
stole på
det kan du lite på;
du kan lite på at jeg kommer;
henne kan du lite på;
han er ikke å lite på

Artikkelside

liten

adjektiv

Opphav

norrønt lítill, lítinn; jamfør lite (

Betydning og bruk

som ikke er stor;
som har ubetydelig størrelse;
under middels høy;
jamfør lille, mindre, minst, små og vesle
Eksempel
- et lite hus;
- få en liten porsjon;
- være liten av vekst;
- en bitte liten hund;
- genseren er for liten
svært ung;
mindreårig
Eksempel
- da hun var lita;
- hun har et lite barn;
- han er for liten til å få være med;
- stakkars liten!
- brukt som substantiv:
  underholdning for liten og stor
brukt som substantiv: baby
Eksempel
- hun skal ha en liten
som dekker et lite område
Eksempel
- bo i en liten by;
- et lite sted
om tid: kortvarig, knapp
Eksempel
- en liten stund;
- en liten pause;
- en liten time;
- ha liten tid
betydningsløs, uviktig
Eksempel
- en liten feil;
- det spiller liten rolle hva du gjør;
- vise liten interesse for noe;
- en liten nedgang;
- ha et lite håp;
- benytte seg i liten grad av eksperter
som omfatter få enheter, personer eller lignende;
fåtallig
Eksempel
- en liten gruppe

Faste uttrykk

føle/kjenne seg liten
oppfatte seg selv som ubetydelig eller hjelpeløs
hun kjente seg liten i selskap med andre;
ingen grunn til å føle seg liten lenger
gjøre seg liten
vise seg smålig;
nedverdige seg

Artikkelside

terning

substantiv hankjønn

Opphav

norrønt ten(n)ingr, trolig av lavtysk terninc; fra latin quaternio ‘firer i terningspill’

Betydning og bruk

kubisk spillebrikke med (oftest) seks like sider der hver side har mellom én til seks prikker
Eksempel
- spille med terninger;
- kaste terningene
lite, mer eller mindre kubisk stykke av noe, for eksempel av en matvare
Eksempel
- skjære kjøttet i terninger
- - buljongterning

Faste uttrykk

terningen er kastet
avgjørelsen er tatt;
jamfør loddet er kastet
trille terning
- anmelde med terningkast (2)
  hvis jeg skulle trille terning, hadde konserten fått terningkast tre
- avgjøre noe tilfeldig
  de må ha trillet terning for å komme til denne avgjørelsen

Artikkelside

tynn suppe

Betydning og bruk

noe som har dårlig kvalitet eller lite substans (3);

Se: suppe

Eksempel

filmen er en tynn suppe

Artikkelside

suppe

substantiv hunkjønn eller hankjønn

Opphav

fra lavtysk

Betydning og bruk

flytende matrett kokt på for eksempel grønnsaker, frukt eller kjøtt;
velling (1)
Eksempel
- lage suppe;
- øse opp suppa;
- spise suppe som forrett
- - fiskesuppe
  - kjøttsuppe
  - rabarbrasuppe
  - tomatsuppe
sørpe (1, 1)
Eksempel
- ei suppe av snø, søle og sand
uheldig sammenblanding
Eksempel
- en suppe av trender

Faste uttrykk

et hår i suppa
noe som er ubehagelig eller ubeleilig
hele suppa
alt sammen;
hele greia
koke suppe på
tvære ut;
jamfør koke suppe på en spiker
tynn suppe
noe som har dårlig kvalitet eller lite substans (3)
filmen er en tynn suppe

Artikkelside

terteskjell

substantiv hankjønn, hunkjønn eller intetkjønn

Betydning og bruk

lite, skjellformet bakverk av butterdeig som er fylt med stuing av fisk, skalldyr, kjøtt eller lignende

Artikkelside

terningbeger

substantiv intetkjønn

Betydning og bruk

lite beger (3) som en legger terningene i når en skal kaste dem

Artikkelside

luftig

adjektiv

Opphav

av luft; jamfør -ig

Betydning og bruk

som har god tilgang på luft;
rommelig
Eksempel
- poteter skal oppbevares mørkt og luftig;
- et stort og luftig rom
som minner om luft;
lett, gjennomskinnelig;
porøs
Eksempel
- være luftig kledd;
- luftige gardiner;
- sukkerbrødet ble høyt og luftig;
- en luftig sufflé
overflatisk, lite konkret
Eksempel
- luftige planer;
- luftige spekulasjoner

Artikkelside

ete som en fugl

Betydning og bruk

spise lite;

være småspist;

Se: ete

Artikkelside

ete

verb

Opphav

norrønt eta

Betydning og bruk

innta næring i form av mat, føde eller måltid;
spise (2, sette til livs, fortære (1)
Eksempel
- hesten eter høy;
- de satt og åt;
- ete grøt;
- ete kakeboksen tom
kunne eller ville ha noe som mat;
tåle (3), like (5
Eksempel
- jeg eter ikke fisk;
- ja, hun eter kjøtt;
- han eter bare glutenfri mat
i overført betydning: bruke opp;
ta
Eksempel
- posten som eter siste del av budsjettet;
- formueskatten åt verdiene i selskapet
i overført betydning: plage (2, gnage (3), ergre
Eksempel
- nederlaget har ett ham i lang tid

Faste uttrykk

ete i seg
akseptere uten å ta til motmæle;
spise i seg
ete i seg nederlagene
ete i seg ordene sine
ta tilbake det en har sagt;
spise i seg ordene sine
ete noen ut av huset
ete mye (og ofte) hjemme hos noen på dennes bekostning;
spise noen ut av huset
ete om seg
spre seg;
vokse i omfang;
utvide seg;
spise om seg
katastrofen eter om seg;
prosjektet åt om seg
ete opp
- ete alt (på tallerkenen, bordet eller lignende)
  de åt opp all maten
- redusere gradvis;
  bruke opp;
  ta
  økte priser eter opp hele lønnsøkningen
ete seg
trenge seg;
presse (2, 3), fortære (2);
spise seg
bekken har blitt så stor at den eter seg inn i veinettet;
ilden åt seg oppover terrenget;
kulden eter seg nedover i jorda
ete seg innpå
- ta igjen et forsprang eller en ledelse
  konkurrenten åt seg innpå
- ta over areal
  bebyggelsen eter seg innpå naturen
ete seg opp
legge på seg;
spise seg opp
grisene eter seg opp til slaktevekt
ete som en fugl
spise lite;
være småspist
ete som en gris
ete på en grådig måte;
ete uten bordskikk
ete som en hest
ete mye
være til å ete opp
være svært tiltalende eller tiltrekkende;
være til å spise opp
barna på dansegulvet er til å ete opp

Artikkelside

Nynorskordboka 994 oppslagsord

lite 2

lita

verb

Opphav

norrønt hlíta, opphavleg ‘stø, lene seg til’; samanheng med li (

Faste uttrykk

lite på
vere viss på;
tru fullt og fast på;
stole på
lite på nokon;
du kan lite på at det er sant;
ho er ikkje å lite på

Artikkelside

liten

adjektiv

Opphav

norrønt lítill, lítinn; jamfør lite (

Tyding og bruk

som ikkje er stor;
med avgrensa storleik;
under middels høg;
jamfør litle, mindre, minst, små og vesle
Døme
- eit lite hus;
- ein liten porsjon;
- vere liten av vekst;
- ho er bitte lita
svært ung;
mindreårig
Døme
- da ho var lita;
- han har eit lite barn;
- ho er for lita til å gå aleine;
- stakkars liten!
- brukt som substantiv:
  aktivitetar for liten og stor
brukt som substantiv: baby
Døme
- ho skal ha ein liten
som dekkjer eit lite område
Døme
- eit lite land;
- ein triveleg liten by;
- ha liten plass
om tid: kortvarig, snau
Døme
- ei lita stund;
- ein liten pause;
- ein liten time;
- ha lita tid;
- ein liten augeblink;
- ta ein liten tur
som er utan vekt eller verdi
Døme
- ein liten feil;
- ein liten detalj;
- det spelar lita rolle kva du gjer;
- vise lita interesse;
- i liten grad
som femner om få einingar, personar eller liknande;
fåtalig
Døme
- ei lita gruppe

Faste uttrykk

gjere seg liten
vise seg småleg;
nedverdige seg
kjenne seg liten
oppfatte seg sjølv som uviktig eller hjelpelaus

Artikkelside

terning

substantiv hankjønn

Opphav

norrønt ten(n)ingr, truleg av lågtysk terninc; frå latin quaternio ‘firar i terningspel’

Tyding og bruk

kubisk spelebrikke med (oftast) seks like sider der kvar side har mellom éin til seks prikkar
Døme
- spele med terningar;
- kaste terningane
lite, meir eller mindre kubisk stykke av noko, til dømes av ei matvare
Døme
- skjere kjøt i terningar
- - buljongterning

Faste uttrykk

terningen er kasta
avgjerda er teken;
jamfør loddet er kasta
trille terning
- melde med terningkast (2)
  om eg skulle trille terning, hadde konserten fått terningkast tre
- avgjere noko tilfeldig
  dei må ha trilla terning for å kome til denne konklusjonen

Artikkelside

tynn suppe

Tyding og bruk

noko som har dårleg kvalitet eller lite substans (3);

Sjå: suppe

Døme

denne boka er tynn suppe

Artikkelside

terteskjel

substantiv inkjekjønn eller hokjønn

Tyding og bruk

lite, skjelforma bakverk av butterdeig som er fylt med stuing av fisk, skaldyr, kjøt eller liknande

Artikkelside

terningbeger

substantiv inkjekjønn

terningbekar

substantiv hankjønn

Tyding og bruk

lite beger (3) som ein legg terningane i når ein skal kaste dei

Artikkelside

gryn

substantiv inkjekjønn

Opphav

norrønt grjón; samanheng med grjot og grus ( , opphavleg ‘noko knust’

Tyding og bruk

(grovknust eller pressa) korn utan skal
Døme
- koke graut av gryn
- - byggryn
  - havregryn
  - semulegryn
kornliknande partikkel
liten bit;
grann (1
Døme
- kvart eit gryn;
- ikkje eit gryn
lite barn
Døme
- dette vesle grynet
pengar
Døme
- ha mykje gryn;
- bruke opp gryna

Artikkelside

laus

adjektiv

Opphav

norrønt lauss; same opphav som tysk los

Tyding og bruk

som ikkje er bunden eller festa til noko;
som har losna eller kan løysast lett
Døme
- rive seg laus;
- hunden er laus;
- ein sofa med lause puter;
- sjuåringen har fleire lause tenner;
- sleppe laus hestane
- brukt som adverb:
  ha håret laust;
  latteren sit laust
som ikkje er samla til eit heile;
i enkelte delar
Døme
- lause delar av huset kan ramle ned;
- skrive ned ord og uttrykk på lause lappar
som ikkje er fast oppbygd, ikkje kompakt eller tett;
porøs, grisen, lite solid
Døme
- ein laus knute;
- laus grus;
- ein laus deig;
- eit laust handtrykk
- brukt som adverb:
  eit laust vove stoff
som ikkje er grundig;
upåliteleg
Døme
- eit laust overslag;
- laust snakk;
- lause rykte;
- ei lausere tilknyting
utan forpliktingar
Døme
- vere laus og ledig;
- eit laust kjærleiksforhold
uhindra, ustyrleg
Døme
- det gjekk på helsa laus

Faste uttrykk

bere laus/laust
byrje
no ber det laus/laust med uvêr
brake laus/laust
- ta til med dundrande lyd
  applausen braka laus/laust;
  uvêret braka laus/laust
- ta til med futt og fart
  turistsesongen brakar laus/laust om ein månad
bryte laus/laust
begynne brått og veldig
uvêret braut laus/laust
gyve laus på
- ta fatt på
- gjere åtak på nokon
gå laus på
- gjere åtak på
  dei gjekk laus på ein parkert bil
- byrje med;
  ta fatt på
  skal vi gå laus på oppgåva?
ha ein skrue laus
vere litt skrullete
i laus vekt
om vare: som ikkje er pakka og vegen på førehand
selje grønsaker i laus vekt;
prisen på matpoteter i laus vekt
i lause lufta
- fritt ut i lufta
  ho såg ut i lause lufta;
  han slo i lause lufta med paraplyen
- utan tilknyting til noko
  påstandane heng i lause lusfta
laus i fisken
veik, slapp
laus i snippen
uhøgtideleg, laussleppt
han var morosam og høveleg laus i snippen
lause fuglar
personar som har falle utanfor i samfunnet og som ikkje har nokon plass å bu
bygget er ein tilhaldsstad for byens lause fuglar
laust og fast
likt og ulikt
snakke om laust og fast
slå seg laus
retteleg more seg

Artikkelside

ete som ein fugl

Tyding og bruk

ete lite;

vere småeten;

Sjå: ete

Artikkelside

ete 2

eta

verb

kløyvd infinitiv: -a

Opphav

norrønt eta

Tyding og bruk

innta næring i form av mat, føde eller måltid;
setje til livs, fortære (1)
Døme
- ete og drikke;
- ete med kniv og gaffel;
- dei sat og åt;
- dei et brød til frukost;
- han åt på eit eple
kunne eller ville ha noko som mat;
tole (2, 3), like (5
Døme
- eg et ikkje fisk;
- ho et kjøt;
- han et berre glutenfri mat
i overført tyding: bruke opp;
ta
Døme
- utgiftene et fortenesta;
- dei nye rutinane åt mykje tid
i overført tyding: plage (2, gnage (3), ergre
Døme
- det et meg at eg tapte

Faste uttrykk

ete av kunnskapstreet
lære
elevane skal ete av kunnskapstreet
ete av lasset
ta av noko som ikkje er tiltenkt ein sjølv, eller som ein ikkje har vore med å jobbe for
ete for to
vere gravid
ete hatten sin
brukt for å forsikre tilhøyraren om at ein er sikker i ei sak
viss ikkje Brann vinn cupen til neste år, skal eg ete hatten min
ete i seg
akseptere utan å ta til motmæle
ete i seg nederlaga
ete i seg orda sine
ta tilbake det ein har sagt
ete kirsebær med dei store
innlate seg med sine overmenn
ete nokon ut av huset
ete mykje (og ofte) heime hos nokon på deira rekning
ete om seg
spreie seg;
vekse i omfang;
utvide seg
katastrofen et om seg;
prosjektet åt om seg
ete opp
- ete alt (på tallerkenen, bordet eller liknande)
  han åt opp maten
- redusere gradvis;
  bruke opp;
  ta
  dei auka prisane et opp heile lønsauken;
  laget klarte ikkje å ete opp forspranget før pausen
- gjere sterkt inntrykk;
  øydeleggje;
  plage (2, ergre
  det dårlege samvitet et meg opp;
  sorga åt ho opp
ete seg
trengje seg;
presse (2, 3), fortære (2)
bekken har vorte så stor at han et seg inn i vegnettet;
elden åt seg oppover terrenget;
frosten et seg nedover i jorda
ete seg innpå
- ta igjen eit forsprang eller ei leiing
  konkurrenten åt seg innpå
- ta over areal
  byggjefeltet et seg innpå skogen
ete seg opp
leggje på seg
grisane et seg opp til slaktevekt
ete som ein fugl
ete lite;
vere småeten
ete som ein gris
ete på ein grådig måte;
ete utan bordskikk
ete som ein hest
ete mykje
ete ute
ete på restaurant eller liknande
vi et ute kvar helg
vere til å ete opp
vere svært tiltalande eller tiltrekkjande
den vesle hundekvelpen var til å ete opp

Artikkelside

Resultater per side:

Avansert søk

Bokmålsordboka 866 oppslagsord

lite 2II

Opphav

Faste uttrykk

liten

Opphav

Betydning og bruk

Eksempel

Eksempel

Eksempel

Eksempel

Eksempel

Eksempel

Eksempel

Faste uttrykk

terning

Opphav

Betydning og bruk

Eksempel

Eksempel

Faste uttrykk

tynn suppe

Betydning og bruk

Eksempel

suppe

Opphav

Betydning og bruk

Eksempel

Eksempel

Eksempel

Faste uttrykk

terteskjell

Betydning og bruk

terningbeger

Betydning og bruk

luftig

Opphav

Betydning og bruk

Eksempel

Eksempel

Eksempel

ete som en fugl

Betydning og bruk

ete

Opphav

Betydning og bruk

Eksempel

Eksempel

Eksempel

Eksempel

Faste uttrykk

Nynorskordboka 994 oppslagsord

lite 2II

lita

Opphav

Faste uttrykk

liten

Opphav

Tyding og bruk

Døme

Døme

Døme

Døme

Døme

Døme

Døme

Faste uttrykk

terning

Opphav

Tyding og bruk

Døme

Døme

Faste uttrykk

tynn suppe

Tyding og bruk

Døme

terteskjel

Tyding og bruk

terningbeger

lite 2

lite 2

ete 2