Avansert søk

9 treff

Bokmålsordboka 4 oppslagsord

lektor

substantiv hankjønn

Uttale

lekˊtor, i flertall lekˊtorer eller lektoˊrer

Opphav

fra latin , av legere ‘lese’

Betydning og bruk

lærer som har mastergrad eller tilsvarende, og som har pedagogisk utdanning

sendelektor

substantiv hankjønn

Betydning og bruk

tidligere betegnelse for lektor som er tilsatt (på åremål) for å undervise i norsk ved et utenlandsk universitet;

lektorstilling

substantiv hankjønn eller hunkjønn

Betydning og bruk

stilling (5) som lektor

lektyre

substantiv hankjønn

Opphav

gjennom fransk, fra middelalderlatin lectura, av legere ‘lese’; jamfør lekse (1 og lektor

Betydning og bruk

noe å lese i;

Nynorskordboka 5 oppslagsord

lektor

substantiv hankjønn

Uttale

lekˊtor, i fleirtal lekˊtorar eller lektoˊrar

Opphav

frå latin , av legere ‘samle, lese’

Tyding og bruk

lærar som har mastergrad eller tilsvarande, og som har pedagogisk utdanning

sendelektor

substantiv hankjønn

Tyding og bruk

tidlegare nemning for lektor som er tilsett (på åremål) for å undervise i norsk ved eit utanlandsk universitet;

overgitt

adjektiv

Opphav

av overgje

Tyding og bruk

  1. som har gjeve seg over;
    overgjeven (1), makteslaus
    • bruk samsvarsbøying framfor eit substantiv:
      • ein overgitt mann;
      • overgitte kvinner
    • bruk ubøygd form etter eit usjølvstendig verb:
      • han kjende seg overgitt;
      • dei kjende seg overgitt
  2. overgjeven (2), forundra, undren
    • bruk samsvarsbøying framfor eit substantiv:
      • ein overgitt lektor;
      • overgitte lektorar
    • bruk ubøygd form etter eit usjølvstendig verb:
      • eg vart heilt overgitt då han sa det;
      • dei vart heilt overgitt då ho sa det

lektyre

substantiv hankjønn

Opphav

gjennom fransk, frå mellomalderlatin av, latin legere ‘samle, lese’; jamfør lekse (1 og lektor

Tyding og bruk

noko å lese i;

lektorstilling

substantiv hokjønn

Tyding og bruk

stilling (5) som lektor