Avansert søk

139 treff

Bokmålsordboka 13 oppslagsord

leik 1

substantiv hankjønn

Opphav

samme opprinnelse som lek (1

Betydning og bruk

  1. (musikk til en) dans, slått
  2. paringsspill hos noen fisker og fugler, særlig hos hannfugl av hønsefugl

lek 1, leik 2

substantiv hankjønn

Opphav

norrønt leikr

Betydning og bruk

  1. fysisk og psykisk aktivitet (etter visse regler) uten særskilt formål;
    spill, moro
    Eksempel
    • lek og moro;
    • lære en ny lek
  2. Eksempel
    • de olympiske leker

Faste uttrykk

  • den som er med på leken, får smake/tåle steken
    den som er med på noe, må også finne seg i konsekvensene
  • på lek
    på skjemt;
    på liksom
  • slutte mens leken er god
    gi seg før det går galt
  • som en lek
    svært lett;
    uten problem
    • arbeidet gikk som en lek

leike 2

verb

Opphav

samme opprinnelse som leke (2

Betydning og bruk

  1. spille på et instrument
    Eksempel
    • leike på fela
  2. om visse dyr: være i paringsspill;

leke 2, leike 3

verb

Opphav

norrønt leika

Betydning og bruk

  1. holde på med lek eller leker;
    more seg
    Eksempel
    • leke seg;
    • leke med dokker;
    • leke blindebukk;
    • leke sisten
  2. late som om en er eller gjør noe
    Eksempel
    • leke spion;
    • leke mor, far og barn
  3. være overflatisk opptatt med
    Eksempel
    • leke med andres følelser;
    • leke med tanken om en amerikatur
  4. bevege seg lett og raskt
    Eksempel
    • det lekte et smil om munnen hennes

Faste uttrykk

  • leke med ilden
    bevisst oppføre seg slik at det kan bli farlig eller få uheldige konsekvenser
    • dette er å leke med ilden
  • lekende lett
    som en lek;
    uten problemer;
    uanstrengt
    • arbeidet gikk lekende lett
  • like barn leker best
    folk som ligner hverandre, går best sammen

tiurleik

substantiv hankjønn

Opphav

jamfør leik (1

Betydning og bruk

buldre 1

verb

Opphav

av lavtysk bulderen; lydord

Betydning og bruk

  1. lage bulder;
    støye
    Eksempel
    • havet buldrer
    • brukt som adjektiv:
      • en buldrende vulkan;
      • han lo en buldrende latter
  2. snakke høyrøstet (og sint)
    Eksempel
    • buldre i vei om noe
  3. om orrhane: lage en rullende, gurglende lyd under leik (1, 4)

skjerpe 1

verb

Opphav

av skarp (2

Betydning og bruk

  1. Eksempel
    • skjerpe en kniv
  2. gjøre streng og skarp (2, 8)
    Eksempel
    • skjerpe tonen i samtalen
  3. gjøre mer oppmerksom
    Eksempel
    • skjerpe sansene
    • brukt som adjektiv:
      • et skjerpet blikk
  4. øke, styrke
    Eksempel
    • skjerpe appetitten
    • brukt som adjektiv:
      • i skjerpende retning var det mye å tilføye
  5. varme for å gjøre sprø
    Eksempel
    • skjerpe brødet
  6. om tiur under leik: frambringe en skarp, skurrende lyd

Faste uttrykk

  • skjerpe seg
    ta seg sammen;
    være mer oppmerksom

stevleik

substantiv hankjønn

Betydning og bruk

vekselsang med improviserte stev (2);
jamfør leik (1, 2)

langeleik

substantiv hankjønn

Opphav

av lang og leik (1

Betydning og bruk

avlangt strengeinstrument med en streng til å spille melodien på og opptil sju strenger som klinger med

skjerp 1

substantiv intetkjønn

Opphav

av skjerpe (1

Betydning og bruk

skarp, skurrende lyd som tiur frambringer under leik

Nynorskordboka 126 oppslagsord

leik

substantiv hankjønn

Opphav

norrønt leikr

Tyding og bruk

  1. fysisk og psykisk aktivitet (etter visse reglar) utan særskilt føremål;
    Døme
    • barna lærer leikane av eldre barn
  2. (musikk til) dans, slått
  3. idrettstevling
    Døme
    • dei olympiske leikane
  4. paringsspel hos somme fiskar og fuglar, særleg hannfugl av hønsefugl

Faste uttrykk

  • den som er med på leiken, får smake/tole steiken
    den som er med på noko, må også finne seg i konsekvensane
  • på leik
    på skjemt;
    på liksom
  • slutte medan leiken er god
    gje seg før det går gale
  • som ein leik
    svært lett;
    utan problem
    • arbeidet gjekk som ein leik

leike 2

leika

verb

Opphav

norrønt leika

Tyding og bruk

  1. halde på med leik eller leikar;
    more seg
    Døme
    • leike seg;
    • leike med dokker;
    • leike blindebukk;
    • leike sisten;
    • leike gøymsle
  2. låst som ein er eller gjer noko
    Døme
    • leike politi og røvar;
    • leike mor, far og barn
  3. vere overflatisk oppteken med
    Døme
    • leike med andre sine kjensler;
    • leike med tanken på ein amerikatur
  4. røre seg lett og raskt
    Døme
    • det leikte eit smil på leppene hennar
  5. spele på eit instrument
    Døme
    • leike på fela
  6. om visse dyr: vere i paringsspel;
    jamfør leik (5)

Faste uttrykk

  • leikande lett
    som ein leik;
    utan problem
    • arbeidet går leikande lett
  • leike med elden
    å oppføre seg slik at det kan bli farleg eller få uheldige konsekvensar
    • dei visste at dei leikte med elden
  • like barn leiker best
    folk som liknar kvarandre, går best saman

tomleik

substantiv hankjønn

Opphav

jamfør -leik

Tyding og bruk

Døme
  • eit liv i tomleik og mørke

kaste på stikka

Tyding og bruk

leik som går ut på å kaste myntar mot ein strek eller vegg etter bestemte reglar og deretter samle opp myntane og kaste dei i lufta (myntar som fell med krone (1, 11) opp, blir gevinsten til vinnaren);
Sjå: stikke

stikke 1

substantiv hokjønn

Opphav

norrønt stik(k)a

Tyding og bruk

  1. tynt trestykke;

Faste uttrykk

  • kaste på stikka
    leik som går ut på å kaste myntar mot ein strek eller vegg etter bestemte reglar og deretter samle opp myntane og kaste dei i lufta (myntar som fell med krone (1, 11) opp, blir gevinsten til vinnaren)

slag 1

substantiv inkjekjønn

Opphav

norrønt slag

Tyding og bruk

  1. (rask) rørsle med stor kraft med hand eller reiskap mot noko med stor kraft;
    det å slå (2, 1);
    Døme
    • slå harde slag med ei sleggje;
    • gje eit slag med knyttneven;
    • klokka slo tolv slag;
    • eit godt slag med racketen;
    • kvalen gjorde eit slag med sporden
  2. det at noko eller nokon blir ramma (hardt);
    (ufrivillig) kraftig støyt;
    dunk, dask
    Døme
    • falle og få eit slag i hovudet
  3. jamn dunking frå noko;
    rytmisk samandraging
    Døme
    • slaga i maskinen;
    • høyre slaga av bølgjene mot båtsida;
    • hjartet slår om lag 70 slag i minuttet
  4. lei hending som råkar brått og kraftig;
    ulykke
    Døme
    • å bli aleine er eit hardt slag;
    • det var eit slag for heile familien
  5. plutseleg sjukdomsanfall på grunn svikt i livsviktige organ, oftast hjerne og hjarte
    Døme
    • han har fått slag;
    • døy av slag
  6. væpna kamp mellom fiendtlege styrkar;
    militær trefning
    Døme
    • slaget på Stiklestad;
    • vinne eit slag;
    • slaget om byen
  7. krafttak for å oppnå noko eller vinne over noko eller nokon;
    konflikt eller motsetnad mellom stridande interesser
    Døme
    • slaget om sjåarane;
    • ho vann slaget om gullet;
    • opposisjonen tapte slaget
  8. einskild omgang av leik eller spel;
    Døme
    • eit slag krokket;
    • skal vi ta eit slag kort?
  9. ombretta kant på klede
    Døme
    • slaget på ei jakke
  10. laustsitjande overplagg utan ermar
  11. rørsle i rett linje etter kvar gang ein skiftar retning;
    Døme
    • båten tok eit slag opp mot vinden;
    • gjere eit slag bortover golvet
  12. råske eller væte på noko
    Døme
    • det har gått slag i handkleda
  13. Døme
    • sjå slag etter gaupe
  14. om båtar: overgang mellom side og botn;
  15. brukt om samansetningar om noko som ein slår mot;
    i ord som spikarslag

Faste uttrykk

  • eit slag i lufta
    gjerning som er heilt utan verknad
  • ha fritt slag
    ha full handlefridom
  • i slag
    i god form
    • han er verkeleg i slag i kveld;
    • eg kjenner meg ikkje i godt slag i dag
  • med eitt slag
    brått, plutseleg
  • mellom slaga
    mellom to periodar med høg aktivitet
    • deltakarane kvilte mellom slaga;
    • han tok ein matbit mellom slaga
  • på slaget
    nøyaktig på tida
    • han stod på døra på slaget tolv
  • slag i slag
    utan stogg imellom
  • slå eit slag for
    ta eit ekstra tak for;
    kjempe for
    • slå eit slag for miljøet

stein, saks, papir

Tyding og bruk

leik eller spel mellom to personar der begge samstundes med handa viser teikn for stein, saks eller papir, og kvart teikn vinn over eit av dei to andre moglege teikna;
Sjå: papir
Døme
  • dei avgjorde saka med ein runde stein, saks, papir

papir

substantiv inkjekjønn

Opphav

seint norrønt pappir, gjennom lågtysk og latin; frå gresk papyros

Tyding og bruk

  1. stoff av samanfiltra, valsa, tynne fibrar
  2. blad eller ark til å skrive, teikne eller trykkje noko på, eller til å pakke noko inn i
    Døme
    • ho skreiv handlelista ned på eit papir;
    • han pakka bøkene inn i papir
  3. Døme
    • aksjane vart rekna som sikre papir
  4. noko som er trykt eller skrive;
    Døme
    • dei trykte opp papira til årsmøtet;
    • dei etterlatne papira til forfattaren;
    • leite i papira på pulten
  5. offisielt dokument;
    Døme
    • falske papir;
    • politiet tok alle papira deira

Faste uttrykk

  • avskil på grått papir
    plutseleg oppseiing
    • ho fekk avskil på grått papir
  • eit dårleg papir
    ein person som har dårleg rykte eller omdøme
    • den nye partnaren hennar viste seg å vere eit dårleg papir
  • feste til/på papiret
    skrive ned
    • han festa tankane sine til papiret;
    • avtalen er festa på papiret
  • få ned på papiret
    skrive ned
    • eg må få ned denne tanken på papiret før eg gløymer han
  • gullkanta papir
    (etter engelsk gilt-edged paper) sikkert og gjerne statsgarantert verdipapir som gjev stor forteneste
  • ha/få papir på
    ha eller få gyldig dokument på noko
    • ho hadde gyldige papir på opphald;
    • dei fekk papir på kompetansen
  • på papiret
    i teorien
    • på papiret er dette ein god plan, men han lèt seg ikkje gjennomføre
  • stein, saks, papir
    leik eller spel mellom to personar der begge samstundes med handa viser teikn for stein, saks eller papir, og kvart teikn vinn over eit av dei to andre moglege teikna
    • dei avgjorde saka med ein runde stein, saks, papir

gøymeleik

substantiv hankjønn

Tyding og bruk

leik der ein gøymer ein ting eller seg sjølv

spel 1

substantiv inkjekjønn

Opphav

av spele

Tyding og bruk

  1. uroleg rørsle;
    veksling
    Døme
    • sjå spelet av nordlyset på himmelen;
    • eit spel av fargar
  2. livleg verksemd
    Døme
    • det frie spelet på pengemarknaden
  3. Døme
    • eit spel med ord
  4. organisert leik med reglar, ofte med ball eller anna utstyr
    Døme
    • laget viste godt spel;
    • ballen er ute av spel
  5. sett med kort, brikker eller liknande til å spele med
    Døme
    • ludo er eit spel som passar for alle
  6. musikk (1) fått fram på instrument (3)
    Døme
    • eit stemne med leik og spel
  7. aktivitet der ein satsar pengar eller liknande i von om forteneste
    Døme
    • spel på automatar
  8. leik (5) som fugl driv med i paringstida
    Døme
    • det er forbode å skyte tiur på spel
  9. Døme
    • spelet på scena var av beste merke
  10. tilgjersle
    Døme
    • det er berre spel frå hennar side
  11. einskild omgang, parti av eit spel (1
    Døme
    • vinne første spelet

Faste uttrykk

  • avtalt spel
    avtale i løynd til eigen føremon
  • drive spel med nokon
    drive ap med nokon;
    halde nokon for narr
  • fritt spel
    spelerom
    • få fritt spel;
    • gje nokon fritt spel
  • gjere gode miner til slett spel
    ikkje vise misnøye;
    låst som ingenting
  • ha ein finger med i spelet
    vere med, verke inn
  • høgt spel
    spel med stor innsats;
    dristig spel
  • setje på spel
    risikere å tape eller miste
    • setje livet på spel
  • setje ut av spel
    • overrumple, distrahere
      • den nye informasjonen sette han heilt ut av spel
    • hindre i å fungere eller delta
      • kneskaden har sett meg ut av spel i fleire veker
  • spel for galleriet
    falsk eller hyklersk framferd brukt for å gjere andre til lags
    • høyringa var eit spel for galleriet;
    • tomme ord og spel for galleriet
  • stå på spel
    vere i fare for å gå tapt
    • liv og helse står på spel