Avansert søk

16 treff

Bokmålsordboka 8 oppslagsord

legitim

adjektiv

Opphav

fra latin , av lex (genitiv legis) ‘lov’; jamfør fransk légitime

Betydning og bruk

i samsvar med loven, i samsvar med det som er rettferdig eller moralsk forsvarlig;
motsatt illegitim
Eksempel
  • et legitimt krav

ekte 2

adjektiv

Opphav

fra lavtysk ‘ekteskapelig, legitim’

Betydning og bruk

  1. som er det som det gir seg ut for;
    Eksempel
    • ekte perler;
    • ekte marsipan;
    • brevet er ekte;
    • en ekte Picasso;
    • ekte glede
  2. Eksempel
    • et ekte mannfolk
  3. som svarer helt til betegnelsen;
    Eksempel
    • en ekte venn
  4. eldre betegnelse for barn født i ekteskap;

Faste uttrykk

terrorisme

substantiv hankjønn

Opphav

fra fransk

Betydning og bruk

tilstand, system eller lære knyttet til det å bruke terror for å fremme et mål
Eksempel
  • terrorisme og legitim frigjøringskamp mot en okkupasjonsmakt er ikke det samme

legal

adjektiv

Opphav

av latin lex, genitiv legis ‘lov’

Betydning og bruk

i samsvar med loven;
lovlig, legitim;
motsatt illegal
Eksempel
  • legal abort

illegitim

adjektiv

Opphav

fra middelalderlatin

Betydning og bruk

  1. som ikke er i samsvar med loven;
    ulovlig, lovstridig;
    motsatt legitim
    Eksempel
    • illegitime metoder;
    • en illegitim regjering
  2. som ikke er i samsvar med det som regnes som rettferdig eller moralsk forsvarlig
    Eksempel
    • illegitime holdninger;
    • en illegitim forbindelse

rettmessig

adjektiv

Opphav

fra tysk

Betydning og bruk

  1. som er i samsvar med loven;
    lovlig, legitim
    Eksempel
    • rettmessig eier
  2. som oppfyller et naturlig krav til rettferdighet;
    rimelig, rettferdig
    Eksempel
    • rettmessig fordeling av goder;
    • et rettmessig krav

forretningsvirksomhet

substantiv hankjønn eller hunkjønn

Betydning og bruk

det å drive forretning (3);
aktivitet, virksomhet knyttet til handel og finans
Eksempel
  • opparbeide en allsidig forretningsvirksomhet;
  • kritisere noens illegale forretningsvirksomhet;
  • legitim forretningsvirksomhet;
  • området er avsatt til forretningsvirksomhet

hjemmelshaver, heimelshaver

substantiv hankjønn

Opphav

av hjemmel

Betydning og bruk

person som er legitim eier av fast eiendom eller løsøre

Nynorskordboka 8 oppslagsord

legitim

adjektiv

Opphav

frå latin , av lex (genitiv legis) ‘lov’; jamfør fransk légitime

Tyding og bruk

som er i samsvar med lova;
motsett illegitim
Døme
  • eit legitimt krav

illegitim

adjektiv

Opphav

frå mellomalderlatin

Tyding og bruk

  1. som ikkje er i samsvar med lova;
    ulovleg, lovstridig;
    motsett legitim
    Døme
    • ein illegitim framgangsmåte;
    • eit illegitimt regime
  2. som ikkje er i samsvar med det som blir rekna som rettferdig eller moralsk forsvarleg
    Døme
    • illegitime verdiar;
    • illegitime haldningar

ekte 2

adjektiv

Opphav

frå lågtysk ‘ekteskapeleg, legitim’

Tyding og bruk

  1. som er det som det gjev seg ut for;
    Døme
    • ekte perler;
    • ekte konjakk;
    • dokumentet er ekte;
    • ein ekte Picasso
  2. Døme
    • ein ekte luring;
    • eit ekte mannfolk
  3. Døme
    • ekte kjærleik;
    • ein ekte ven
  4. eldre nemning for barn fødd i ekteskap;

Faste uttrykk

terrorisme

substantiv hankjønn

Opphav

frå fransk

Tyding og bruk

tilstand, system eller lære knytt til det å bruke terror for å fremje eit mål
Døme
  • det er skilnad på terrorisme og legitim frigjeringskamp mot okkupasjonsmakter

forretningsverksemd

substantiv hokjønn

Tyding og bruk

det å drive forretning (3);
aktivitet, verksemd knytt til handel og finans
Døme
  • drive forretningsverksemd;
  • kritisere illegal forretningsverksemd;
  • legitim forretningsverksemd;
  • området er regulert for forretningsverksemd

legal

adjektiv

Opphav

av latin lex, genitiv legis ‘lov’

Tyding og bruk

i samsvar med gjeldande rett;
lovleg, legitim;
motsett illegal (1)
Døme
  • legal abort

rettmessig

adjektiv

Opphav

frå tysk

Tyding og bruk

  1. som er i samsvar med lova;
    lovleg, legitim
    Døme
    • rettmessig eigar;
    • den rettmessige arvingen til krona
  2. som oppfyller eit naturleg krav til rettvise;
    rettkomen
    Døme
    • rettmessig fordeling av verdiar

heimelshavar

substantiv hankjønn

Opphav

av heimel (1

Tyding og bruk

person som er legitim eigar av fast eigedom eller lausøyre