Gå til hovedinnhold
Tilgjengelighet
ordbøkene.no, Bokmålsordboka og Nynorskordboka

Avansert søk

Enkelt søk
Om avansert søk
369 treff

Bokmålsordboka 183 oppslagsord

ledd

substantiv intetkjønn

Opphav

norrønt liðr

Betydning og bruk

  1. forbindelse mellom to eller flere knokler i kroppen på mennesker og andre ryggradsdyr
    Eksempel
    • det ytterste leddet på fingeren
  2. bevegelig kroppsdel som grenser opp til et ledd (1)
    Eksempel
    • klemme det ytterste leddet på lillefingeren
  3. i zoologi: forbindelse mellom segmenter i kroppen hos visse laverestående dyr
  4. i zoologi: segment som grenser opp til et ledd (3)
  5. i botanikk: kne (4)
  6. i botanikk: stykke av stengel mellom knær
  7. bevegelig del av en maskin eller lignende
  8. enkelt del av en helhet
    Eksempel
    • et ledd i rekken;
    • praksisperioden er et viktig ledd i utdanningen
  9. i jus: avsnitt i en lovtekst
    Eksempel
    • paragraf 9, fjerde ledd
  10. Eksempel
    • gå i arv gjennom flere ledd;
    • tremenninger er beslektet i tredje ledd

Faste uttrykk

  • ut av ledd
    om kroppsdel: i gal stilling
Artikkelside

le 3

verb

Opphav

norrønt hlæja; beslektet med latter

Betydning og bruk

uttrykke munterhet eller glede (eller hån) med lyder gjennom munnen mens en smiler;
Eksempel
  • begynne å le;
  • le hjertelig;
  • le hånlig;
  • folk smiler og ler til hverandre;
  • vi pratet og lo;
  • le så tårene triller;
  • hun kan le litt av det i dag;
  • narr meg ikke til å le!
  • le på riktig sted;
  • le noen rett opp i ansiktet
  • brukt som adjektiv:
    • en leende og munter mann

Faste uttrykk

  • den som ler sist, ler best
    den triumferer som har rett til slutt
  • ikke vite om en skal le eller gråte
    være usikker på om en skal reagere med alvor eller se det komiske i en situasjon
  • le noen ut
    gjøre noen til latter
    • hun ville le ham ut hvis han bortforklarte tabbene;
    • han ble ledd ut og hånet
  • le seg fillete
    le så mye at en nesten tar skade;
    gapskratte
  • le seg i hjel
    le så mye at kjennes som en skal dø;
    gapskratte
    • hvis han gjør det, ler jeg meg i hjel
  • le seg skakk
    le kraftig;
    gapskratte
Artikkelside

linje

substantiv hunkjønn eller hankjønn

Opphav

gjennom tysk, fra latin linea, av linum ‘lin’, opprinnelig ‘tråd av lin’; jamfør line

Betydning og bruk

  1. smal stripe, (tenkt) strek
    Eksempel
    • en stiplet linje;
    • en notatblokk med linjer til å skrive på;
    • stien skar seg i en nesten rett linje gjennom skogen
  2. i matematikk: størrelse med bare én dimensjon
    Eksempel
    • trekke en linje mellom to punkter
  3. omriss eller kontur som danner en (tenkt) strek langs ytterkantene av noe
    Eksempel
    • linjene i landskapet;
    • en bil med fine linjer
  4. vannrett rad eller rekke av ord, tall, noter eller lignende
    Eksempel
    • et vers på fire linjer;
    • skriv noen linjer om hvordan du har det!
    • svaret står på tredje linje;
    • spille første linje av sangen på gitar
  5. rad, rekke eller sjikt av personer, enheter eller lignende
    Eksempel
    • soldatene stod på linje ved siden av hverandre;
    • være i fremste linje i arbeidet mot doping
  6. rekke av slektninger oppover eller nedover i generasjonene;
    slektslinje, slektsgren
    Eksempel
    • etterkommere i rett nedstigende linje
  7. forbindelse mellom hendelser, fenomener og lignende
    Eksempel
    • boka ble begynnelsen på en oppadgående linje i forfatterskapet
  8. kanal eller forbindelse som muliggjør kommunikasjon;
    Eksempel
    • brudd på linja;
    • rydde linja før neste tog
  9. framgangsmåte;
    Eksempel
    • de er enige om de store linjene;
    • ha helt klare linjer for hva de må gjøre når en krise oppstår;
    • føre en hard linje i forhandlingene;
    • ulike mediers redaksjonelle linje
  10. i Forsvaret: mobiliseringsstyrke av de 15 yngste årsklassene av vernepliktige;
    til forskjell fra landvern
  11. eldre betegnelse for studieretning
    Eksempel
    • praktisk eller teoretisk linje;
    • allmennfaglig linje
  12. i bestemt form: ekvator
    Eksempel
    • passere linja
  13. eldre lengdemål lik ¹⁄₁₂ tomme

Faste uttrykk

  • arbeid i linje
    arbeid som er direkte knyttet til produksjon;
    jamfør stab (2)
  • holde linjen
    vente eller fortsette å lytte i telefonen
    • vennligst hold linjen
  • lese mellom linjene
    forstå noe som ikke er direkte uttrykt
  • over hele linja
    for alle;
    blant alle uten unntak
    • i en periode har vi måttet kutte over hele linja
  • på linje med
    1. på samme måte som
      • bli vurdert på lik linje med andre søkere
    2. nokså lik; jevngod med
      • tilbudet deres er på linje med de beste i utlandet
  • stamme fra noen i like linje
    nedstamme direkte gjennom bare mannlige ledd (10)
  • være på linje
    ha samme syn, være enig
    • i denne saken er vi faktisk helt på linje
Artikkelside

og 2

konjunksjon

Uttale

å, åg

Opphav

norrønt ok

Betydning og bruk

  1. brukt til å sidestille to eller flere ord, setningsledd eller setninger av samme slag
    Eksempel
    • Hansen og Olsen er naboer;
    • de sang og spilte;
    • de voksne diskuterte, og barna lekte;
    • løvet gulner, visner og faller av trærne;
    • vær så snill og send meg boka
  2. brukt mellom to ord eller uttrykk for å uttrykke at det ene skjer før det andre
    Eksempel
    • hun snudde seg og så på oss;
    • han gikk hjem og hentet lommeboka;
    • de gikk hjem og laget middag
  3. brukt mellom to verb for å uttrykke en uavsluttet eller vedvarende aktivitet
    Eksempel
    • sitte og snakke;
    • sauene går og beiter;
    • vi gikk rundt og glodde i butikker;
    • hun driver og jobber i hagen;
    • han har sittet og lest hele kvelden
  4. brukt for å binde sammen to setninger der den siste er en følge av den første
    Eksempel
    • hun spiste sunt og levde til hun var hundre;
    • han forsov seg og kom for sent til toget
  5. brukt mellom to identiske ord eller uttrykk for å forsterke uttrykket
    Eksempel
    • vi gikk og gikk;
    • det regnet og regnet;
    • han blir bare høyere og høyere;
    • han ble mer og mer bekymret
  6. brukt mellom to synonyme eller beslektede ord for å forsterke uttrykket
    Eksempel
    • rope og skrike;
    • rusle og gå;
    • helt og holdent;
    • sverge dyrt og hellig
  7. brukt mellom to ledd som er ytterpunkter i en rekke eller skala, for å uttrykke at noe gjelder eller omfatter hele rekken
    Eksempel
    • gammel og ung;
    • fattig og rik;
    • høyt og lavt;
    • sent og tidlig
  8. brukt mellom to identiske ord for å uttrykke usikkerhet, tvil eller skepsis til det som blir sagt;
    Eksempel
    • kjenner du han? Kjenner og kjenner, jeg vet hvem han er;
    • har du planer for ferien? Planer og planer, jeg skal i alle fall ha fri;
    • har du fått ny bil? Ny og ny, ny for meg!
  9. brukt for å vise at to tall skal adderes;
    Eksempel
    • tre og sju er ti
  10. brukt mellom identiske tall for å vise størrelsen på en gruppe
    Eksempel
    • to og to gikk sammen;
    • vi delte dem inn i grupper på fire og fire
  11. brukt til å innlede utrop som uttrykker undring, irettesettelse eller lignende
    Eksempel
    • og jeg som hadde glemt hele greia!
    • og det får du deg til å si!

Faste uttrykk

  • ... og ... , fru Blom
    brukt for å uttrykke usikkerhet, tvil eller skepsis;
    jamfør og (2, 8)
    • billig og billig, fru Blom. Billigere enn de andre;
    • gikk det bra på eksamen? Bra og bra, fru Blom, jeg stod i det minste
Artikkelside

eller

konjunksjon

Opphav

norrønt ella(r), elliga(r), opprinnelig ‘av annen skikkelse, på annen måte’

Betydning og bruk

  1. brukt til å sideordne to ledd som står for gjensidig utelukkende alternativer
    Eksempel
    • pengene eller livet;
    • nå eller aldri;
    • et være eller ikke være
  2. brukt til å sideordne to eller flere ledd som står for nokså likeverdige alternativer
    Eksempel
    • lite eller ingenting;
    • få eller ingen;
    • feste noe med en knapp eller lignende
  3. brukt til å binde sammen to ledd som betyr det samme
    Eksempel
    • ingen hvisking eller tisking;
    • Bibelen eller Den hellige skrift
  4. brukt sist i ja/nei-spørsmål for å uttrykke at det finnes et annet, men ofte mindre sannsynlig, alternativ
    Eksempel
    • går det bra, eller?
    • klar for ferie, eller?

Faste uttrykk

  • enten … eller …
    1. brukt for å uttrykke at bare ett av alternativene gjelder eller er mulig
      • enten i dag eller i morgen;
      • enten går det, eller så går det ikke;
      • enten Per eller Ola eller Kjell
    2. brukt for å innlede vilkårssetninger og indirekte spørresetninger
      • vi blir med enten det blir sol eller regn;
      • enten du vil eller ikke, må du rydde rommet ditt
  • verken … eller …
    brukt til å uttrykke at ingen av de nevnte alternativene gjelder eller er mulige
    • de fikk verken mat eller vann;
    • hun ville verken bekrefte eller avkrefte ryktene;
    • jeg kan ikke komme, verken i dag eller i morgen;
    • katten var ikke å finne, verken oppe, nede, ute eller inne
Artikkelside

tusenbein, tusenben

substantiv intetkjønn

Opphav

etter latin millepeda, av mille ‘1000’ og pes ‘fot’; opprinnelig etter gresk

Betydning og bruk

leddyr av klassen (1 Diplopoda som har et stort antall ledd, som hvert har to par bein
Eksempel
  • de største norske tusenbeina kan bli ca 5 cm. lange;
  • verdens lengste tusenbein har 375 par bein
Artikkelside

veksling

substantiv hunkjønn eller hankjønn

Betydning og bruk

  1. det å veksle (1) penger
    Eksempel
    • ha småpenger til veksling;
    • veksling av euro til kroner
  2. skifte (1, 1) mellom ulike aktiviteter, tilstander, gjenstander og lignende
    Eksempel
    • vekslingen mellom sommer og vinter
  3. i idrett: det å veksle (4) i en stafett (2);
    sted der en veksler
    Eksempel
    • miste stafettpinnen under vekslingen;
    • ta tiden ved neste veksling
  4. ledd eller mekanisme som skifter retning, bevegelse, kraft eller lignende
Artikkelside

underordnet, underordna

adjektiv

Opphav

av underordne

Betydning og bruk

  1. som har eller gjelder en lavere stilling (uten særlig beslutningsmyndighet);
    Eksempel
    • en underordnet funksjonær;
    • delegere oppgavene til de underordnede ansatte
    • brukt som substantiv:
      • hilse på sine underordnede
  2. som rangerer eller sorterer under (noe annet);
    Eksempel
    • være underordnet loven;
    • dette er bare en av de underordnede oppgavene i stillingen
  3. mindre viktig
    Eksempel
    • diskusjonen er av underordnet betydning;
    • spørsmålet er av underordnet interesse
  4. i språkvitenskap: som inngår som avhengig ledd i en større helhet
    Eksempel
    • leddsetninger er underordnede setninger
Artikkelside

fast

adjektiv

Opphav

norrønt fastr

Betydning og bruk

  1. som ikke kan flyttes
    Eksempel
    • fast inventar
    • brukt som adverb
      • det står fast;
      • være fast forankret;
      • holde seg fast i karmen
  2. som holder formen;
    hard, kompakt
    Eksempel
    • faste muskler;
    • fast grunn;
    • faste stoffer;
    • gi noe fastere konsistens
  3. Eksempel
    • en fast overbevisning;
    • med fast hånd;
    • et fast grep
    • brukt som adverb
      • tro fullt og fast på noe;
      • være fast bestemt på noe
  4. Eksempel
    • fast arbeid;
    • et fast holdepunkt i tilværelsen;
    • ha fast følge;
    • ha faste utgifter;
    • spise til faste tider;
    • ha faste vaner;
    • ha fast plass på bussen
    • brukt som adverb
      • stå fast ved det en har sagt;
      • være fast ansatt

Faste uttrykk

  • fast eiendom
    jord, skog, hus og lignende;
    til forskjell fra løsøre
    • ta pant i fast eiendom
  • fast føde
    mat en må tygge
    • spise grønnsaker, kjøtt eller annen fast føde
  • fast i fisken
    1. spenstig, stø
      • jeg trener for å bli fast i fisken
    2. som ikke gir etter for press
      • være fast i fisken når det gjelder de beslutningene som blir tatt
  • fast ordstilling
    plassering av ledd i en setning etter regler i språket
    • moderne norsk har relativt fast ordstilling til forskjell fra kasusspråk
  • fast uttrykk
    ord som ofte blir brukt sammen;
    frase (1), idiom (1)
    • ‘å hoppe etter Wirkola’ har blitt et fast uttrykk
  • holde fast ved
    være tro mot
  • i fast form
    ikke flytende eller i gassform
    • grunnstoffer kan være i fast form
  • løst og fast
    likt og ulikt
    • en prat om løst og fast
  • slå fast
    konstatere
    • retten har slått fast at forklaringen er troverdig
Artikkelside

støttebandasje

substantiv hankjønn

Betydning og bruk

bandasje som gir støtte (1, 1) til muskler og ledd
Eksempel
  • gå med støttebandasje for å lindre ryggsmertene
Artikkelside

Nynorskordboka 186 oppslagsord

ledd

substantiv inkjekjønn

led 2

substantiv hankjønn

Opphav

norrønt liðr

Tyding og bruk

  1. samband mellom to eller fleire knoklar i kroppen på menneske og andre ryggradsdyr
    Døme
    • det ytste leddet på langfingeren
  2. rørleg kroppsdel som grensar opp til eit ledd (1)
    Døme
    • klemme ytste leddet på litlefingeren
  3. i zoologi: samband mellom segment i kroppen hos visse lågareståande dyr
  4. i zoologi: segment som grensar opp til eit ledd (3)
  5. i botanikk: kne (4)
  6. i botanikk: stykke av stengel mellom kne (4)
  7. rørleg del av ein maskin eller liknande
  8. einskild del i ein heilskap;
    Døme
    • ledd i ei kjede;
    • praksisperioden er eit viktig ledd i utdanninga
  9. i jus: avsnitt i ein lovtekst
    Døme
    • paragraf 17, 2. leddet
  10. Døme
    • gå i arv gjennom fleire ledd;
    • tremenningar er skylde i tredje leddet

Faste uttrykk

  • ut av ledd
    om kroppsdel: i galen stode
Artikkelside

le 3

verb

Opphav

norrønt hlæja; samanheng med latter

Tyding og bruk

uttrykkje glede eller moro (eller hån) med lydar gjennom munnen mens ein smiler;
Døme
  • setje i å le;
  • le hjarteleg;
  • le godt og høgt;
  • eg måtte le;
  • ho flira og lo;
  • han må le litt av det sjølv;
  • det er lenge sidan eg har ledd så mykje
  • brukt som adjektiv:
    • leikande og leande barn

Faste uttrykk

  • den som ler sist, ler best
    den triumferer som har rett til slutt
  • ikkje vite om ein skal le eller gråte
    vere uviss på om ein skal reagere med alvor eller sjå det komiske i ein situasjon
  • le nokon ut
    gjere nokon til latter
    • han er ein meister i å le folk ut
  • le seg fillete
    le så mykje at ein nesten tek skade;
    gapskratte
  • le seg i hel
    le så mykje at det kjennest som ein skal døy;
    gapskratte
  • le seg skakk
    le kraftig;
    gapskratte
Artikkelside

linje, line 2

substantiv hokjønn

Opphav

gjennom tysk, frå latin linea, av linum ‘lin’, opphavleg ‘tråd av lin’; jamfør line (1

Tyding og bruk

  1. (tenkt) strek, smal stripe
    Døme
    • ei skriveblokk med linjer;
    • ei prikka linje;
    • han gjekk i ei rett linje gjennom skogen
  2. i matematikk: storleik med berre éin dimensjon
    Døme
    • trekkje ei bein linje mellom to punkt
  3. omriss eller kontur som dannar ei (tenkt) linje (1) langs ytterkantane av noko
    Døme
    • linjene i landskapet;
    • ein bil med fine linjer
  4. vassrett rad eller rekkje av ord, tal, notar eller liknande
    Døme
    • eit vers på fire linjer;
    • send meg nokre linjer om korleis du har det!
    • du finn svaret på nedste linja
  5. rad, rekkje eller sjikt av personar, einingar eller liknande
    Døme
    • soldatane stod oppstilte på linje ved sida av kvarandre;
    • dette plasserer oss i fremste linje internasjonalt
  6. rekkje oppover eller nedover i generasjonane av skyldfolk;
    slektsgrein
    Døme
    • stamme frå nokon i rett nedstigande linje
  7. kopling mellom hendingar, fenomen og liknande
    Døme
    • trekkje ei linje frå oppvekst til eigen måte å oppdra barn på
  8. kanal eller samband som gjer kommunikasjon mogleg;
    Døme
    • brot på linja;
    • rydde linja før neste tog
  9. framgangsmåte;
    Døme
    • føre ei politisk restriktiv linje;
    • leggje seg på ei nøktern linje i tingingane;
    • ha klare linjer for korleis dei skal ta seg av slike saker
  10. i forsvaret: mobiliseringsstyrke av dei 15 yngste årsklassene av vernepliktige;
    til skilnad frå landvern
  11. eldre nemning for studieretning
    Døme
    • dei mest populære linjene ved skulen;
    • tilby både praktiske og teoretiske linjer
  12. i bunden form: ekvator
    Døme
    • passere linja
  13. gammalt lengdemål lik ¹⁄₁₂ tomme

Faste uttrykk

  • arbeid i linje
    arbeid som er direkte knytt til produksjonen; jamfør stab (2)
  • halde linja
    vente eller halde fram med å lytte i telefonen
    • eg tenkte at han ville leggje på, men han heldt linja
  • lese mellom linjene
    forstå noko som ikkje er direkte uttrykt
  • over heile linja
    for alle;
    blant alle utan unntak
  • på linje med
    1. på same måte som
      • bli kvalifisert på linje med alle andre
    2. jamgod med
      • båttrafikken er ein transportveg på linje med vegar og jernbaner
  • stamme frå nokon i like linje
    nedstamme direkte gjennom berre mannlege ledd (10)
  • vere på linje
    ha same syn
    • dei er heilt på linje i denne saka
Artikkelside

og 2

konjunksjon

Uttale

å, åg

Opphav

norrønt ok

Tyding og bruk

  1. brukt til å jamstille to eller fleire ord, setningsledd eller setningar av same slaget
    Døme
    • is og snø;
    • Ola og Kari;
    • eple, pærer og plommer;
    • dei spela og song;
    • lauvet gulnar, visnar og fell;
    • dei vaksne kvilte, og barna leikte
  2. brukt mellom to ord eller uttrykk for å uttrykkje at det ene skjer før det andre
    Døme
    • han snudde seg og såg på meg;
    • ho sprang heim og henta veska si;
    • vi gjekk heim og åt kvelds
  3. brukt mellom to verb for å uttrykkje ein uavslutta eller vedvarande aktivitet
    Døme
    • sitje og lese;
    • vi gjekk rundt og såg på folk;
    • kyrne står og rautar;
    • dei vart gåande og prate;
    • han driv og målar huset;
    • ho har lege og slumra på sofaen heile ettermiddagen
  4. brukt for å binde saman to setningar der den siste er ei følgje av den første
    Døme
    • han åt sunt og levde til han var hundre;
    • ho studerte flittig og fekk gode karakterar
  5. brukt mellom to identiske ord eller uttrykk for å forsterke uttrykket
    Døme
    • vi gjekk og gjekk;
    • ho blir klokare og klokare;
    • stormen auka og auka;
    • det snødde meir og meir
  6. brukt mellom to synonyme eller beslekta ord for å forsterke uttrykket
    Døme
    • skjelle og smelle;
    • heilt og halde;
    • hoppe og sprette;
    • sverje dyrt og heilagt
  7. brukt mellom to ledd som er ytterpunkt i ei rekkje eller ein skala, for å uttrykkje at noko gjeld eller omfattar heile rekkja
    Døme
    • gammal og ung;
    • fattig og rik;
    • heime og ute
  8. brukt mellom to identiske ord for å uttrykkje usikkerheit, tvil eller skepsis til det som er sagt;
    Døme
    • gjekk det bra på eksamen? Bra og bra. Eg stod no;
    • kjenner du han? Kjenner og kjenner, eg veit kven han er;
    • sommar og sommar, det er lyst ute i alle fall
  9. brukt for å vise at to tal skal adderast;
    Døme
    • to og to er fire
  10. brukt mellom identiske tal for å vise storleiken på ei gruppe
    Døme
    • dei kom inn to og to;
    • fem og fem arbeidde saman
  11. brukt til å innleie utrop som uttrykkjer overrasking, undring, irettesetjing eller liknande
    Døme
    • og eg som hadde gløymt det!
    • og det får du deg til å seie!

Faste uttrykk

  • ... og ... , fru Blom
    brukt for å uttrykkje usikkerheit, tvil eller skepsis;
    jamfør og (2, 8)
    • billig og billig, fru Blom. Billigare enn dei andre;
    • har du fått ny bil? Ny og ny, fru Blom, ny for meg i alle fall
Artikkelside

eller

konjunksjon

Opphav

norrønt ella(r), elliga(r), opphavleg ‘av annan skapnad, på annan måte’

Tyding og bruk

  1. brukt til å jamstille to ledd som står for gjensidig utelukkande alternativ
    Døme
    • liv eller død;
    • no eller aldri;
    • ver still, eller så …!
  2. brukt til å jamstille to eller fleire ledd som står for nokså likeverdige alternativ
    Døme
    • lite eller ingenting;
    • to eller tre;
    • eitt kilo eller så;
    • køyre bil, ta buss eller anna
  3. brukt til å binde saman to ledd som tyder det same
    Døme
    • Oslo, eller Kristiania som byen heitte på den tida;
    • ho fekk ei bot på 25 euro eller 250 kroner
  4. brukt sist i ja/nei-spørsmål for å uttrykkje at det er eit anna, men ofte mindre sannsynleg, alternativ
    Døme
    • går det bra, eller?
    • skal du sjå kampen i dag, eller?

Faste uttrykk

  • anten … eller …
    1. brukt for å uttrykkje at berre eitt av alternativa gjeld eller er mogleg
      • anten du eller eg må dra
    2. brukt for å innleie vilkårssetningar og indirekte spørjesetningar
      • anten du kjem eller går, er det ingen som ser det;
      • ho visste ikkje anten han kom eller ikkje
    3. brukt etter nekting: verken (2
      • dei var ikkje heime anten faren eller mora
  • korkje … eller …
    brukt for å uttrykkje at ingen av alternativa som følgjer, gjeld eller er moglege;
    verken … eller …
    • korkje ete eller drikke;
    • han korkje kan eller vil gjere noko;
    • katten var ikkje å finne, korkje oppe, nede, inne eller ute;
    • dei var ikkje heime, korkje mora eller faren
  • verken … eller ...
    brukt for å uttrykkje at ingen av alternativa som følgjer, gjeld eller er moglege;
    korkje … eller …
    • verken det eine eller det andre;
    • katta var ingen stad å finne, verken oppe, nede, inne eller ute;
    • ho verken et eller drikk;
    • dei var ikkje heime, verken far eller mor;
    • ho ville verken sjå eller høyre meir
Artikkelside

veksling

substantiv hokjønn

Tyding og bruk

  1. det å veksle (1) pengar
    Døme
    • ha småpengar til veksling;
    • veksling av dollar til kroner
  2. skifte (1, 1) mellom ulike aktivitetar, tilstandar, gjenstandar og liknande
    Døme
    • vekslinga mellom dag og natt
  3. i idrett: det å veksle (4) i ein stafett (2);
    stad der ein vekslar
    Døme
    • miste stafettpinnen i vekslinga;
    • tilskodarane samla seg ved vekslinga
  4. ledd eller mekanisme som skiftar retning, rørsle, kraft eller liknande
Artikkelside

underordna

adjektiv

Opphav

av underordne

Tyding og bruk

  1. som har eller gjeld ei lågare stilling (utan særleg avgjerdsmakt)
    Døme
    • ha ei underordna stilling;
    • to underordna offiserer
    • brukt som substantiv:
      • delegere oppgåvene til dei underordna
  2. som rangerer eller sorterer under (noko anna);
    Døme
    • vere underordna lova;
    • gruppa er underordna ein større samskipnad
  3. mindre viktig
    Døme
    • eit underordna spørsmål;
    • vere av underordna verdi
  4. i språkvitskap: som er eit avhengig ledd i ein større heilskap
    Døme
    • undersetningar er underordna setningar
Artikkelside

tøying

substantiv hokjønn

Opphav

av tøye (2

Tyding og bruk

  1. det å tøye (seg)
    Døme
    • mindre trening og tøying gjev stivare ledd
  2. i overført tyding: det å strekkje noko for langt
    Døme
    • tøying av regelverk
Artikkelside

fast

adjektiv

Opphav

norrønt fastr

Tyding og bruk

  1. som ikkje kan flyttast
    Døme
    • fast innbu
    • brukt som adverb
      • sitje fast i fella;
      • binde noko fast;
      • gå seg fast i fjellet;
      • halde seg fast i karmen
  2. som held forma;
    hard, kompakt
    Døme
    • fast grunn;
    • grauten vart for fast;
    • trene for å få fastare musklar
  3. Døme
    • fast grep;
    • med fast hand;
    • fast overtyding
    • brukt som adverb
      • tru fullt og fast på noko;
      • vere fast bestemt på noko
  4. Døme
    • ha faste vanar;
    • ete til faste tider;
    • faste utgifter;
    • gå i fast rute;
    • ha fast følgje;
    • fast kunde;
    • fast takst;
    • eit fast haldepunkt;
    • ha fast plass på laget
    • brukt som adverb
      • vere fast tilsett;
      • dette står fast

Faste uttrykk

  • fast eigedom
    jord, hus og liknande;
    til skilnad frå lausøyre
    • overta ein fast eigedom
  • fast føde
    mat ein må tyggje
    • ete grønsaker, kjøt eller anna fast føde
  • fast i fisken
    1. spenstig, stø
      • bilen er stramt sett opp og fast i fisken
    2. som ikkje gjev etter for press
      • han må vere tydeleg på kva han vil, vere fast i fisken
  • fast ordstilling
    plassering av ledd i ei setning etter reglar i språket
    • moderne norsk har relativt fast ordstilling til skilnad frå kasusspråk
  • fast uttrykk
    ord som ofte opptrer saman;
    frase (2, 1), idiom (1)
    • ‘å hoppe etter Wirkola’ er vorte eit fast uttrykk
  • halde fast ved
    vere tru mot
  • i fast form
    ikkje flytande eller i gassform
    • sjokolade i fast form
  • laust og fast
    likt og ulikt
    • snakke om laust og fast
  • slå fast
    konstatere
    • politiet slår fast at skadane er omfattande
Artikkelside

støttebandasje

substantiv hankjønn

Tyding og bruk

bandasje som gjev støtte (1, 1) til musklar og ledd
Døme
  • bruke støttebandasje for å lindre smerter i kneet
Artikkelside