Gå til hovedinnhold
Tilgjengelighet
ordbøkene.no
, Bokmålsordboka og Nynorskordboka
Bokmålsordboka og Nynorskordboka
NB
Nettsidespråk,
, Display language
, Мова
Meny
Hjelp
Om ordbøkene
Innstillinger
Kontakt oss
NB
Nettsidespråk,
, Display language
, Мова
Avansert søk
Enkelt søk
Ordbøker
Begge ordbøkene
Bokmålsordboka
Nynorskordboka
Søk
Oppslagsord
Med bøyde former
Fritekstsøk
Ordklasse
alle
verb
substantiv
adjektiv
pronomen
determinativ
adverb
preposisjoner
konjunksjoner
subjunksjoner
interjeksjoner
Nullstill
Listevisning
Om avansert søk
51 treff
Bokmålsordboka
26
oppslagsord
kule
4
IV
verb
Vis bøyning
Opphav
beslektet
med
kald
og
kuling
Betydning og bruk
blåse friskt, særlig om kald vind
Artikkelside
kul
1
I
substantiv
hankjønn
Vis bøyning
Opphav
beslektet
med
kule
(
1
I)
Betydning og bruk
halvrund utvekst
;
klump (særlig på kroppsdel)
;
hevelse
(2)
,
bule
(
2
II)
Eksempel
få en stor
kul
i hodet
øverste, kuvne del av unnarennet i en hoppbakke
Eksempel
lande på
kulen
Artikkelside
kule
1
I
substantiv
hunkjønn eller hankjønn
Vis bøyning
Opphav
av
tysk
Kugel
Betydning og bruk
geometrisk legeme der hvert punkt på overflaten har samme avstand fra midtpunktet i legemet
stor eller liten, hul eller massiv gjenstand som ligner en
kule
(
1
I
, 1)
som etterledd i ord som
bowlingkule
lærkule
møllkule
prosjektil
Eksempel
kulene
pep rundt ørene
som etterledd i ord som
blykule
geværkule
kanonkule
kulestøt
Eksempel
bli norsk mester i
kule
Faste uttrykk
gå/komme som en kule
bevege seg i stor fart
hun kom som en kule på oppløpet
;
den nye bilen går som en kule
sitte som en kule
fungere perfekt
vitsen satt som en kule
Artikkelside
kule
2
II
substantiv
hunkjønn eller hankjønn
Vis bøyning
Opphav
norrønt
kúla
‘kul, hevelse’
Betydning og bruk
rund utvekst på tre
ri
(
1
I
, 1)
,
kast
(4)
Eksempel
en hard
kule
som etterledd i ord som
fyllekule
vindkule
gjeng
(2)
,
flokk
(1)
Eksempel
hele kula
omgang i spill
Eksempel
en
kule
poker
Faste uttrykk
gå en kule varmt
bli en opphetet situasjon
;
komme til en konfrontasjon med høy temperatur
når det ble for mye stress, kunne det gå en kule varmt
Artikkelside
kule
3
III
substantiv
hankjønn eller hunkjønn
Vis bøyning
Opphav
fra
lavtysk
;
samme opprinnelse som
kule
(
2
II)
Betydning og bruk
søkk i jorda til å lagre rotvekster i
;
hule
(
1
I
, 1)
,
grop
haug av lagrede rotvekster på friland
Artikkelside
støpe
,
støype
verb
Vis bøyning
Opphav
norrønt
steypa
Betydning og bruk
la flytende masse størkne i en form
Eksempel
støpe
kuler og lys
;
de støpte kjellergolv av betong
;
hun har støpt ringen om til et smykke
i overført betydning
: tilpasse
eller
forme noe om til en bestemt modell
Eksempel
boka er støpt om til filmformat
sette inn på riktig plass
Eksempel
det nye materialet er støpt inn i arkivet
Faste uttrykk
sitte som støpt
passe perfekt
dressen sitter som støpt
støpe i samme form
gjøre lik
;
ensrette
(1)
en kan ikke
støpe
alle lærere i samme form
;
årets festival er støpt i samme form som tidligere år
Artikkelside
rosenkrans
substantiv
hankjønn
Vis bøyning
Opphav
gjennom
lavtysk
;
fra
latin
rosarium
Betydning og bruk
snor med perler
eller
kuler som en troende katolikk teller bønner med
;
bånd av
paternoster
(2)
Artikkelside
seksløper
substantiv
hankjønn
Vis bøyning
Opphav
av
engelsk
six-shooter
Betydning og bruk
revolver med plass til seks kuler i et roterende magasin
Artikkelside
krutt
substantiv
intetkjønn
Vis bøyning
Opphav
av
lavtysk
krut
, kortform av
bussenkrut
‘børsekrydder’
Betydning og bruk
eksplosivt stoff som
blant annet
brukes til drivmiddel i skytevåpen
Eksempel
kuler og
krutt
som etterledd i ord som
løskrutt
i overført betydning: kraft, energi
Eksempel
en kar med
krutt
i
;
en sak med mye politisk
krutt
Faste uttrykk
holde kruttet tørt
være forberedt på kamp
ikke ha funnet opp kruttet
være dum eller godtroende
ikke spare på kruttet
ikke være tilbakeholden med å bruke sterke virkemidler
;
komme med sterke uttalelser
han sparte ikke på kruttet da han fortalte om det som hadde skjedd
skyte med løst krutt
komme med sterke, men uholdbare påstander
Artikkelside
gjennomhulle
verb
Vis bøyning
Betydning og bruk
lage hull gjennom
;
perforere
Eksempel
de gjennomhullet låveveggen med kuler
brukt som adjektiv
gjennomhullede papir
Artikkelside
Nynorskordboka
25
oppslagsord
kule
4
IV
kula
verb
Vis bøying
Opphav
samanheng
med
kald
og
kuling
Tyding og bruk
blåse friskt, særleg om kald vind
Artikkelside
kule
1
I
substantiv
hokjønn
Vis bøying
Opphav
av
tysk
Kugel
Tyding og bruk
geometrisk lekam der kvart punkt på overflata har same avstanden frå midtpunktet i lekamen
stor
eller
liten, hol
eller
massiv lekam som liknar ei
kule
(
1
I
, 1)
som etterledd i ord som
biljardkule
eldkule
lêrkule
prosjektil
Døme
kulene peip rundt øyra
;
bli råka av ei kule
som etterledd i ord som
geværkule
gummikule
kanonkule
kulestøyt
Døme
bli norsk meister i kule
Faste uttrykk
gå/kome som ei kule
røre seg i stor fart
ho kom som ei kule på oppløpet
;
den nye bilen går som ei kule
sitje som ei kule
fungere perfekt
sluttpoenget sat som ei kule
Artikkelside
kule
2
II
substantiv
hokjønn
Vis bøying
Opphav
norrønt
kúla
‘kul, hevelse’
Tyding og bruk
rund utvekst på tre
rykk
(2)
,
ri
(
1
I
, 1)
,
kast
(4)
Døme
ei hard kule
som etterledd i ord som
fyllekule
vindkule
gjeng
(2)
,
flokk
(1)
Døme
heile kula
omgang i spel
Døme
ei kule poker
varp
, storfangst
Døme
ei heil kule
Faste uttrykk
gå ei kule varmt
bli ein oppheita situasjon
;
kome til ein konfrontasjon med høg temperatur
når det vart for mykje stress, kunne det gå ei kule varmt
Artikkelside
kule
3
III
substantiv
hokjønn
Vis bøying
Opphav
frå
lågtysk
;
same opphav som
kule
(
2
II)
Tyding og bruk
søkk i jorda til å lagre rotvekstar i
;
hole
(
1
I
, 1)
,
grop
(
1
I)
haug av rotvekstar på friland
Artikkelside
støype
støypa
verb
Vis bøying
Opphav
norrønt
steypa
Tyding og bruk
la flytande masse storkne i ei form
Døme
støype knappar og kuler
;
dei støypte muren ferdig
;
støype stearinen om til lys
i
overført tyding
: tilpasse eller forme noko om til ein bestemd modell
Døme
boka må støypast om til teaterformat
setje inn på rett plass
Døme
støype det nye tilfanget inn i samlinga
Faste uttrykk
sitje som støypt
passe perfekt
dressen sit som støypt
støype i same form
gjere lik
;
einsrette
dei tilsette er tydeleg støypt i same form
;
årets festival er støypt i same form som den i fjor
Artikkelside
rosenkrans
substantiv
hankjønn
Vis bøying
Opphav
gjennom
lågtysk
;
frå
seinlatin
rosarium
Tyding og bruk
snor med perler
eller
kuler som ein truande katolikk tel bøner med
;
band av
paternoster
(2)
Artikkelside
seksløpar
,
sekslaupar
substantiv
hankjønn
Vis bøying
Opphav
etter
engelsk
six-shooter
Tyding og bruk
revolver med plass til seks kuler i eit roterande magasin
Artikkelside
krut
substantiv
inkjekjønn
Vis bøying
Opphav
av
lågtysk
krut
, kortform av
bussenkrut
‘børsekrydder’
Tyding og bruk
eksplosivt stoff brukt mellom anna til drivmiddel i skytevåpen
Døme
kuler og krut
som etterledd i ord som
lauskrut
svartkrut
i overført tyding: kraft, energi
Døme
ein kar med krut i
;
ei sak med mykje politisk krut
Faste uttrykk
halde krutet tørt
vere budd på kamp
ikkje ha funne opp krutet
vere dum eller godtruen
ikkje spare på krutet
ikkje vere atterhalden med å bruke sterke verkemiddel
;
kome med sterke utsegner
han sparte ikkje på krutet da han fortalde kva som hadde skjedd
skyte med laust krut
kome med sterke påstandar som det ikkje er hald i
Artikkelside
gjennomhole
,
gjennomhòle
gjennomhola, gjennomhòla
verb
kløyvd infinitiv:
gjennomhola, gjennomhòla
Vis bøying
Tyding og bruk
lage hol gjennom
;
perforere
Døme
dei gjennomhola veggen med kuler
brukt som adjektiv
gjennomhola papir
;
eg kasta den gjennomhola duken
Artikkelside
gjennombore
gjennombora
verb
kløyvd infinitiv:
gjennombora
Vis bøying
Tyding og bruk
trengje tvers gjennom
;
gjennomhole
Døme
de gjennombora veggen med kuler
;
riddaren gjennombora draken med lansa si
Artikkelside
1
2
3
Forrige side
Neste side
Forrige side
1
2
3
Neste side
Resultater per side:
10
20
50
100