Gå til hovudinnhald
Tilgjenge
ordbøkene.no
, Bokmålsordboka og Nynorskordboka
Bokmålsordboka og Nynorskordboka
NN
Nettsidespråk,
, Display language
, Мова
Meny
Hjelp
Om ordbøkene
Innstillingar
Kontakt oss
NN
Nettsidespråk,
, Display language
, Мова
Avansert søk
Vanleg søk
Ordbøker
Begge ordbøkene
Bokmålsordboka
Nynorskordboka
Søk
Oppslagsord
Med bøygde former
Fritekstsøk
Ordklasse
alle
verb
substantiv
adjektiv
pronomen
determinativ
adverb
preposisjonar
konjunksjonar
subjunksjonar
interjeksjonar
Nullstill
Listevisning
Søkjehjelp
787 treff
Bokmålsordboka
430
oppslagsord
kubb
substantiv
hankjønn
Vis bøyning
Opphav
samme opprinnelse som
kubbe
(
1
I)
Betydning og bruk
tømmer som er kappet opp i korte stokker
;
kubbeved
spill der en kaster pinner for å velte motstanderens trekubber
Artikkelside
kube
3
III
verb
Vis bøyning
Betydning og bruk
overføre innfanget bisverm til ny bolig
;
sette i
kube
(
2
II)
Artikkelside
kube
1
I
substantiv
hankjønn
Vis bøyning
Opphav
jamfør
kubus
Betydning og bruk
legeme som begrenses av seks like store kvadrater
Artikkelside
kube
2
II
substantiv
hankjønn
Vis bøyning
Opphav
trolig gjennom
dansk
,
fra
lavtysk
kupe
‘stor skål, tønne’, sammenblandet med
latin
cupa
‘fat, tønne’
;
samme opprinnelse som
kupe
(
1
I)
Betydning og bruk
kasse
eller lignende
brukt som hus for bier
;
bikube
Artikkelside
kudu
substantiv
hankjønn
Vis bøyning
Opphav
gjennom
engelsk
, fra xhosa
Betydning og bruk
stor afrikansk
antilope
med horn vridde som spiraler
Artikkelside
kukk
,
kuk
substantiv
hankjønn
Vis bøyning
Opphav
mellomnorsk
kúkr
Betydning og bruk
mannlig kjønnslem
;
penis
,
pikk
(
1
I)
brukt som skjellsord
Eksempel
han er en forbanna kukk!
Artikkelside
kule
4
IV
verb
Vis bøyning
Opphav
beslektet
med
kald
og
kuling
Betydning og bruk
blåse friskt, særlig om kald vind
Artikkelside
kule
1
I
substantiv
hankjønn eller hunkjønn
Vis bøyning
Opphav
av
tysk
Kugel
Betydning og bruk
geometrisk legeme der hvert punkt på overflaten har samme avstand fra midtpunktet i legemet
stor eller liten, hul eller massiv gjenstand som ligner en
kule
(
1
I
, 1)
som etterledd i ord som
bowlingkule
lærkule
møllkule
prosjektil
Eksempel
kulene
pep rundt ørene
som etterledd i ord som
blykule
geværkule
kanonkule
kulestøt
Eksempel
bli norsk mester i
kule
Faste uttrykk
gå/komme som en kule
bevege seg i stor fart
hun kom som en kule på oppløpet
;
den nye bilen går som en kule
sitte som en kule
fungere perfekt
vitsen satt som en kule
Artikkelside
kule
2
II
substantiv
hankjønn eller hunkjønn
Vis bøyning
Opphav
norrønt
kúla
‘kul, hevelse’
Betydning og bruk
rund utvekst på tre
ri
(
1
I
, 1)
,
kast
(4)
Eksempel
en hard
kule
som etterledd i ord som
fyllekule
vindkule
gjeng
(2)
,
flokk
(1)
Eksempel
hele kula
omgang i spill
Eksempel
en
kule
poker
Faste uttrykk
gå en kule varmt
bli en opphetet situasjon
;
komme til en konfrontasjon med høy temperatur
når det ble for mye stress, kunne det gå en kule varmt
Artikkelside
kule
3
III
substantiv
hankjønn eller hunkjønn
Vis bøyning
Opphav
fra
lavtysk
;
samme opprinnelse som
kule
(
2
II)
Betydning og bruk
søkk i jorda til å lagre rotvekster i
;
hule
(
1
I
, 1)
,
grop
haug av lagrede rotvekster på friland
Artikkelside
Nynorskordboka
357
oppslagsord
kube
3
III
kuba
verb
Vis bøying
Tyding og bruk
overføre innfanga bisverm til ny bustad
;
setje i
kube
(
2
II)
Artikkelside
kubb
substantiv
hankjønn
Vis bøying
Opphav
same opphav som
kubbe
(
1
I)
Tyding og bruk
tømmer som er kappa opp i korte stokkar
;
kubbeved
spel der ein kastar pinnar for å velte trekubbane til motstandaren
Artikkelside
kube
1
I
substantiv
hankjønn
Vis bøying
Opphav
jamfør
kubus
Tyding og bruk
lekam som er avgrensa av seks jamstore kvadrat
Artikkelside
kube
2
II
substantiv
hankjønn
Vis bøying
Opphav
truleg
gjennom
dansk
,
frå
lågtysk
kupe
‘stor skål, tønne’,
samanblanding
med
latin
cupa
‘fat, tønne’
;
same opphav som
kupe
(
1
I)
Tyding og bruk
kasse eller liknande brukt som hus for bier
;
bikube
Artikkelside
kudu
substantiv
hankjønn
Vis bøying
Opphav
gjennom
engelsk
, frå xhosa
Tyding og bruk
stor afrikansk
antilope
med horn vridne som spiralar
Artikkelside
kuk
,
kukk
1
I
substantiv
hankjønn
Vis bøying
Opphav
mellomnorsk
kúkr
som tilnamn
;
truleg
samanheng
med
kjuke
Tyding og bruk
mannleg kjønnslem
;
penis
,
pikk
(
1
I)
brukt som skjellsord
Døme
din forbanna kuk!
Artikkelside
kukk
2
II
substantiv
hankjønn
Vis bøying
Opphav
av
kukke
Tyding og bruk
fast avføring
;
skit
(
1
I)
Artikkelside
kule
4
IV
kula
verb
Vis bøying
Opphav
samanheng
med
kald
og
kuling
Tyding og bruk
blåse friskt, særleg om kald vind
Artikkelside
kule
1
I
substantiv
hokjønn
Vis bøying
Opphav
av
tysk
Kugel
Tyding og bruk
geometrisk lekam der kvart punkt på overflata har same avstanden frå midtpunktet i lekamen
stor
eller
liten, hol
eller
massiv lekam som liknar ei
kule
(
1
I
, 1)
som etterledd i ord som
biljardkule
eldkule
lêrkule
prosjektil
Døme
kulene peip rundt øyra
;
bli råka av ei kule
som etterledd i ord som
geværkule
gummikule
kanonkule
kulestøyt
Døme
bli norsk meister i kule
Faste uttrykk
gå/kome som ei kule
røre seg i stor fart
ho kom som ei kule på oppløpet
;
den nye bilen går som ei kule
sitje som ei kule
fungere perfekt
sluttpoenget sat som ei kule
Artikkelside
kule
2
II
substantiv
hokjønn
Vis bøying
Opphav
norrønt
kúla
‘kul, hevelse’
Tyding og bruk
rund utvekst på tre
rykk
(2)
,
ri
(
1
I
, 1)
,
kast
(4)
Døme
ei hard kule
som etterledd i ord som
fyllekule
vindkule
gjeng
(2)
,
flokk
(1)
Døme
heile kula
omgang i spel
Døme
ei kule poker
varp
, storfangst
Døme
ei heil kule
Faste uttrykk
gå ei kule varmt
bli ein oppheita situasjon
;
kome til ein konfrontasjon med høg temperatur
når det vart for mykje stress, kunne det gå ei kule varmt
Artikkelside
Forrige side
Side 1 av 43
Neste side
Resultat per side:
10
20
50
100