Artikkelside

Bokmålsordboka

kukk, kuk

substantiv hankjønn
Bøyingstabell for dette substantivet
entallflertall
ubestemt formbestemt formubestemt formbestemt form
en kukkukenkukerkukene
en kukkkukkenkukkerkukkene

Opphav

mellomnorsk kúkr

Betydning og bruk

  1. mannlig kjønnslem;
  2. brukt som skjellsord
    Eksempel
    • han er en forbanna kukk!