Avansert søk

168 treff

Bokmålsordboka 81 oppslagsord

kontor

substantiv intetkjønn

Opphav

gjennom tysk, fra fransk, av latin computare; se konto

Betydning og bruk

  1. lokale for administrasjon, planlegging, forskning eller lignende
    Eksempel
    • han jobber på kontor;
    • FNs kontor i Wien;
    • færre politifolk skal sitte på kontor og administrere
  2. arbeidsrom, innredet blant annet med kontorpult og kontorstol, for én person
    Eksempel
    • ha eget kontor;
    • bli kalt inn på sjefens kontor
  3. avdeling i departement eller annen større offentlig institusjon;
    Eksempel
    • statsministerens kontor
  4. brukt som etterledd i sammensetninger: lokale for tjenesteytende virksomhet

stengetid

substantiv hunkjønn eller hankjønn

Betydning og bruk

tid da butikk, kontor eller lignende stenger
Eksempel
  • rekke polet før stengetid

telefonkø

substantiv hankjønn

Betydning og bruk

  1. (1) av folk som venter på å få kontakt med en virksomhet, et kontor eller lignende via telefon
    Eksempel
    • hun satt i telefonkø på legekontoret;
    • jeg stod tre timer i telefonkø for å snakke med en saksbehandler
  2. om eldre forhold: (1) utenfor telefonkiosk;
    kø for å få bruke et telefonapparat
  3. om eldre forhold: venteliste for å få installert telefon

sekretariat

substantiv intetkjønn

Opphav

fra middelalderlatin, av secretarius; jamfør sekretær

Betydning og bruk

  1. kontor eller avdeling som står for administrative oppgaver, og eventuelt rådgiving, i en organisasjon, virksomhet, forening eller lignende
    Eksempel
    • sekretariatet skal bistå institusjonene i omstillingsprosessen;
    • sekretariatet ligger i Egersund
  2. ansatte i et sekretariat (1)
    Eksempel
    • sekretariatet er på seminar mandag og tirsdag

lage om

Betydning og bruk

få noe til å bli annerledes enn det har vært;
jamfør omlaging;
Se: lage
Eksempel
  • stua er laget om til kontor;
  • lage om på diktet

gjøre om

Betydning og bruk

endre;
Se: gjøre
Eksempel
  • gjøre om soverommet til kontor;
  • gjøre seg om til et monster

sorenskriverkontor

substantiv intetkjønn

Betydning og bruk

sosialkontor

substantiv intetkjønn

Betydning og bruk

om eldre forhold: kontor som hadde ansvar for sosialhjelpen i en kommune eller bydel;
jamfør Nav-kontor

regjeringskontor

substantiv intetkjønn

Betydning og bruk

kontor som regjeringen arbeider fra

Faste uttrykk

  • sitte i regjeringskontorene
    ha den øverste utøvende makten i landet
    • partiet har sittet i regjeringskontorene de fire siste årene

villig

adjektiv

Opphav

norrønt viljugr; beslektet med vilje og ville (2

Betydning og bruk

  1. rede, beredt til å gjøre etter noens ønske
    Eksempel
    • være villig til å hjelpe, betale;
    • si seg villig til noe
    • som adverb:;
      lett å be, lydig
      • hun fulgte villig med til rektors kontor;
      • villig innrømme noe;
      • flink og villigarbeidsvillig
    • om planter:
      • en villig sortgrovillig
    • som adverb:
      • fisken bet villig
  2. som adverb: ofte, gjerne

Faste uttrykk

  • villig vekk
    (skje, fortelle) i ett sett, stadig

Nynorskordboka 87 oppslagsord

kontor

substantiv inkjekjønn

Opphav

gjennom tysk, frå fransk, av latin computare; sjå konto

Tyding og bruk

  1. lokale for administrasjon, planlegging, forsking eller liknande i ei bedrift
    Døme
    • arbeide på kontor;
    • SNs kontor for koordinering av humanitær hjelp;
    • ho sit på eit kontor i eit stort firma
  2. arbeidsrom, innreidd mellom anna med kontorpult og kontorstol, for éin person
    Døme
    • ha eige kontor;
    • forskarane hadde kontor i museet
  3. del av ei avdeling i eit departement eller ein annan offentleg institusjon;
    Døme
    • statsministerens kontor
  4. brukt som etterledd i samansetningar: lokale for tenesteytande verksemd

forretningsbygg

substantiv inkjekjønn

Opphav

jamfør bygg (2

Tyding og bruk

hus med butikklokale eller mange kontor
Døme
  • eit gammalt forretningsbygg

stengjetid, stengetid

substantiv hokjønn

Tyding og bruk

tid da butikk, kontor eller liknande stengjer
Døme
  • rekke kiosken før stengjetid

kasse

substantiv hokjønn eller hankjønn

Opphav

gjennom tysk, frå italiensk; av latin capsa, samanheng med capere ‘ta, romme’

Tyding og bruk

  1. (oftast firkanta) behaldar av tre, metall, plast eller liknande av varierande storleik;
    stor øskje
    Døme
    • ei kasse øl;
    • dei pakka bøkene i kasser
  2. noko som minner om forma av ei kasse
    Døme
    • bilen er ei gammal kasse;
    • bydelen er berre store kasser av betong
  3. noko som omgjev eller beskytter noko
  4. rom eller stad for inn- og utbetalingar i butikk, bank, kontor eller liknande
    Døme
    • sitje i kassa
  5. forråd av pengar;
    kassaapparat, pengeskrin
    Døme
    • ho tel opp kassa;
    • dei stal av kassa
  6. middel eller fond for medlemene i ein institusjon eller til samfunnsføremål

Faste uttrykk

  • ebbe i kassa
    lite pengar;
    pengemangel
    • det er ebbe i kassa, så det var ikkje pengar til røyk
  • per/pr. kasse
    • som har pengar
    • som føler seg i form;
      som er i orden
      • ho kjenner seg ikkje per kasse i dag;
      • uttalen er ikkje heil per kasse;
      • ho er alltid per kasse når det gjeld mote
  • spytte i kassa
    gje økonomisk støtte;
    spytte i børsa
    • fleire investorar spytta i kassa for å sikre det lokale museet

telefonkø

substantiv hankjønn

Tyding og bruk

  1. (1) av folk som ventar på å få kontakt med ei verksemd, eit kontor eller liknande via telefon
    Døme
    • eg stod to timar i telefonkø hos Skatteetaten;
    • ho sat i telefonkø på legekontoret
  2. om eldre forhold: (1) utanfor telefonkiosk;
    kø for å få bruke eit telefonapparat
  3. om eldre forhold: venteliste for å få installert telefon

sekretariat

substantiv inkjekjønn

Opphav

frå mellomalderlatin, av secretarius; jamfør sekretær

Tyding og bruk

  1. kontor eller avdeling som står for administrative oppgåver, og eventuelt rådgjeving, i ei verksemd, foreining eller liknande;
    Døme
    • sekretariatet til organisasjonen ligg i Tromsø;
    • sekretariatet skal administrere dei ulike avtalene
  2. tilsette i eit sekretariat (1)
    Døme
    • sekretariatet kom med kritiske spørsmål til innstillinga

sosialkurator

substantiv hankjønn

Tyding og bruk

person som gjev råd og hjelp i personlege, økonomiske og sosiale spørsmål, til dømes i fengsel, på sjukehus, Nav-kontor eller i annan institusjon

sosialkontor

substantiv inkjekjønn

Tyding og bruk

om eldre forhold: kontor som hadde ansvar for sosialhjelpa i ein kommune;
jamfør Nav-kontor

sorenskrivarkontor

substantiv inkjekjønn

Tyding og bruk

kontor til ein sorenskrivar

regjeringskontor

substantiv inkjekjønn

Tyding og bruk

kontor som regjeringa arbeider frå

Faste uttrykk

  • sitje i regjeringskontora
    ha den øvste utøvande makta i landet
    • partiet har sete i regjeringskontora sidan valet i haust