Artikkelside

Bokmålsordboka

kontor

substantiv intetkjønn
Bøyingstabell for dette substantivet
entallflertall
ubestemt formbestemt formubestemt formbestemt form
et kontorkontoretkontorkontorerkontorakontorene

Opphav

gjennom tysk, fra fransk, av latin computare; se konto

Betydning og bruk

  1. lokale for administrasjon, planlegging, forskning eller lignende
    Eksempel
    • han jobber på kontor;
    • FNs kontor i Wien;
    • færre politifolk skal sitte på kontor og administrere
  2. arbeidsrom, innredet blant annet med kontorpult og kontorstol, for én person
    Eksempel
    • ha eget kontor;
    • bli kalt inn på sjefens kontor
  3. avdeling i departement eller annen større offentlig institusjon;
    Eksempel
    • statsministerens kontor
  4. brukt som etterledd i sammensetninger: lokale for tjenesteytende virksomhet