Gå til hovedinnhold
Tilgjengelighet
ordbøkene.no
, Bokmålsordboka og Nynorskordboka
Bokmålsordboka og Nynorskordboka
NB
Nettsidespråk,
, Display language
, Мова
Meny
Hjelp
Om ordbøkene
Innstillinger
Kontakt oss
NB
Nettsidespråk,
, Display language
, Мова
Avansert søk
Enkelt søk
Ordbøker
Begge ordbøkene
Bokmålsordboka
Nynorskordboka
Søk
Oppslagsord
Med bøyde former
Fritekstsøk
Ordklasse
alle
verb
substantiv
adjektiv
pronomen
determinativ
adverb
preposisjoner
konjunksjoner
subjunksjoner
interjeksjoner
Nullstill
Listevisning
Om avansert søk
1401 treff
Bokmålsordboka
3
oppslagsord
tefte
verb
Vis bøyning
Betydning og bruk
særlig
om dyr:
være
(
3
III
, 1)
,
lukte
(1)
i overført betydning: kome på sporet av
Eksempel
de klarte å tefte det beste med byen
Artikkelside
komet
substantiv
hankjønn
Vis bøyning
Opphav
av
gresk
kome
‘hår’
Betydning og bruk
vandrende
himmellegeme
i vårt solsystem med stjernelignende kjerne og lysende hale
i overført betydning: person, lag
eller lignende
med stor og rask medgang
Eksempel
en ny
komet
blant våre unge fiolinister
;
vårens
komet
i norsk fotball
Artikkelside
koma
2
II
substantiv
hankjønn
Vis bøyning
Opphav
gjennom
latin
;
fra
gresk
kome
‘hår’
Betydning og bruk
skoddelignende masse rundt kjernen på en
komet
(1)
i optikk: feil i linse som gjengir et punkt i utkanten av bildefeltet som en flekk med kometlignende hale
Artikkelside
Nynorskordboka
1398
oppslagsord
kome
2
II
,
komme
2
II
koma, komma
verb
kløyvd infinitiv: -a
Vis bøying
Opphav
norrønt
koma
Tyding og bruk
nærme seg
;
vere i rørsle mot
Døme
det kjem folk
;
der kjem toget
;
dei kom farande i full fart
;
hunden kom springande
;
kom no, da!
nå fram (til ein stad, ein tilstand eller ei stilling)
;
møte opp, vitje
Døme
dei kom samstundes
;
dei kom ikkje fram før etter middag
;
endeleg kjem våren
;
det kom regn på isen
;
sorga kom over han
;
pakka kom fram i går
;
kom snart att!
bli sett i ei viss stilling, tilstand eller situasjon
Døme
kome
i brann
;
ho er
komen
til medvit
;
han
kom
til skade
;
kome
til krefter etter sjukdomen
;
kome til seg sjølv att
;
kome i tankar om noko
;
dei kom raskt i god stemning
syne seg
;
dukke opp
Døme
spirene
kjem
til våren
;
ho kom fram frå gøymestaden
;
bilen kom rundt svingen
;
boka kom ut i haust
;
saka kjem i avisa i morgon
;
det kom fram mykje misnøye på møtet
gå ut frå
;
stamme frå
Døme
ein stad må pengane kome frå
;
dei kjem frå ei stor slekt
;
kvar kjem du frå?
følgje
(
3
III
, 2)
Døme
det kjem i neste kapittel
;
dei kom rett etter oss
;
vi skal på hytta i helga som kjem
;
etter a kjem b
brukt som adjektiv:
komande generasjonar
nå (til eit visst punkt, ein viss tilstand eller liknande)
Døme
båten kom vel i hamn
;
dei kom trygt over fjellet
;
kome til semje om noko
;
kome gjennom boka
;
kome på fote att
;
kome til makta
;
vi kjem ingen veg utan hjelp
;
dette problemet kjem vi ikkje forbi
vere utstyrt (med)
Døme
bilen kjem med firhjulsdrift
få orgasme
Faste uttrykk
ikkje kome på tale
vere uaktuelt
det kjem ikkje på tale at du får meir sjokolade no
kom an!
skund deg!
bli med!
kome an på
vere avhengig av
det kjem an på om eg får fri den dagen
kome av
ha opphavet sitt i
konfliktane kom av dårleg kommunikasjon
kome borti
støyte borti
;
røre ved
eg kom borti kaffikoppen så han velta
ha å gjere med
;
få kontakt med
uroe seg for at ungdomane kjem borti narkotika
kome for ein dag
bli avslørt
;
bli oppdaga
det kom for ein dag at dei hadde underslått pengar frå kassa
kome fram med
vise, røpe
kome godt med
vere til god nytte eller hjelp
dei ekstra kronene kom godt med
kome i gang
byrje
kome opp i
bli dregen inn i noko utan å vilje det
ho kjem stadig opp i problem
bli trekt ut til å ha eksamen i
eg håper eg ikkje kjem opp i matte til eksamen
kome opp med
finne fram til, føreslå
dei kom opp med mange gode idear
kome over
støyte på
;
finne tilfeldig
dei kom over eit godt tilbod
leggje motgang eller krise bak seg
han kom aldri over at mora døydde så tidleg
kome på
få ein idé eller tanke
;
hugse
eg kjem ikkje på noka betre forklaring
;
plutseleg kom eg på at eg hadde gløymt møtet
kome seg
bli betre
planta kom seg da ho fekk vatn
;
han kjem seg etter sjukdomen
;
ho har kome seg i matte
kome seg frå
lure seg unna noko
kome til livs
få gjort ende på (noko eller nokon)
dette problemet må vi kome til livs
kome til verda
bli fødd
han kom til verda i 1994
kome til å
om framtid:
skulle
(1)
,
vilje
(
2
II
, 4)
ho kjem til å greie oppgåva
;
kome
til å miste synet
slumpe
(2)
;
få høve til
han kom til å tenkje på noko
kome ut
bli gjeven ut
den første plata deira kom ut i vår
bli kjend
det som hende, må aldri kome ut
stå fram
;
fortelje til andre at ein er skeiv
ho kom ut som lesbisk da ho flytta heimanfrå
kome ut av det
miste samanhengen
;
miste tråden
midt i talen kom han ut av det
kome ut for
bli utsett for
eg kom ut for eit uhell i går
Artikkelside
kome
1
I
,
komme
1
I
substantiv
hokjønn
Vis bøying
Opphav
norrønt
koma, kóma, kváma
Tyding og bruk
det å kome
Døme
vente på Kristi kome
som etterledd i ord som
atterkome
framkome
heimkome
noko som kjem (fram)
som etterledd i ord som
innkome
oppkome
utkome
Artikkelside
spøkje
,
spøke
spøkja, spøka
verb
Vis bøying
Opphav
frå
lågtysk
;
av
spøk
Tyding og bruk
syne seg som spøkjelse
;
gå att
;
skrømte
(1)
Døme
det spøkjer der i huset
;
den døde spøkjer der om nettene
vere til stades
;
dukke opp
Døme
noko spøkjer i tankane
drive med spøk
;
ikkje meine alvor
;
fjase, skjemte, tulle
Døme
dei spøkte og lo
Faste uttrykk
ikkje til å spøkje med
ikkje god å kome ut for
spøkje for
vere fare for
;
sjå stygt ut
det spøkjer for kornhausten
Artikkelside
gøymestad
substantiv
hankjønn
Vis bøying
Tyding og bruk
stad der noko blir gøymt
eller
nokon gøymer seg
;
skjul
(1)
,
ly
(
1
I)
Døme
ein lur
gøymestad
;
kome fram frå
gøymestaden
sin
Artikkelside
strandrett
substantiv
hankjønn
Vis bøying
Tyding og bruk
visse
rettar
(
2
II)
som følgjer fast eigedom som grensar til vatn eller sjø,
til dømes
retten til å kome til og frå med båt
Artikkelside
storm
substantiv
hankjønn
Vis bøying
Opphav
norrønt
stormr
Tyding og bruk
sterk vind med styrke på 20,8–32,6 meter per sekund
Døme
full storm
;
blåse sterk storm
som etterledd i ord som
hauststorm
snøstorm
vinterstorm
ofseleg, ofte høglydt, reaksjon
Døme
ein storm av fagnad
;
ein storm av protestar
avgjerande, brått og veldig åtak
Døme
ta stillingane til fienden med storm
Faste uttrykk
ri stormen av
kome gjennom ein storm med å
liggje på vêret
ri av ein storm
klare seg gjennom vanskar
ministeren reid stormen av
storm i eit vassglas
stort oppstyr eller stor røre utan grunn
ta med storm
gjere nokon sterkt oppglødd
;
gjere sterkt inntrykk på
ta publikum med storm
Artikkelside
sive
siva
verb
Vis bøying
Opphav
samanheng
med
sipe
(
2
II)
Tyding og bruk
renne seint
;
sige
(2)
Døme
væta seiv inn gjennom ein sprekk i muren
trengje inn eller ut gjennom ei opning
Døme
lyset seiv inn gjennom ein sprekk i veggen
i overført tyding: kome ut
;
leke
(
3
III
, 2)
Døme
rykta om underslaget byrja å sive ut
Artikkelside
sist
3
III
adverb
Opphav
norrønt
sízt
,
opphavleg
superlativ
av
síð
‘seint’
,
n
eintal
av
sist
(
1
I)
;
jamfør
sidan
(
2
II)
Tyding og bruk
etter noko anna
;
seinast
;
motsett
først
(
3
III)
Døme
kome sist av alle
mot slutten
Døme
sist i september
lengst bak
;
attarst, til slutt
Døme
stå sist i rekkja
dårlegast
Døme
bli sist i tevlinga
som går nærmast føre
Døme
de gjekk same vegen som sist
Faste uttrykk
sist av alt
framfor alt ikkje
;
helst ikkje
det var no det eg sist av alt ville
sist, men ikkje minst
til slutt av det som er nemnt, men viktigare enn plasseringa skulle tilseie
takk for sist
brukt som helsing: takk for samværet førre gongen vi møttest
brukt for å uttrykkje at nokon gjer gjengjeld eller hemner seg på nokon
til sjuande og sist
heilt til slutt
Artikkelside
kunst
substantiv
hankjønn eller hokjønn
Vis bøying
Opphav
av
lågtysk
, opphavleg ‘det å kunne’
Tyding og bruk
oppøvd evne
;
dugleik
Døme
kunsten å gå på ski
;
gjere kunstar på hesteryggen
;
magiske kunstar
som etterledd i ord som
ingeniørkunst
kokekunst
legekunst
uttrykk for eller medviten bruk av menneskeleg fantasi og skaparevne til å skape verk som påverkar mottakaren kjenslemessig, estetisk eller intellektuelt
Døme
kunst og kultur
;
norsk kunst
;
ofre seg for kunsten
som etterledd i ord som
diktekunst
målarkunst
tonekunst
produkt av kunstnarleg verksemd
;
kunstverk
(1)
Døme
ho har mykje kunst på veggene
som etterledd i ord som
brukskunst
triks
;
list
(
2
II)
Døme
bruke alle slags kunstar for å kome unna
brukt som føreledd i samansetningar: kunstig eller syntetisk framtilt produkt
;
til skilnad frå
naturprodukt
som forledd i ord som
kunstgras
kunstis
kunstsilke
Faste uttrykk
dei frie kunstane
kunnskap som ein borgar i mellomalderen burde ha (grammatikk, dialektikk, logikk, retorikk, aritmetikk, astronomi og musikk)
;
allmenndanning
det er ingen kunst
det er ikkje eit problem
;
det er ikkje vanskeleg
det er ingen kunst å lage gode vaflar
;
å stå på ski er ingen kunst
;
å gå på hender? Det er jo ingen kunst!
etter alle kunstens reglar
etter god skikk for det som skal gjerast
;
svært grundig
Artikkelside
utor
preposisjon
Opphav
av
ut
og
or
(
4
IV)
Tyding og bruk
ut frå eit være inni noko
;
ut or, or, ut av
Døme
gå utor huset
;
gå utor senga
;
renne utor flaska
;
slå utor vatnet
;
kome seg utor kleda
;
lese utor boka
;
rive utor eit blad
;
ha utor seg eit sneiord
;
gå utor vegen!
Faste uttrykk
utor seg
frå seg, oppskaka, ukontrollert
Artikkelside
1
2
3
…
140
Forrige side
Neste side
Forrige side
1
2
3
…
140
Neste side
Resultater per side:
10
20
50
100