Avansert søk

545 treff

Bokmålsordboka 28 oppslagsord

klede 1

substantiv intetkjønn

Opphav

norrønt klæði

Betydning og bruk

  1. glatt lerretsvevd filtlignende ulltøy
    Eksempel
    • en skjorte av klede
  2. tøystykke, duk;
    jamfør -kle
    Eksempel
    • legge et klede over maten;
    • pakke noe inn i et klede

kle, klede 2

verb

Opphav

norrønt klæða

Betydning og bruk

  1. ta på klær
    Eksempel
    • kle seg naken;
    • kle seg pent;
    • være godt kledd;
    • kle av og på seg;
    • kle på barna
  2. sørge for klær til
    Eksempel
    • fø og kle en stor ungeflokk
  3. Eksempel
    • toppen var kledd med skog;
    • kle en vegg med sponplater
  4. om klær, framferd: passe (til)
    Eksempel
    • det kler deg ikke å være sint;
    • den kjolen kler deg godt

Faste uttrykk

  • kle opp
    kjøpe nye klær til
  • kle seg om
    skifte klær eller antrekk
    • kle seg om til middag
  • kle seg ut
    ta på seg uvanlig antrekk
    • kle seg ut som klovn

tørkle

substantiv intetkjønn

Opphav

av tørke (2 og klede (1

Betydning og bruk

  1. (kvadratisk) tøystykke brukt som hodeplagg eller skjerf
    Eksempel
    • knytte på seg et tørkle;
    • ha et tørkle i halsen
  2. lite tøystykke, særlig til å pusse nesen med;

tresse

substantiv hunkjønn eller hankjønn

Opphav

gjennom fransk; fra italiensk treccia ‘fletning’

Betydning og bruk

silkebånd med innvevde sølv- eller gulltråder
Eksempel
  • et klede med flettede tresser

vikle

verb

Opphav

fra tysk

Betydning og bruk

  1. surre en tråd eller et tøystykke rundt noe (eller av noe);
    Eksempel
    • vikle et lommetørkle rundt dørhåndtaket;
    • vikle tråden på snella;
    • vikle tauet rundt et tre;
    • ha et skjerf viklet rundt hodet;
    • han vikler et håndkle rundt kroppen;
    • legen vikler forsiktig av bandasjen
  2. feste ved at noe blir filtret eller flettet sammen
    Eksempel
    • trådene viklet seg sammen;
    • han vikler fingrene inn i håret sitt;
    • vikle beina rundt en stolpe;
    • vikle hendene inn i hverandre
  3. pakke inn eller ut noe
    Eksempel
    • vikle noen inn i et teppe

Faste uttrykk

  • vikle seg inn i
    1. sette seg fast i
      • fisken viklet seg inn i garnet
    2. havne i en situasjon det er vanskelig å komme seg ut av
      • vikle seg inn i problemer;
      • de viklet seg inn i lange diskusjoner om merkelige temaer
  • vikle seg ut av
    1. komme seg ut av noe en sitter fast i
      • vikle seg ut av noens grep
    2. komme seg ut av en knipe
      • det blir vanskelig å vikle seg ut av dette problemet
  • vikle ut
    ta en gjenstand eller lignende ut av noe som omgir den, eller som den er sammenfiltret med
    • jeg prøver å vikle sjokoladen ut av papiret;
    • hun vikler et lite smykke ut av et klede

vikle ut

Betydning og bruk

ta en gjenstand eller lignende ut av noe som omgir den, eller som den er sammenfiltret med;
Se: vikle
Eksempel
  • jeg prøver å vikle sjokoladen ut av papiret;
  • hun vikler et lite smykke ut av et klede

stoff

substantiv intetkjønn

Opphav

gjennom lavtysk og gammelfransk; opprinnelig kanskje fra gresk

Betydning og bruk

  1. fysisk materiale;
    Eksempel
    • brennbart stoff;
    • kjemiske stoffer
  2. Eksempel
    • det er et nydelig stoff i den dressen;
    • vi kjøpte stoff til å sy en ny anorakk
  3. innhold i for eksempel fortelling, artikkel eller vitenskapelig arbeid;
    Eksempel
    • han har stoff til flere romaner;
    • gå igjennom stoffet på nytt
  4. Eksempel
    • det er godt stoff i den gutten
  5. narkotisk middel
    Eksempel
    • de misbruker stoff;
    • hun går på stoff
  6. bunnstoff til fartøy

lerret

substantiv intetkjønn

Opphav

norrønt lérept, av lín og rept ‘klede’

Betydning og bruk

  1. glatt, umønstrete (bomulls)tøy i toskaftsbinding
  2. stykke av lerret (1)
    Eksempel
    • male på lerret
  3. stor, hvit flate som en kan vise film, bilder eller tekst på, opprinnelig laget av lerret (1)

Faste uttrykk

  • det hvite lerretet
    film (1)
    • det er hennes debut på det hvite lerretet
  • det store lerretet
    kino
    • filmen egner seg bedre på det store lerretet enn på tv
  • et langt lerret å bleke
    et langdrygt arbeid
  • feste noe til lerretet
    gjengi noe som maleri

laken

substantiv intetkjønn

Opphav

fra lavtysk

Betydning og bruk

klede til å dekke underlaget i seng med eller til å ha mellom overbredselet og kroppen
Eksempel
  • skifte laken på senga

Faste uttrykk

  • hvit som et laken
    svært blek
    • hun var hvit som et laken i ansiktet

klær

substantiv intetkjønn

Opphav

av klede (1

Betydning og bruk

(sett av) plagg som brukes på kroppen;
Eksempel
  • ta av seg klærne;
  • kjøpe seg nye klær;
  • få på seg rene klær

Faste uttrykk

  • kaste klærne
    kle seg (nesten) naken
    • kaste klærne i sommervarmen
  • klær skaper folk
    en vurderer mennesker blant annet ut fra påkledningen deres
  • komme seg i klærne
    stå opp og kle på seg

Nynorskordboka 517 oppslagsord

kle, klede 3

kleda

verb
kløyvd infinitiv: kleda

Opphav

norrønt klæða

Tyding og bruk

  1. ha klede på
    Døme
    • kle på seg;
    • kle av nokon;
    • kle seg til fest;
    • vere godt kledd
  2. syte for klede til
    Døme
    • fø og kle
  3. trekkje over;
    Døme
    • kle fjellet med furu;
    • kle ein spleis;
    • kle taket med papp;
    • kle veggene med teppe
  4. om klede, framferd: passe, høve for
    Døme
    • kle ein dress;
    • det kler deg ikkje å vere morsk

Faste uttrykk

  • kle opp
    kjøpe nye klede til
  • kle seg om
    skifte klede eller antrekk
  • kle seg ut
    ha på uvanlege klede

klede 1

substantiv inkjekjønn

Opphav

norrønt klæði

Tyding og bruk

  1. stykke av glatt lerretsvove ulltøy med filtliknande yte
    Døme
    • leggje eit klede over noko

klede 2

substantiv inkjekjønn

Opphav

norrønt klæði

Tyding og bruk

(sett av) klesplagg som ein bruker på kroppen;
Døme
  • ferdigsydde klede;
  • nye klede;
  • vaske klede

Faste uttrykk

  • kaste kleda
    kle seg (nesten) naken
    • kaste kleda og stupe uti sjøen
  • klede skaper folk
    ein vurderer menneske også ut frå påklednaden deira
  • kome seg i kleda
    stå opp og kle på seg

stadig vekk

Tyding og bruk

Sjå: stadig, vekk
  1. jamleg, ofte
    Døme
    • ho er stadig vekk å høyre på radioen;
    • det kjem nye produkt i handelen stadig vekk
  2. framleis, enno
    Døme
    • eg hengde ut kleda i går kveld, og dei heng der stadig vekk

vekk

adverb

Opphav

frå lågtysk; jamfør norrønt á veg ‘på veg’

Tyding og bruk

  1. i retning bort frå;
    til ein stad lenger unna;
    Døme
    • kom deg vekk!
    • få vekk bilane frå bustadområda;
    • drøyme seg vekk
  2. ikkje til stades;
    ute av syne;
    Døme
    • boka kom vekk under flytting;
    • pengane er vekk!
    • vere vekk frå arbeidet
  3. brukt for å uttrykkje at noko skjer uhemma, villig og ofte ivrig
    Døme
    • snakk vekk!

Faste uttrykk

  • borte vekk
    sporlaust forsvunnen
    • tjuvegodset er borte vekk
  • fort vekk
    rett som det er, ofte
  • stadig vekk
    1. jamleg, ofte
      • ho er stadig vekk å høyre på radioen;
      • det kjem nye produkt i handelen stadig vekk
    2. framleis, enno
      • eg hengde ut kleda i går kveld, og dei heng der stadig vekk

ølne

ølna

verb

Opphav

jamfør ølje

Tyding og bruk

  1. bli varm;
    hetne
    Døme
    • eg ølnar i kleda;
    • det ølnar kring øyra;
    • det ølnar i kroppen
  2. stå varme av;
    Døme
    • det ølna frå omnen

svart 2

adjektiv

Opphav

norrønt svartr

Tyding og bruk

  1. med farge som liknar sot eller kol
    Døme
    • svarte sko;
    • ein svart hest;
    • svarte haustnetter;
    • midt på svarte natta
  2. om person eller folkegruppe: som har medfødd mørk hudfarge;
    Døme
    • den svarte befolkninga i USA;
    • førebiletet hennar er den svarte kvinna Rosa Parks
    • brukt som substantiv:
      • dei svarte og kvite i Sør-Afrika
  3. mørk, aud
    Døme
    • midt i svartaste skogen
  4. skiten, urein
    Døme
    • vere svart på fingrane;
    • bli svart på kleda
  5. Døme
    • svart av folk
  6. Døme
    • sauene gnog svart kring seg
  7. som er utan fangst
    Døme
    • dra svarte garn
  8. dyster, mislykka, mørk
    Døme
    • alt var svart og håplaust;
    • brått vart alt svart for meg;
    • ein svart dag for norsk skeisesport;
    • det er berre svarte armoda;
    • framtidsutsiktene er svartare enn nokon gong;
    • da det såg som svartast ut, reiste laget seg
    • brukt som adverb:
      • sjå svart på framtida
  9. brukt om pengar: som er unndregen skatt;
    som går føre seg uoffisielt og ulovleg;
    motsett kvit (4)
    Døme
    • svarte pengar;
    • landet har ein stor svart økonomi;
    • ein av fire har kjøpt svarte tenester
    • brukt som adverb:
      • arbeide svart
  10. brukt i eid
    Døme
    • for svarte svingande!

Faste uttrykk

  • arbeide/jobbe svart
    arbeide for svarte pengar
    • dei arbeidde svart heile sommaren;
    • det er ulovleg å jobbe svart
  • på svarte livet
    alt ein orkar
    • henge i på svarte livet
  • svart hav
    hav utan fisk
  • svart hol
    område i verdsrommet med så sterk gravitasjon at ingenting slepp ut, ikkje eingong lys
    • svarte hol ser ein ikkje, men ein kan sjå verknaden på omgjevnadene
  • svart humor
    grotesk, pessimistisk humor
  • svart kaffi
    kaffi utan fløyte eller mjølk
  • svart lygn
    sjofel lygn
  • svart magi
    trolldom som siktar mot å skade eller drepe;
    svartekunst
  • svarte pengar
    skattepliktige pengar som ein lèt vere å betale skatt for

tyte 2

tyta

verb

Opphav

norrønt þjóta, av tut (1; jamfør tyte (1

Tyding og bruk

  1. stikke ut eller fram, særleg på grunn av for liten plass
    Døme
    • papira tyt ut av lommene;
    • kleda taut ut av skuffene
  2. piple eller sive ut
    Døme
    • vatnet tyt fram gjennom alle sprekkane;
    • kvaa har tote fram

tørketrommel, turketrommel

substantiv hankjønn

Tyding og bruk

maskin med roterande trommel (1) til å tørke noko (særleg klede) i
Døme
  • leggje kleda i tørketrommelen

tørkesnor, turkesnor

substantiv hokjønn

Tyding og bruk

snor til å henge vaska tøy på;
Døme
  • henge opp kleda på tørkesnora