Avansert søk

52 treff

Bokmålsordboka 25 oppslagsord

klappe

verb

Opphav

norrønt klappa, i betydingen ‘stryke varsomt’ fra engelsk; i betydingen ‘slag’ fra lavtysk

Betydning og bruk

  1. slå håndflatene mot hverandre flere ganger;
    Eksempel
    • publikum klappet og klappet;
    • sangeren ble klappet inn igjen på scenen
  2. slå flater mot hverandre;
    slå sammen
    Eksempel
    • klappe sammen boka;
    • klappe snøen av skiene;
    • klapp igjen kjeften!
  3. jevne og banke til
    Eksempel
    • klappe til jorda rundt en plante
  4. slå lett;
    stryke mildt;
    Eksempel
    • klappe på skulderen;
    • klappe noen kjærlig på kinnet;
    • klappe hunden
  5. om fartøy: legge til
    Eksempel
    • båten klappet til kai
  6. om hjerte: slå urolig

Faste uttrykk

  • klappe sammen
    bryte sammen
    • da mannen døde, klappet hun helt sammen
  • klappe til
    slå hardt (med flat hånd)
    • jeg ble så sint at jeg klappet til ham
  • klappet og klar
    helt ferdig;
    helt i orden
    • alt er klappet og klart til festen

klappe sammen

Betydning og bruk

Eksempel
  • da mannen døde, klappet hun helt sammen

klappe til

Betydning og bruk

slå hardt (med flat hånd);
Se: klappe
Eksempel
  • jeg ble så sint at jeg klappet til ham

saks 1

substantiv hankjønn eller hunkjønn

Opphav

norrønt sǫx, flertall av sax nøytrum ‘stor kniv’, beslektet med latin secare ‘skjære’

Betydning og bruk

  1. redskap med to motstående blader med håndtak, og som brukes til å klippe med
    Eksempel
    • klippe håret med saks
  2. fangstredskap med to jernbøyler som kan klappe sammen
    Eksempel
    • å fange dyr i saks er nå forbudt
  3. griperedskap hos hummer, krabbe og andre leddyr

Faste uttrykk

  • sitte i saksen
    være i en vanskelig situasjon

klapp 1

substantiv hankjønn eller intetkjønn

Opphav

norrønt klapp

Betydning og bruk

  1. klaps som gir fra seg en smellende, klaskende lyd
    Eksempel
    • få en klapp på enden
  2. det å klappe i hendene
    Eksempel
    • bravorop og klapp
  3. kjærtegn gjort med hånden
    Eksempel
    • kyss, klapp og klem

Faste uttrykk

  • få klapp på skulderen
    få ros

kinn

substantiv intetkjønn

Opphav

norrønt kinn

Betydning og bruk

  1. hver av de to sideflatene i ansiktet
    Eksempel
    • danse kinn mot kinn;
    • klappe noen på kinnet;
    • være rød i kinnene;
    • hun har fått farge i kinnene;
    • kinnene glødet
  2. særlig brukt i stedsnavn: bratt fjellside

Faste uttrykk

  • vende det andre kinnet til
    (etter Matt 5,39) ikke la seg provosere

i 2

preposisjon

Opphav

norrønt í

Betydning og bruk

  1. omgitt eller omsluttet av noen eller noe;
    innenfor et område, en gruppe, en institusjon eller lignende
    Eksempel
    • bo i et hus;
    • ligge i jorda;
    • et hull i veggen;
    • i sør;
    • nede i dalen;
    • stå i forgrunnen;
    • ute i mørket;
    • være i skogen;
    • i Norge;
    • i hele verden;
    • han kom i en stor, sid frakk;
    • ha hendene i lomma;
    • det står i brevet;
    • arbeide i en butikk;
    • gå i første klasse;
    • med sorg i hjertet
  2. blandet med
    Eksempel
    • det er vann i melka
  3. med bevegelse mot noe eller inn på et visst avgrenset område eller lignende
    Eksempel
    • slå vann i glasset;
    • klatre opp i et tre;
    • slå noen i hodet;
    • gripe tak i noe;
    • hun hvisket meg noe i øret;
    • gå i kirken
  4. brukt til å knytte sammen to like substantiv: like inntil eller innpå;
    like etter
    Eksempel
    • vi bor vegg i vegg;
    • det gikk slag i slag hele ferien
  5. med form eller utseende som
    Eksempel
    • stå i en bue;
    • gå i ring
  6. mot en ytre flate
    Eksempel
    • klappe i hendene;
    • slå hånden i bordet
  7. brukt for å betegne en tilstand, sinnsstemning, virksomhet eller lignende
    Eksempel
    • leve i fred;
    • sitte godt i det;
    • få noe i stand;
    • falle i søvn;
    • være i sin beste alder;
    • være i gang;
    • stå i stampe;
    • sette penger i aksjer;
    • dele noe i tre deler;
    • slå noe i små biter
  8. brukt for å betegne middel, emne, form, måte, mening eller lignende
    Eksempel
    • feste båten i et tau;
    • si noe i spøk;
    • betale 40 000 i skatt;
    • tale i lignelser;
    • en byste i marmor;
    • få lønn i varer;
    • Kongens fortjenstmedalje i gull;
    • trekke i langdrag;
    • i beste mening
  9. brukt om tid
    Eksempel
    • i gamle dager;
    • i morgen;
    • i juli;
    • i øyeblikket;
    • i vår tid;
    • i våronna;
    • det skjedde i 2021;
    • talen varte i en time;
    • han bodde der i mange år
  10. brukt i uttrykk for at noe er en del av en helhet
    Eksempel
    • eplet er delt i tre deler;
    • et skuespill i fem akter;
    • han hadde del i gården
  11. med hensyn til;
    når det gjelder
    Eksempel
    • være flink i idrett;
    • de er dårlige i matte;
    • du er alltid så stor i kjeften;
    • gå fram i alder og visdom;
    • ha rett i noe
  12. brukt ved ord for materiale, virksomhet, fagområde og lignende
    Eksempel
    • arbeide i tre;
    • professor i historie
  13. brukt ved ord for noe eller noen som en følelse er rettet mot
    Eksempel
    • han er glad i mat;
    • han var forelsket i henne;
    • jeg gir blaffen i det
  14. brukt som adverb i forbindelse med visse verb
    Eksempel
    • ta i;
    • sette i;
    • stemme i;
    • henge i

Faste uttrykk

  • i ett og alt
    fullstendig, på alle måter
    • vi to er enige i ett og alt
  • i og for seg
    i seg selv;
    ene og alene
    • det er i og for seg ikke så rart

hånd

substantiv hunkjønn eller hankjønn

hand

substantiv hankjønn eller hunkjønn

Opphav

norrønt hǫnd

Betydning og bruk

  1. kroppsdel ytterst på arm, med fingre som blant annet kan gripe og holde
    Eksempel
    • ha små hender;
    • vaske hendene;
    • gripe noe med hånden;
    • ha hendene på ryggen;
    • stå på hendene;
    • klappe i hendene;
    • vri sine hender
  2. brukt i uttrykk for hilsen, overenskomst eller lignende
    Eksempel
    • takke i hånden;
    • ta noen i hånden
  3. brukt i uttrykk for arbeid, virksomhet, medvirkning eller lignende
    Eksempel
    • ikke løfte en hånd for å hjelpe;
    • ikke ta sin hånd i noen ting;
    • vi kan vente flere bøker fra hans hånd;
    • skaffe arbeid til alle ledige hender
  4. brukt i uttrykk for eiendom, forvaring, makt, vern eller lignende
    Eksempel
    • ha mange penger mellom hendene;
    • samle makten på få hender;
    • være i trygge hender;
    • det står i Guds hånd
  5. side, kant, plassering i forhold til en person
    Eksempel
    • det tredje huset på venstre hånd;
    • sitte ved Guds høyre hånd
  6. samling av kort som en spiller får utdelt i kortspill
    Eksempel
    • sitte med en god hånd
  7. Eksempel
    • ha en leselig hånd

Faste uttrykk

  • bære noen på hendene
    verne noen mot alt vondt og ubehagelig;
    forkjæle
  • dø for egen hånd
    begå selvmord
  • falle i hendene på noen
    komme i noens besittelse;
    komme i noens makt
    • være redd for at våpnene kan falle i hendene på terrorister
  • for hånd
    med hånden eller hendene;
    manuelt
    • vaske opp for hånd;
    • skrive for hånd
  • for hånden
    tilgjengelig
    • bruke de ingrediensene en har for hånden
  • fra første hånd
    direkte fra opphavsperson eller kilde;
    jamfør førstehånds
  • frie hender
    full handlingsfrihet
    • de fikk frie hender til å gjennomføre reformen
  • få noe fra hånden
    fullføre noe;
    bli ferdig med noe
    • få arbeidet fra hånden
  • gi noen en hånd
    hjelpe noen
  • gni seg i hendene
    være godt tilfreds, ofte av egoistiske grunner
  • gode kort på hånden
    gode argumenter, kvalifikasjoner eller lignende som gjør at en stiller sterkt
  • gripe med begge hender
    ta imot med iver
    • hun grep sjansen med begge hender
  • gå hånd i hånd
    • gå og leie hverandre
    • gå for seg samtidig;
      utvikle seg parallelt
      • ulikhet og ufrihet går hånd i hånd
  • gå noen til hånde
    assistere noen
  • ha en heldig hånd med
    utføre noe på en god måte
  • ha hendene fulle
    ha mye å gjøre;
    være travel
  • ha noe på hånden
    ha forkjøpsrett til noe (i en viss tid)
  • ha rene hender
    være uskyldig
  • holde sin hånd over
    beskytte
  • i første hånd
    i begynnelsen;
    i første omgang
  • i hende
    i noens besittelse
    • få rapporten i hende;
    • svaret må være oss i hende innen fredag
  • ikke se hånden foran seg
    ikke se noe som helst
  • legge hånd på
    øve fysisk vold mot
  • legge siste hånd på noe
    avslutte noe
    • legge siste hånd på verket
  • lett på hånden
    som gjør noe forsiktig og nøyaktig
  • leve fra hånd til munn
    leve på en måte så en bare har akkurat nok til å klare seg
  • med hard hånd
    på en brutal måte
    • styre med hard hånd
  • med hånden på hjertet
    for å være helt ærlig
  • med livet i hendene
    med fare for når som helst å miste livet
  • med rund hånd
    rikelig, raust
    • dele ut ros med rund hånd
  • med to tomme hender
    uten noen ting;
    på bar bakke
    • hun begynte med to tomme hender og arbeidet seg opp
  • med våpen i hånd
    med våpenmakt
    • kjempe mot hverandre med våpen i hånd
  • på andre hender
    hos andre eiere
    • aksjene havnet på andre hender
  • på egen hånd
    uten hjelp fra andre;
    for seg selv;
    selvstendig
    • greie seg på egen hånd
  • sitte med hendene i fanget
    ikke gjøre noe;
    ikke gripe inn
    • sitte med hendene i fanget og overlate ansvaret til andre
  • slå hånden av noen
    svikte noen ved å avslå hjelp, bryte et vennskap eller lignende
  • ta hånd om
    ta seg av
    • ta hånd om barna;
    • ta hånd om situasjonen
  • være noens høyre hånd
    være en uunnværlig medarbeider for noen
    • kongens høyre hånd

smeike

verb

Opphav

trolig av lavtysk smeken

Betydning og bruk

Eksempel
  • hun smeiker katten

klappet og klar

Betydning og bruk

helt ferdig;
helt i orden;
Sjå: klappe, klar
Eksempel
  • alt er klappet og klart til festen

Nynorskordboka 27 oppslagsord

klappe

klappa

verb

Opphav

norrønt klappa, i tydinga ‘stryke varsamt’ frå engelsk; i tydinga ‘slag’ frå lågtysk

Tyding og bruk

  1. slå handflatene mot kvarandre fleire gonger;
    Døme
    • klappe i hendene;
    • publikum klappa og klappa
  2. slå flater mot kvarandre;
    slå saman
    Døme
    • klappe boka saman;
    • klappe snøen av skiene;
    • klapp igjen kjeften!
  3. jamne og banke til
    Døme
    • klappe til molda kring noko nyplanta
  4. slå lett;
    stryke mildt;
    Døme
    • klappe på skuldra;
    • klappe nokon på kinnet;
    • kan eg klappe hunden?
  5. om fartøy: leggje til
    Døme
    • båten klappa til kai
  6. om hjarte: slå uroleg

Faste uttrykk

  • klappa og klar
    fullt ferdig;
    heilt avgjord
    • alt er klappa og klart til festen
  • klappe saman
    bryte saman
    • da mannen døydde, klappa ho heilt saman
  • klappe til
    slå hardt (med flat hand)
    • eg vart så sint at eg klappa til han

smeikje, smeike

smeikja, smeika

verb

Opphav

truleg av lågtysk smeken

Tyding og bruk

  1. kjæle med;
    klappe, stryke
    Døme
    • ho smeikjer han på skuldra
  2. gje altfor stor eller ufortent ros enda ein veit betre;
    gjere seg gild og tillokkande for å tekkjast einkvan;
    Døme
    • dei smeikte for han

Faste uttrykk

  • smeikje seg inn
    gjer seg likt;
    innynde seg

skrangle 2

skrangla

verb

Opphav

truleg lydord

Tyding og bruk

  1. gje frå seg ein kraftig, klaprande lyd;
    klappe, klirre, skramle
    Døme
    • bilen rista og skrangla på den humpete vegen
  2. bevege seg ustøtt
    Døme
    • skrangle og køyre;
    • skrangle av stad

Faste uttrykk

  • skrangle i hop
    skaffe til vegar;
    samle inn
    • skrangle i hop pengar
  • skrangle saman
    skaffe til vegar;
    samle inn
    • skrangle saman nokre kroner

saks 1

substantiv hokjønn

Opphav

norrønt sǫx, fleirtal av sax n ‘sverd, stor kniv’; samanheng med latin secare ‘skjere’

Tyding og bruk

  1. reiskap som har to motståande blad med handtak, og som ein bruker til å klippe med
    Døme
    • klippe håret med saks
  2. fangstreiskap med to jernbøylar som kan klappe saman
    Døme
    • å fange dyr i saks er no forbode
  3. gripereiskap hos hummar, krabbe og visse andre leddyr

Faste uttrykk

  • sitje i saksa
    vere komen i ei vanskeleg stode

linn

adjektiv

Opphav

opphavleg ‘bøyeleg, som gjev etter’; innverknad frå lin (3

Tyding og bruk

  1. mild;
    lite salt
    Døme
    • linn suppe;
    • linn i smaken
  2. brukt som adverb: forsiktig
    Døme
    • klappe lint
  3. i språkvitskap: med regelviss bøying;
    til skilnad frå sterk (11)
    Døme
    • linne former av adjektiv

Faste uttrykk

  • linn bøying
    i språkvitskap, om verb i germanske språk: bøying med tillagd ending i preteritum; til skilnad frå sterk bøying
  • linne substantiv
    substantiv som endar på trykklett vokal;
    til skilnad frå sterke substantiv
  • linne verb
    i germanske språk: verb som lagar preteritum med bøyingsending;
    til skilnad frå sterke verb
    • 'hoppe' og 'spele' er linne verb

klapp 1

substantiv hankjønn

Opphav

norrønt klapp

Tyding og bruk

  1. klaps som gjev frå seg ein smellande, klaskande lyd
    Døme
    • få ein klapp på enden
  2. det å klappe i hendene
    Døme
    • bravorop og klapp
  3. kjærteikn gjort med handa
    Døme
    • få kyss og klapp

Faste uttrykk

  • få klapp på skuldra
    få ros

kinn

substantiv inkjekjønn

Opphav

norrønt kinn

Tyding og bruk

  1. kvar av dei to sideflatene i andletet
    Døme
    • danse kinn mot kinn;
    • klappe nokon på kinnet;
    • jenta hadde raude kinn;
    • han fekk frisk farge i kinna;
    • kjenne kinna brenne
  2. særleg brukt i stadnamn: bratt fjellside

Faste uttrykk

  • vende det andre kinnet til
    (etter Matt 5,39) ikkje la seg provosere

i 2

preposisjon

Opphav

norrønt í

Tyding og bruk

  1. omgjeven eller omslutta av noko eller nokon;
    innanfor eit område, ei gruppe, ein institusjon eller liknande
    Døme
    • liggje i jorda;
    • bu i eit hus;
    • ha hendene i lomma;
    • eit hol i veggen;
    • han kom i ein stor, sid frakk;
    • ute i mørkeret;
    • gå i fjellet;
    • i heile verda;
    • dei bur i Tromsø;
    • stå i framgrunnen;
    • i det fjerne;
    • i nord;
    • det står i boka;
    • byrje i første klasse;
    • arbeide i ein bank;
    • vondt i hovudet
  2. blanda med
    Døme
    • det er vatn i mjølka
  3. med rørsle mot noko eller inn på eit visst avgrensa område eller liknande
    Døme
    • slå vatn i glaset;
    • klatre opp i eit tre;
    • gripe tak i noko;
    • dei slo han i hovudet;
    • ho kviskra meg noko i øyret;
    • gå i kyrkja
  4. brukt til å knyte saman to like substantiv: like inntil eller innpå;
    like etter
    Døme
    • dei budde vegg i vegg;
    • det gjekk slag i slag heile dagen
  5. med form eller utsjånad som
    Døme
    • stå i ein boge;
    • gå i ring
  6. mot ei ytre flate
    Døme
    • slå seg i ein stein;
    • slå handa i bordet;
    • klappe i hendene
  7. brukt for å karakterisere tilstand, sinnsstemning, verksemd eller liknande
    Døme
    • leve i fred;
    • vere i gang;
    • vere i sin beste alder;
    • falle i søvn;
    • få noko i stand;
    • dele noko i tre delar;
    • setje pengane i aksjar;
    • slå noko i små bitar
  8. brukt for å opplyse om middel, emne, form, måte, meining eller liknande
    Døme
    • feste båten i eit tau;
    • få Kongens fortenestemedalje i gull;
    • blusen er i silke;
    • få løn i kontantar;
    • betale mykje i skatt;
    • seie noko i spøk;
    • tale i gåter;
    • trekkje i langdrag;
    • i beste meining
  9. brukt om tid
    Døme
    • i gamle dagar;
    • i vår tid;
    • i juli;
    • i dag;
    • i augeblinken;
    • i slåtten;
    • han var fødd i 2019;
    • han budde der i mange år;
    • tala varte i ein heil time
  10. brukt i uttrykk for at noko er del av ein heilskap
    Døme
    • eplet er delt i tre delar;
    • eit skodespel i fem akter;
    • han hadde ein del i garden
  11. med omsyn til;
    når det gjeld
    Døme
    • vere flink i matte;
    • eg har alltid vore dårleg i idrett;
    • han er stor i kjeften;
    • ha rett i noko;
    • gå fram i visdom og alder
  12. brukt ved ord for fagområde, materiale, verksemd eller liknande
    Døme
    • professor i medisin;
    • arbeide i tre
  13. brukt ved ord for noko eller nokon som ei kjensle er retta mot
    Døme
    • han er glad i mat;
    • ho er forelska i han;
    • eg gjev blaffen i det
  14. brukt som adverb i samband med visse verb
    Døme
    • hengje i;
    • ta i;
    • setje i;
    • stemme i

Faste uttrykk

  • i eitt og alt
    på alle måtar
    • dei var samde i eitt og alt
  • i og for seg
    i seg sjølv;
    eine og aleine
    • det er i og for seg ikkje så rart

hand

substantiv hokjønn

Opphav

norrønt hǫnd

Tyding og bruk

  1. kroppsdel ytst på arm, med fingrar som mellom anna kan gripe og halde
    Døme
    • store hender;
    • vaske hendene;
    • bruke begge hendene;
    • arbeide med hendene;
    • ha hendene på ryggen;
    • stå på hendene;
    • klappe i hendene;
    • vri hendene;
    • spå i handa
  2. brukt i uttrykk for helsing, semje eller liknande
    Døme
    • takke i handa;
    • ta nokon i handa
  3. brukt i uttrykk for arbeid, verksemd, medverknad eller liknande
    Døme
    • ikkje lyfte ei hand for å hjelpe;
    • ikkje ta si hand i nokon ting;
    • arbeidet er ferdig frå mi hand
  4. brukt i uttrykk for eige, forvaring, makt, mynde, vern eller liknande
    Døme
    • ha mykje pengar mellom hendene;
    • samle makta på få hender;
    • vere i trygge hender;
    • leggje noko i Guds hender
  5. side, kant, plassering i høve til ein person
    Døme
    • huset ligg ved vegen på venstre handa;
    • sitje ved Guds høgre hand
  6. samling av kort som kvar av spelarane har fått tildelt i kortspel
    Døme
    • sitje med ei sterk hand
  7. Døme
    • ha ei leseleg hand

Faste uttrykk

  • bere nokon på hendene
    halde alt vondt borte frå nokon;
    forkjæle
  • døy for eiga hand
    ta livet av seg
  • falle i hendene på nokon
    kome inn under makta til nokon
    • han fall i hendene på fienden
  • for hand
    med handa eller hendene;
    manuelt
    • bunaden er sydd for hand;
    • skrive brev for hand
  • for handa
    tilgjengeleg
    • nytte dei materialane ein har for handa
  • frie hender
    full handlefridom
    • ho fekk frie hender til å lage ein ny radioserie
  • frå første hand
    direkte frå opphavsperson eller kjelde;
    jamfør førstehands
  • få noko frå handa
    fullføre noko;
    bli ferdig med noko
    • få arbeidet frå handa
  • gje nokon ei hand
    hjelpe nokon
  • gni seg i hendene
    vere godt nøgd, særleg på grunn av stor vinning
  • gode kort på handa
    gode argument, kvalifikasjonar eller liknande som gjer at ein stiller sterkt
  • gripe med begge hendene
    ta imot med iver
    • eg greip sjansen med begge hendene
  • gå hand i hand
    • gå og halde kvarandre i hendene
    • gå føre seg samstundes;
      utvikle seg parallelt;
      følgjast
      • urbanisering og avfolking går hand i hand
  • gå nokon til hande
    assistere nokon
  • ha ei heldig hand med
    ha ein god framgangsmåte med noko
  • ha hendene fulle
    ha mykje å gjere;
    vere travel
  • ha noko på handa
    (i eit visst tidsrom) ha førsterett til noko
  • ha reine hender
    vere uskuldig
  • halde handa si over
    verne
  • i første hand
    i byrjinga;
    i første omgang
  • i hende
    til rådvelde
    • eg har nett fått avgjerda i hende
  • ikkje sjå handa framfor seg
    ikkje sjå noko som helst
  • leggje hand på
    gjere lekamleg vald mot
  • leggje siste hand på noko
    avslutte noko
    • leggje siste hand på verket
  • lett på handa
    som gjer noko varleg og nøye
  • leve frå hand til munn
    leve på ein måte så ein berre så vidt har nok til å klare seg
  • med handa på hjartet
    for å vere heilt ærleg
  • med hard hand
    på ein brutal måte
    • uvedkomande vart jaga bort med hard hand
  • med livet i hendene
    med fare for når som helst å miste livet
  • med rund hand
    rikeleg, raust
    • dele ut gåver med rund hand
  • med to tomme hender
    utan noko;
    på berr bakke
    • ho starta med to tomme hender og arbeidde seg opp
  • med våpen i hand
    med våpenmakt
    • forsvare landet med våpen i hand
  • på andre hender
    hos andre eigarar
    • føretaket heldt fram på andre hender
  • på eiga hand
    utan hjelp frå andre;
    for seg sjølv;
    sjølvstendig
    • greie seg på eiga hand
  • sitje med hendene i fanget
    ikkje gjere noko;
    ikkje gripe inn
    • ei regjering som sit med hendene i fanget og lèt det forferdelege skje
  • slå handa av nokon
    ikkje vilje ha noko å gjere med nokon;
    svike nokon
  • ta hand om
    ta seg av
    • ta hand om pasienten;
    • ta hand om oppgåvene
  • vere nokons høgre hand
    vere ein uunnverleg hjelpar eller medarbeidar for nokon
    • vere sjefen si høgre hand

trampeklapp

substantiv hankjønn

Opphav

av trampe (2

Tyding og bruk

applaus med å klappe i hendene og samstundes trampe