Avansert søk

62 treff

Bokmålsordboka 57 oppslagsord

kjemper

substantiv hankjønn

Opphav

av kjempe (2

Betydning og bruk

person som kjemper (mot en motstander)

kjempe 2

verb

Opphav

fra lavtysk kempen; beslektet med kamp (1

Betydning og bruk

  1. delta i slagsmål eller kamp (med våpen);
    Eksempel
    • kjempe på tørre never;
    • kjempe ved fronten
  2. kappes, konkurrere
    Eksempel
    • kjempe om førsteplassen
  3. streve hardt for å oppnå, endre eller forsvare noe
    Eksempel
    • kjempe for retten sin;
    • kjempe for en god sak;
    • kjempe mot noe;
    • kjempe seg fram i verden;
    • kjempe en håpløs kamp
  4. prøve å overvinne problemer eller vonde følelser
    Eksempel
    • ha mange vansker å kjempe med;
    • kjempe med gråten

kjempe 1

substantiv hankjønn eller hunkjønn

Opphav

norrønt kempa; beslektet med kamp (1

Betydning og bruk

  1. uvanlig stor og sterk person;
    Eksempel
    • kjempen Goliat
  2. uvanlig dyktig, framstående person;
    Eksempel
    • hun var en kjempe i kampen for homofiles rettigheter
  3. stort eksemplar av noe;
    Eksempel
    • en kjempe av en furu
  4. plante i slekta Plantago med blader i rosett og små blomster i tett aks eller hode
    Eksempel
    • groblad er den vanligste kjempen

med ryggen mot veggen

Betydning og bruk

uten mulighet til å trekke seg tilbake;
på siste skanse;
Se: rygg
Eksempel
  • lokalbutikken kjemper med ryggen mot veggen for å overleve;
  • laget slåss med ryggen mot veggen for å unngå nedrykk;
  • folket står med ryggen mot veggen

hauk over hauk

Betydning og bruk

(trolig omdannet av høy over høy) over den høye og mektige, er det en som er enda høyere og mektigere;
Se: hauk
Eksempel
  • statene kjemper hauk over hauk for å sikre sine interesser

transaktivist

substantiv hankjønn

Betydning og bruk

aktivist som kjemper for transpersoners rettigheter

dyrevernsaktivist, dyrevernaktivist

substantiv hankjønn

Betydning og bruk

aktivist som kjemper for vern av dyr (1, 1);
Eksempel
  • dyrevernsaktivister har aksjonert mot forholdene dyra lever under

stridende

adjektiv

Opphav

av stride (3

Betydning og bruk

  1. som kjemper i krig eller annen væpnet konflikt
    Eksempel
    • stridende soldater
  2. brukt som substantiv: stridsdyktig soldat;
    soldat i kamp
    Eksempel
    • krigen var hard både for sivile og stridende
  3. som strides;
    som er uenige
    Eksempel
    • de stridende partene møttes i rettssalen

Faste uttrykk

  • stridende personell
    mannskap som direkte deltar i kamp;
    stridsdyktig mannskap

vindmølle

substantiv hunkjønn eller hankjønn

Betydning og bruk

  1. mølle som drives av vindkraft
  2. Eksempel
    • vindmøllene i Nederland

Faste uttrykk

  • kjempe/slåss mot vindmøller
    kjempe mot innbilte eller uovervinnelige motstandere
    • føle at en kjemper mot vindmøller;
    • det er ingen vits i å slåss mot vindmøller

urett 1

substantiv hankjønn

Betydning og bruk

  1. urimelig handlemåte;
    urettferdighet;
    overgrep
    Eksempel
    • gjøre urett mot noen;
    • de har gjort meg urett;
    • det ble begått urett mot tolvåringen;
    • de kjemper mot all uretten i verden
  2. det å ta feil;
    feiltakelse, mistak;
    Eksempel
    • han har urett når han påstår slikt

Faste uttrykk

  • med urette
    uten grunn;
    feilaktig
    • han ble med urette anklaget og dømt for spionasje

Nynorskordboka 5 oppslagsord

kjempe 1

substantiv hokjønn

Opphav

norrønt kempa; samanheng med kamp (1

Tyding og bruk

  1. særs stor og sterk person;
    Døme
    • kjempa Goliat
  2. særs dugande, framståande person;
    Døme
    • han var ei kjempe i kampen for sosial rettferd
  3. stort eksemplar av noko;
    Døme
    • ei kjempe av ein hund
  4. plante i slekta Plantago med blad i rosett og små blomstrar i tett aks eller hovud
    Døme
    • groblad høyrer til kjempene

med ryggen mot veggen

Tyding og bruk

utan mogelegheit til å dra seg attende;
på siste skanse;
Sjå: rygg
Døme
  • dei kjemper med ryggen mot veggen for å overleve;
  • han vart pressa og stod med ryggen mot veggen;
  • butikken slåst med ryggen mot veggen for ikkje å gå konkurs

rygg

substantiv hankjønn

Opphav

norrønt hryggr

Tyding og bruk

  1. bakre del av overkroppen, frå nakken til halebeinet
    Døme
    • rette ryggen;
    • vere brei over ryggen;
    • han låg på ryggen i blomsterenga;
    • ho klappa hunden på ryggen;
    • sitje på ryggen av ein hest
  2. øvste del av langstrekt fjell, høgdedrag og liknande
    Døme
    • vi følgde ryggen oppetter fjellet
  3. øvste kant eller del av noko
  4. del på stol, benk og liknande til å lene ryggen mot;
  5. bakside av bok, der arka er sydd eller limt saman
    Døme
    • boka har losna i ryggen;
    • på ryggen står tittel og forfattar av boka
  6. del av klesplagg som dekkjer ryggen
    Døme
    • hol i ryggen på jakka
  7. Døme
    • ho konkurrerte i bryst og rygg

Faste uttrykk

  • bak ryggen på nokon
    utan at vedkomande veit om det;
    i smug
  • brekke ryggen
    lide stor skade eller reduksjon
    • økonomien vil brekke ryggen om utviklinga fortset slik;
    • bransjen held på å brekke ryggen
  • falle nokon i ryggen
    gå til åtak på nokon bakfrå;
    svike
  • ha i ryggen
    kunne lite på nokon eller noko til hjelp og støtte
  • ha ryggen fri
    • vere sikra mot kritikk og åtak fordi ein handla etter reglane eller på andre måtar har gardert seg
    • vere sikra mot fysisk angrep bakfrå
  • har ein tatt fanden/styggen på ryggen, lyt ein bere han fram
    har ein vore overmodig eller dum, vil det straffe seg
  • leggje/setje ryggen til
    hjelpe til
    • dette krev at alle legg ryggen til;
    • du må setje ryggen til om du skal klare dette
  • liggje med brekt rygg
    ha lidd stor skade;
    vere særs redusert
    • partiet låg med brekt rygg etter valet;
    • industrien ligg med brekt rygg
  • med ryggen mot veggen
    uten mogelegheit til å dra seg attende;
    på siste skanse
    • dei kjemper med ryggen mot veggen for å overleve;
    • han vart pressa og stod med ryggen mot veggen;
    • butikken slåst med ryggen mot veggen for ikkje å gå konkurs
  • midt i/på ryggen
    slett ikkje;
    midt i ræva
    • denne boka interesserer meg midt i ryggen;
    • VM bryr oss midt på ryggen
  • pisse/sleikje nokon oppetter ryggen
    smiske for nokon
    • han sleikjer den nye sjefen oppetter ryggen
  • skyte rygg
    • bli sint, vise uvilje
      • leiaren skyt rygg når nokon freister å kritisere han
    • krumme ryggen
      • å skyte rygg er ein god øving for ryggen
  • sterk rygg
    evne til å tole mykje
    • det skal sterk rygg til for å tole dette;
    • han har ein sterk rygg som orkar bere dette presset;
    • det krevst ein sterk rygg i denne jobben
  • styggen på ryggen
    negativ tanke, vane eller liknande som plager ein;
    tung bør;
    jamfør har ein tatt fanden/styggen på ryggen, lyt ein bere han fram
  • ta på ryggen
    ta på seg ei bør eller eit tungt ansvar
  • vende nokon/noko ryggen
    vise nokon eller noko frå seg;
    halde seg borte frå nokon eller noko;
    avvise, svikte
    • dei vende familien sin ryggen;
    • ho vender partiet ryggen
  • vende ryggen til nokon/noko
    vise nokon eller noko frå seg;
    halde seg borte frå nokon eller noko;
    avvise, svikte
    • dei har vendt ryggen til tradisjonane;
    • han har snudd ryggen til familien sin

paladin

substantiv hankjønn

Opphav

gjennom italiensk eller fransk; frå latin palatinus ‘embetsmann ved hoffet’

Tyding og bruk

  1. i gammal fransk heltedikting: kvar av dei tolv riddarane i følgjet til Karl den store;
    helt (1) som kjemper mot urett
  2. ukritisk tilhengjar;
    følgjesvein, våpendragar (1)

kjempevise

substantiv hokjønn

Tyding og bruk

  1. folkevise(type) som står nær norrøn litteratur i stil og emne
  2. eldre nemning for folkevise (1) (om kjemper)