Bokmålsordboka
kjemper
substantiv hankjønn
| entall | flertall | ||
|---|---|---|---|
| ubestemt form | bestemt form | ubestemt form | bestemt form |
| en kjemper | kjemperen | kjempere | kjemperne |
Opphav
av kjempe (2Betydning og bruk
person som kjemper (mot en motstander)
- som etterledd i ord som
- forkjemper
- frihetskjemper
- tikjemper