Bokmålsordboka
kjempe 2
verb
| infinitiv | presens | preteritum | presens perfektum | imperativ |
|---|---|---|---|---|
| å kjempe | kjemper | kjempa | har kjempa | kjemp! |
| kjempet | har kjempet | |||
| perfektum partisipp | presens partisipp | |||
|---|---|---|---|---|
| hankjønn / hunkjønn | intetkjønn | bestemt form | flertall | |
| kjempa + substantiv | kjempa + substantiv | den/det kjempa + substantiv | kjempa + substantiv | kjempende |
| kjempet + substantiv | kjempet + substantiv | den/det kjempede + substantiv | kjempede + substantiv | |
| den/det kjempete + substantiv | kjempete + substantiv | |||
Opphav
fra lavtysk kempen; beslektet med kamp (1Betydning og bruk
- delta i slagsmål eller kamp (med våpen);
Eksempel
- kjempe på tørre never;
- kjempe ved fronten
- kappes, konkurrere
Eksempel
- kjempe om førsteplassen
- streve hardt for å oppnå, endre eller forsvare noe
Eksempel
- kjempe for retten sin;
- kjempe for en god sak;
- kjempe mot noe;
- kjempe seg fram i verden;
- kjempe en håpløs kamp
- prøve å overvinne problemer eller vonde følelser
Eksempel
- ha mange vansker å kjempe med;
- kjempe med gråten