kjele, kjel
substantiv hankjønn
Opphav
norrønt ketill; av latin catillus ‘fat’Betydning og bruk
- kokekar (av metall) med skaft eller hanker
Eksempel
- smelt smøret i kjelen
- som etterledd i ord som
- kaffekjele
- kobberkjele
- stor, åpen eller lukket beholder til oppvarming av væske
- som etterledd i ord som
- bryggekjele
- dampkjele
- rundt søkk i terreng