Gå til hovudinnhald
Tilgjenge
ordbøkene.no, Bokmålsordboka og Nynorskordboka

Avansert søk

Vanleg søk
Søkjehjelp
146 treff

Bokmålsordboka 73 oppslagsord

katt

substantiv hankjønn

Opphav

norrønt kǫttr; i betydingen ‘pisk’ av engelsk cat (o’ nine tails)

Betydning og bruk

  1. lite husdyr og kjæledyr av kattefamilien;
    jamfør katte (1
    Eksempel
    • katter og hunder er de vanligste kjæledyrene våre;
    • kattene mjauet utenfor døren;
    • katten lå under ovnen og malte;
    • han klappet katten på den myke pelsen
  2. rovdyr av katteslekta;
  3. noe som ligner eller minner om en katt (1)
  4. pisk (1, 1) med (som oftest) ni lange, tynne lærreimer, brukt som strafferedskap
    Eksempel
    • katt var et vanlig strafferedskap som ble brukt til kakstrykning
  5. stor talje (1 til å heise opp anker med;

Faste uttrykk

  • få katten
    få sparken
  • gi katten i
    ikke bry seg om noe eller noen;
    gi en god dag i
  • henge bjella på katten
    utsette seg for ubehageligheter ved å være talsmann for en sak overfor en motpart
  • i mørket er alle katter grå
    i mørket er alle forskjeller visket ut
  • ikke gjøre en katt fortred
    ikke gjøre noen noe vondt;
    være helt ufarlig
  • kattens lek med musa
    oppgjør eller kamp der den ene parten er svært overlegen i styrke
    • håndballkampen ble kattens lek med musa, og hjemmelaget vant stort
  • kjøpe katten i sekken
    ikke vite hva en får;
    bli lurt
  • leke katt og mus
    ikke la seg fange
    • tyvene lekte katt og mus med politiet
  • nihalet katt
    pisk med ni lange, tynne lærreimer, brukt som strafferedskap
  • når katten er borte, danser musene på bordet
    når lederen er borte, gjør de underordnede som de vil
  • slippe katten ut av sekken
    • røpe en hemmelighet
    • komme med en sensasjonell opplysning
  • som hund og katt
    i stadig fiendskap
    • de levde som hund og katt
  • som katten rundt den varme grøten
    opptatt av noe som en samtidig frykter;
    ikke rett på sak
Artikkelside

katte 2

verb

Betydning og bruk

  1. gi avskjed;
    Eksempel
    • han ble kattet fra jobben
  2. heise opp anker;
    jamfør katt (5)
  3. om eldre forhold: piske med nihalet katt;
    jamfør katt (4)
Artikkelside

venn

substantiv hankjønn

Opphav

norrønt vinr; beslektet med latin venus ‘skjønnhet’, jamfør Venus romersk kjærlighetsgudinne

Betydning og bruk

  1. person en har et nært forhold til, kamerat
    Eksempel
    • skille mellom venn og fiende;
    • jeg er ikke venner med deg lenger;
    • bli venner igjen etter en krangel;
    • gjøre seg til venns med en;
    • være god venn med en;
    • ha mange venner;
    • en god venn av meg;
    • barndomsvenn, omgangsvenn
    • ved tiltale:
      • den går ikke, vennen min;
      • god dag, gamle venn!
    • om dyr og lignende:
      • katt og hund kan være gode venner
  2. Eksempel
    • få seg en ny venn
  3. særlig i religiøst språk: medlem av visse kristne trossamfunn
    Eksempel
    • Hauges venner;
    • frie venner;
    • pinsevenn
  4. litt. elsker (1), dyrker
    Eksempel
    • en sann venn av gode historier;
    • barnevenn, bokvenn, dyrevenn
Artikkelside

tegning

substantiv hankjønn eller hunkjønn

Betydning og bruk

  1. det å tegne (1)
    Eksempel
    • undervise i tegning
  2. tegnet bilde
    Eksempel
    • en vakker tegning;
    • stille ut tegninger og malerier
  3. tegnet konstruksjon
    Eksempel
    • tegningen til et hus
  4. det å tegne (4);
    jamfør aksjetegning
  5. litterær skildring
    Eksempel
    • tegningen av hovedpersonen er særlig god
  6. mønster, flekk
    Eksempel
    • en svart katt med hvite tegninger

Faste uttrykk

  • skjønne tegningen
    forstå hva som foregår
Artikkelside

smyge

verb

Opphav

norrønt smjúga

Betydning og bruk

  1. ta seg fram på en forsiktig måte;
    krype, smette
    Eksempel
    • hun smyger under dyna;
    • en katt kommer smygende
  2. i kortspill: legge på et lavere kort enn det høyeste som er spilt ut (så en ikke får stikket)
    Eksempel
    • han spilte ut knekten, men jeg smøg med tieren
  3. innsmigre seg;
    Eksempel
    • jeg smyger ikke for en slik en som deg
    • brukt som adjektiv:
      • en smygende stemme
  4. trekke, dra, putte
    Eksempel
    • smyge anorakken over hodet;
    • smyge hånden ned i lomma

Faste uttrykk

  • smyge seg
    bevege seg forsiktig (nesten upåaktet);
    liste seg
    • smyge seg inntil noen;
    • smyge seg langs veggen;
    • hun smyger seg inn gjennom kjellervinduet;
    • han smøg seg bort
Artikkelside

skvette 2

verb

Opphav

av skvette (1

Betydning og bruk

  1. Eksempel
    • skvette vann på noen
  2. særlig om hund og katt: urinere (for å markere revir)
    Eksempel
    • hunden skvettet på en telefonstolpe

Faste uttrykk

  • som å skvette vann på gåsa
    aldeles nytteløst, bortkastet
Artikkelside

øre 3

substantiv intetkjønn

Opphav

norrønt eyra

Betydning og bruk

  1. hvert av to høreorganer hos mennesker og dyr, plassert på hver side av hodet
    Eksempel
    • ha store, utstående ører;
    • ha ringer i ørene;
    • en katt med dusker på ørene
  2. øre (3, 1) brukt særlig med tanke på det å få eller oppfatte hørselsinntrykk
    Eksempel
    • en svak lyd nådde ørene;
    • høre dårlig på det høyre øret;
    • ikke tro sine egne ører;
    • slikt lyder rart for et norsk øre
  3. sans, forståelse;
    Eksempel
    • ha øre for musikk
  4. utstående ørelignende del av noe;
    jamfør eseløre (2)
    Eksempel
    • ørene på en gryte

Faste uttrykk

  • bli het om ørene
    bli opphisset
  • det indre øret
    del av høre organ for balanse og hørsel på innsiden av kroppen;
    labyrint (3)
  • det ytre øret
    del av høreorgan på utsiden av kroppen
  • en skal høre mye før ørene faller av
    brukt for å uttrykke sterk forundring eller ergelse
  • få dotter i ørene
    plutselig få nedsatt hørsel en liten stund på grunn av ytre påvirkning
  • få så ørene flagrer
    bli kraftig irettesatt;
    få sterk kritikk
  • gå inn det ene øret og ut av det andre
    bli glemt like fort som en hører det
  • ha en rev bak øret
    være lur eller underfundig
  • ha ørene med seg
    følge godt med
  • holde i ørene
    passe strengt på (at en annen oppfører seg riktig)
  • ikke ville høre på det øret
    avvise noe som en annen nevner
  • ikke ørens lyd å få
    ikke mulig å høre noe på grunn av mye bakgrunnsstøy
    • det var ikke ørens lyd å få i pausen på konserten
  • komme en for øre
    få høre, få greie på (noe)
  • lukke ørene for
    late som en ikke hører eller merker noe
    • de lukket ørene for alle advarslene
  • låne øre til
    høre velvillig på
  • med et halvt øre
    uten å høre helt etter
    • lytte til radioen med et halvt øre
  • musikk i ørene
    noe en blir glad for å høre
    • denne nyheten må ha vært musikk i ørene
  • sitte med lange ører
    lytte nysgjerrig
  • skurre i ørene
    være lite troverdig
    • budskapet skurret i mine ører
  • smile fra øre til øre
    være svært blid;
    smile bredt
  • snakke/tale for døve ører
    ikke få gjennomslag for ideene sine
    • de har gode poenger, men snakker for døve ører;
    • hele karrieren har hun talt for døve ører
  • spisse ørene
    høre godt etter
    • orkesteret fikk publikum til å spisse ørene
  • til langt/godt/opp over ørene
    svært mye
    • bruke penger til langt over ørene;
    • sitte med gjeld til godt over ørene;
    • ha gjeld til opp over ørene
  • tute ørene fulle med
    stadig gjenta noe
    • eiendomsmegleren tutet oss ørene fulle med fjordutsikt;
    • vi blir tutet ørene fulle med hvor viktig valgfrihet er
  • tørr bak ørene
    voksen, erfaren
    • han er bare 20 år og knapt tørr bak ørene;
    • hun er ikke tørr bak ørene ennå
Artikkelside

mus

substantiv hunkjønn eller hankjønn

Opphav

norrønt mús, av mýss

Betydning og bruk

  1. gråbrun smågnager i musefamilien som er mindre enn vånd og rotte;
    jamfør husmus, markmus
    Eksempel
    • katten fanger mus
  2. folkelig betegnelse for ytre kjønnsorgan hos kvinner
  3. styreenhet for markøren på en dataskjerm
    Eksempel
    • klikke med musa;
    • en trådløs mus

Faste uttrykk

  • fjellet fødte en mus
    (etter Esop) det ble et skrøpelig resultat i forhold til innsatsen
  • gå ned med mann og mus
    (om skip) synke med alt om bord
  • kattens lek med musa
    oppgjør eller kamp der den ene parten er svært overlegen i styrke
    • håndballkampen ble kattens lek med musa, og hjemmelaget vant stort
  • leke katt og mus
    ikke la seg fange
    • tyvene lekte katt og mus med politiet
  • når katten er borte, danser musene på bordet
    når lederen er borte, gjør de underordnede som de vil
  • stille som en mus
    svært stille
    • han snek seg inn stille som en mus;
    • barna satt stille som mus
Artikkelside

mons 1

substantiv hankjønn

Opphav

av navnet Magnus

Betydning og bruk

  2. brukt som etterledd i sammensetninger: person som er svært glad i noe

Faste uttrykk

  • mat for mons
    mat som en har ønsket seg;
    noe en liker ekstra godt;
    godbit
    • dette er sannelig mat for mons!
Artikkelside

labb 2

substantiv hankjønn

Opphav

beslektet med love (1

Betydning og bruk

  1. fot på klodyr
    Eksempel
    • hunden hvilte med hodet på labbene;
    • en svart katt med hvite labber
  2. hånd, neve
    Eksempel
    • komme med labben;
    • være stø på labben
  3. tjukk sokk (1) (til å ha utenpå tynnere sokk eller strømpe)
  4. noe som ligner en labb (2, 1), for eksempel den nederste enden på en harvtind eller såmaskin

Faste uttrykk

  • gi labb
    særlig om hund: holde fram framlabben
    • hunden gav labb;
    • Fido, gi labb!
  • kontant på labben
    med pengesedler fra hånd til hånd
  • suge på labben
    ha dårlig økonomi;
    måtte spare
  • være rask på labben
    reagere hurtig
  • være tung på labben
    gjøre noe på en tungvinn eller klønete måte
Artikkelside

Nynorskordboka 73 oppslagsord

katt

substantiv hankjønn

Opphav

norrønt kǫttr; i tydinga ‘pisk’ av engelsk cat (o’ nine tails)

Tyding og bruk

  1. lite husdyr og kjæledyr av kattefamilien;
    Døme
    • katten freste mot hunden;
    • kattar og hundar er dei vanlegaste kjæledyra våre;
    • ho klappa katten på den mjuke pelsen;
    • katten vår liker seg best under omnen
  3. noko som liknar eller minner om ein katt (1)
  4. pisk (1, 1) med (som oftast) ni lange tynne lêrreimer, brukt som straffereiskap
    Døme
    • katt var ein vanleg straffereiskap brukt til kakstryking
  5. stor talje (2 til å heise opp ankeret med;

Faste uttrykk

  • få katten
    få avskil;
    få sparken
  • gje katten i
    ikkje bry seg om noko eller nokon;
    gje blaffen i
  • hengje bjølla på katten
    utsetje seg for ubehag ved å vere talsmann for ei sak andsyndes ein motpart
  • i mørkeret er alle kattar grå
    i mørkeret er alle skilnader viska ut
  • ikkje gjere ein katt fortred
    ikkje gjere nokon noko vondt;
    vere heilt ufarleg
  • kattens leik med musa
    oppgjer eller kamp der den eine parten er særs overlegen i styrke
    • fotballkampen vart kattens leik med musa, og laget vann stort
  • kjøpe katten i sekken
    ikkje vite kva ein får;
    bli lurt
  • leike katt og mus
    ikkje la seg fange
    • tjuvane leikte katt og mus med politiet
  • nihala katt
    pisk med ni lange tynne lêrreimer, brukt som straffereiskap
  • når katten er borte, dansar musene på bordet
    når leiaren ikkje held oppsyn, gjer dei underordna det dei vil
  • sleppe katten ut av sekken
    • røpe ei hemmelegheit
    • kome med ei sensasjonell opplysing
  • som hund og katt
    i stadig fiendskap
    • dei levde som hund og katt
  • som katten rundt den varme grauten
    som ikkje vågar å gje seg i kast med noko som ein er svært oppteken av;
    som ikkje vågar å kome inn på noko
Artikkelside

katte 2

katta

verb

Tyding og bruk

  1. gje avskil;
  2. heise opp ankeret;
    jamfør katt (5)
  3. om eldre forhold: piske med nihala katt;
    jamfør katt (4)
Artikkelside

søt

adjektiv

Opphav

norrønt sǿtr; i tyding 7 etter italiensk la dolce vita

Tyding og bruk

  1. som smaker som sukker, motsett sur (1)
    Døme
    • søte kaker, plommer;
    • safta var litt for søt;
    • søte saker – søtsaker
  2. som ikkje er sur;
    Døme
    • søt mjølk
  3. Døme
    • liggje i sin søtaste søvn;
    • sove søtt
  4. Døme
    • søte ord;
    • eit søtt kyss
  5. Døme
    • ein søt unge;
    • ein søt katt
  6. Døme
    • vere søt mot alle
    • (tilgjort) blid
      • eit søtt smil
    • snill
      • men søte deg, kva er det du gjer!
  7. i uttrykk

Faste uttrykk

  • leve det søte livet
    leve eit liv i fest og luksus
Artikkelside

smyge

smyga

verb

Opphav

norrønt smjúga

Tyding og bruk

  1. ta seg fram på ein forsiktig måte;
    krype, smette
    Døme
    • han smyg under dyna;
    • ein katt kjem smygande
  2. i kortspel: leggje på eit lågare kort enn det høgaste som er spela ut
    Døme
    • ho spela ut knekten, men eg smaug med tiaren
  3. Døme
    • smyge for dei store
    • brukt som adjektiv:
      • ei smygande røyst
  4. trekkje, dra, putte
    Døme
    • smyge handa ned i lomma;
    • ho smyg genseren over hovudet

Faste uttrykk

  • smyge seg
    flytte på seg på ein forsiktig måte (nesten upåakta);
    liste seg
    • smyge seg inn gjennom kjellarglaset;
    • smyge seg inntil nokon;
    • han smyg seg langs veggen;
    • ho smaug seg forbi
Artikkelside

skvette 2

skvetta

verb

Opphav

av skvette (1

Tyding og bruk

  1. Døme
    • skvette vatn på nokon
  2. særleg om hund og katt: urinere (for å markere revir)
    Døme
    • hunden skvette litt oppetter furuleggen

Faste uttrykk

  • som å skvette vatn på gåsa
    heilt fåfengt, bortkasta
Artikkelside

mus

substantiv hokjønn

Opphav

norrønt mús, av mýss

Tyding og bruk

  1. gråbrun smågnagar i musefamilien som er mindre enn vånd og rotte;
    jamfør husmus, markmus
    Døme
    • katten fanga mus
  2. folkeleg nemning for ytre kjønnsorgan hos kvinner
  3. styreeining for markøren på ein dataskjerm

Faste uttrykk

  • fjellet fødde ei mus
    (etter Esop) det vart smått resultat i høve til innsatsen
  • gå ned med mann og mus
    (om skip) søkke med alt om bord
  • kattens leik med musa
    oppgjer eller kamp der den eine parten er særs overlegen i styrke
    • fotballkampen vart kattens leik med musa, og laget vann stort
  • leike katt og mus
    ikkje la seg fange
    • tjuvane leikte katt og mus med politiet
  • når katten er borte, dansar musene på bordet
    når leiaren ikkje held oppsyn, gjer dei underordna det dei vil
  • stille som ei mus
    svært stille
    • han sat stille som ei mus;
    • ungane er stille som mus
Artikkelside

mons 1

substantiv hankjønn

Opphav

av namnet Magnus

Tyding og bruk

  2. brukt som etterledd i samansetningar: person som er særs glad i noko

Faste uttrykk

  • mat for mons
    mat som ein har ynskt seg;
    noko ein liker ekstra godt;
    godbit
    • pannekaker er jammen mat for mons!
Artikkelside

ledig

adjektiv

Opphav

norrønt liðugr ‘fri, uhindra’, i tydingane ‘fri (for arbeid)’ og ‘ikkje oppteken’ frå tysk; av ledd

Tyding og bruk

  1. mjuk, smidig;
    Døme
    • vere ledig som ein katt;
    • ledige klede;
    • skrive i ein enkel og ledig stil
    • brukt som adverb:
      • springe lett og ledig
  2. som ikkje har eller er prega av arbeid;
    ubunden av plikter eller liknande;
    Døme
    • ei ledig stund;
    • det er synd at ein slik kar skal gå laus og ledig
  3. ikkje oppteken, ikkje i bruk
    Døme
    • ein ledig parkeringsplass;
    • ledige stillingar;
    • det er ledige plassar i barnehagen;
    • maskinen har ledig kapasitet

Faste uttrykk

  • gå ledig
    vere utan arbeid
    • ho gjekk ledig i fire månader
  • ledig på torget
    ikkje oppteken eller engasjert;
    ugift
Artikkelside

katte 1

substantiv hokjønn

Tyding og bruk

Faste uttrykk

  • fy til katta
    brukt for å uttrykkje beundring, avsky eller annan reaksjon
    • fy til katta, så mykje arbeid det er!
  • kjøpe katta i sekken
    ikkje vite kva ein kjøper eller får;
    bli lurt
    • ho kjøpte verkeleg katta i sekken da ho kjøpte denne bilen
Artikkelside

hund

substantiv hankjønn

Opphav

norrønt hundr

Tyding og bruk

  1. husdyr (som finst i ulik storleik, farge, skapnad og åtferd) som blir halde som kjæledyr eller bruksdyr, som er lett å dressere og som ein kan bruke til jakt eller andre oppgåver;
    Canis familiaris
    Døme
    • gå tur med hunden;
    • høyre hundane gøy;
    • folk som held hund;
    • gjere eit søk med hund
  2. rå eller ussel person, òg brukt som skjellsord
    Døme
    • din feige hund!
  3. brukt som kraftuttrykk: pokker, fanden (1
    Døme
    • kva hunden er dette for noko!
    • fy hunden for ein dag det vart!
  4. brukt i namn på stjernebilete som kan minne om ein hund (1)
    Døme
    • Den store hunden;
    • Den vesle hunden

Faste uttrykk

  • der ligg hunden gravlagd
    dette er den den verkelege årsaka;
    slik heng det saman
  • ein hund etter
    svært lysten på;
    vill etter
    • ein hund etter ros;
    • ho var ein hund etter å lese
  • ein vittig hund
    ein vittig, morosam person
  • galne hundar får rive skinn
    den som er uvyrden, får svi for det
  • gå i hundane
    gå til grunne
  • ikkje skode hunden på håra
    ikkje døme nokon etter det ytre
  • raude hundar
    barnesjukdom med raudt utslett;
    Rubella
  • som ein hund
    brukt for å forsterke noko negativt: veldig, svært, særs
    • fryse som ein hund;
    • vere lydig som ein hund
  • som hund og katt
    i stadig fiendskap
    • dei levde som hund og katt
Artikkelside
Side 1 av 8