Nynorskordboka
smeiken
adjektiv
eintal | fleirtal | ||
---|---|---|---|
hankjønn / hokjønn | inkjekjønn | bunden form | |
smeiken | smeikesmeikent | smeikne | smeikne |
gradbøying | ||
---|---|---|
komparativ | superlativ ubunden form | superlativ bunden form |
smeiknare | smeiknast | smeiknaste |
Tyding og bruk
Døme
- vere blid og smeiken når arven skal delast;
- smeiken som ein katt