Bokmålsordboka
villkatt
substantiv hankjønn
| entall | flertall | ||
|---|---|---|---|
| ubestemt form | bestemt form | ubestemt form | bestemt form |
| en villkatt | villkatten | villkatter | villkattene |
Betydning og bruk
- vill katt som lever i skogene i Sør-Europa;Felis sylvestris
- forvillet huskatt
Eksempel
- en villkatt har unger på låven
- i overført betydning: temperamentsfull person, særlig kvinne
Eksempel
- hun er litt av en villkatt