Gå til hovedinnhold
Tilgjengelighet
ordbøkene.no, Bokmålsordboka og Nynorskordboka

Avansert søk

Enkelt søk
Om avansert søk
20 treff

Bokmålsordboka 12 oppslagsord

kapittel

substantiv intetkjønn

Opphav

norrønt kapituli, kapitulum, fra latin capitulum, diminutiv av caput ‘hode’; jamfør kapitel

Betydning og bruk

  1. del eller avsnitt i bok, rapport eller lignende, ofte med overskrift
    Eksempel
    • lese første kapittel;
    • boka er delt inn i 13 kapitler
  2. i overført betydning: del av en utvikling, forhold, livsløp eller lignende
    Eksempel
    • begynne et nytt kapittel i livet
  3. forsamling av munker eller prester i et kloster eller en kirke;
    styre for en kirkelig orden

Faste uttrykk

  • et avsluttet/tilbakelagt kapittel
    noe en har gjort seg ferdig med
    • hun regnet saken som et avsluttet kapittel;
    • svake kamper er et tilbakelagt kapittel
  • et kapittel for seg
    noe helt spesielt
    • kraften i stemmen er et kapittel for seg
  • et mørkt kapittel
    en ubehagelig hendelse eller sak
    • et mørkt kapittel i norsk og samisk felles historie;
    • sesongen startet med et mørkt kapittel for klubben
  • et sorgens kapittel
    en tragisk historie fra begynnelse til slutt
    • utviklingen i år har vært et sorgens kapittel
Artikkelside

stjernemerke

verb

Betydning og bruk

merke med stjerne (3)
Eksempel
  • stjernemerke de kursoriske kapitlene
  • brukt som adjektiv:
    • et stjernemerket hotell
Artikkelside

sammenheng

substantiv hankjønn

Opphav

av henge (1

Betydning og bruk

  1. det at noe henger sammen;
    Eksempel
    • stå i sammenheng med noe;
    • være unik i europeisk sammenheng;
    • det var god sammenheng mellom kapitlene;
    • aviklingen av bedriften har sammenheng med økonomien;
    • det er en klar sammenheng mellom inntekt og helsetilstanden;
    • det er ingen sammenheng mellom disse tilfellene;
    • se noe i den store sammenhengen;
    • få kunnskap om sammenhengen mellom støy og tap av hørsel
  2. klar tankegang;
    orden
    Eksempel
    • det var ikke sammenheng i foredraget
  3. omgivelse, plass
    Eksempel
    • sitatet var revet ut av sin sammenheng
  4. måte noe henger sammen på
    Eksempel
    • en må være fagmann for å forstå sammenhengen
Artikkelside

kapitulere

verb

Opphav

gjennom fransk; fra middelalderlatin capitulare, opprinnelig ‘sette opp i hovedpunkter, slutte overenskomst’

Betydning og bruk

  1. overgi seg til fienden (på visse vilkår)
    Eksempel
    • de kapitulerte for de britiske styrkene
  2. i overført betydning: gi tapt
    Eksempel
    • brøytemannskapene måtte kapitulere for naturkreftene
Artikkelside

strekke 2

verb

Opphav

samme opprinnelse som strekke (1

Betydning og bruk

  1. rette ut
    Eksempel
    • strekke beina;
    • strekke laken;
    • han strakte ut armene;
    • hun strekker hånden forsiktig mot katten
  2. Eksempel
    • strekke telefonledninger;
    • strekke kjølen til en båt

Faste uttrykk

  • strekke seg
    1. gjøre seg lang
      • strekke seg for å nå opp;
      • han gjespet og strakte seg
    2. bre seg
      • eiendommen strekker seg fra dalbunnen og opp mot snaufjellet
    3. vare (4, 1)
      • møtet strakte seg til bortimot midnatt
    4. være så imøtekommende som mulig
      • vi strakte oss så langt vi kunne
  • strekke våpen
    kapitulere
    • sjakkspilleren måtte strekke våpen etter et langt og velspilt parti
Artikkelside

våpen

substantiv intetkjønn

Opphav

norrønt vápn

Betydning og bruk

  1. redskap eller innretning brukt i blant annet krig eller jakt for å skade eller drepe mennesker eller dyr, eller gjøre skade på infrastruktur
    Eksempel
    • børsa er et vanlig våpen;
    • en kniv kan være et farlig våpen;
    • tillatelse til å bære våpen;
    • gripe til våpen;
    • benytte kjernefysiske våpen;
    • senke våpenet;
    • rette våpenet mot noen;
    • stå med våpen i hånden;
    • bruke en pinne som våpen
  2. i overført betydning: noe en bruker for å vinne fram eller overliste en motpart
    Eksempel
    • ordet er det sterkeste våpenet hennes;
    • forsvareren har et hemmelig våpen for å få frikjent klienten sin;
    • optimisme er et godt våpen i møte med livsvarig sykdom
  4. Eksempel
    • Flå kommune har et bjørnehode i våpenet sitt

Faste uttrykk

  • legge ned våpnene
    slutte å stride
  • strekke våpen
    kapitulere
    • sjakkspilleren måtte strekke våpen etter et langt og velspilt parti
  • trekke våpen
    true noen med våpen, som oftest pistol
    • politiet ble nødt til å trekke våpen mot en person som oppførte seg truende
Artikkelside

kapitulasjon

substantiv hankjønn

Opphav

fra fransk; jamfør kapitulere

Betydning og bruk

Eksempel
  • full militær kapitulasjon;
  • betingelsesløs kapitulasjon
Artikkelside

strekke våpen

Betydning og bruk

kapitulere;
Eksempel
  • sjakkspilleren måtte strekke våpen etter et langt og velspilt parti
Artikkelside

overgi seg

Betydning og bruk

oppgi kampen;
Se: overgi
Eksempel
  • overgi seg uten motstand
Artikkelside

melde pass

Betydning og bruk

Se: pass
  1. i kortspill: uttrykke at en ikke har noen melding
  2. gi opp;
    Eksempel
    • stilt overfor slike argumenter måtte han melde pass
Artikkelside

Nynorskordboka 8 oppslagsord

kapitulere

kapitulera

verb

Opphav

gjennom fransk; frå mellomalderlatin capitulare, opphavleg ‘setje opp i hovudpunkt’

Tyding og bruk

  1. gje seg over til fienden (på visse vilkår)
    Døme
    • regjeringshæren kapitulerte
  2. i overført tyding: gje tapt
    Døme
    • partiet vil ikkje kapitulere på dette punktet
Artikkelside

strekkje 2, strekke 3

strekkja, strekka

verb

Opphav

truleg av lågtysk strecken

Tyding og bruk

  1. skade med tøying
    Døme
    • eg strekte ein lårmuskel på treninga
  2. rette ut, stramme
    Døme
    • strekkje føtene;
    • strekkje laken;
    • han geispa og strekte seg;
    • ho strekkjer opp handa
  3. spenne ut;
    leggje i linje
    Døme
    • strekkje ei snor til å grave etter;
    • dei strekte kablar
  4. særleg i militæret: irettesetje

Faste uttrykk

  • strekkje seg
    1. gjere seg lang
      • ho strekte seg for å nå opp
    2. gjere eller bli lengre;
      tøye seg
      • tauet har strekt seg under påkjenninga
    3. breie seg
      • eigedomen strekkjer seg frå dalbotnen og opp mot snaufjellet
    4. vare (4
      • ein møteserie som strekte seg over fleire veker
  • strekkje ut
    1. tøye ut, til dømes etter trening
    2. om tid: vare lenge;
      trekkje ut
      • arbeidet har strekt ut i tid
  • strekkje våpen
    kapitulere
    • laget måtte strekkje våpen mot den regjerande verdsmeistaren
Artikkelside

våpen

substantiv inkjekjønn

Opphav

norrønt vápn

Tyding og bruk

  1. reiskap eller innretning brukt i mellom anna krig eller jakt for å skade eller drepe menneske eller dyr, eller gjere skade på infrastruktur
    Døme
    • børsa er eit vanleg våpen;
    • ein kniv kan vere eit farleg våpen;
    • løyve til å bere våpen;
    • bruke kjemiske våpen;
    • senke våpenet;
    • peike på nokon med eit våpen;
    • stå med våpenet i handa;
    • bruke ein stein som våpen
  2. i overført tyding: noko ein bruker for å vinne fram eller overliste ein motpart
    Døme
    • politiet har eit hemmeleg våpen i kampen mot kriminalitet;
    • tannpuss er det beste våpenet mot hol i tennene
  4. Døme
    • Vadsø kommune har eit reinsdyr i våpenet sitt

Faste uttrykk

  • leggje ned våpena
    slutte å krige
  • strekkje våpen
    kapitulere
    • laget måtte strekkje våpen mot den regjerande verdsmeistaren
  • trekkje våpen
    truge nokon med våpen, som regel pistol
    • politiet måtte trekkje våpen for å få kontroll på situasjonen
Artikkelside

overgje, overgjeve, overgi

overgjeva

verb
kløyvd infinitiv: overgjeva

Opphav

norrønt yfirgefa ‘gje opp’

Tyding og bruk

  1. gje i fiendehand;
    gje opp eller over;
    Døme
    • dei overgav festninga
  2. gje opp kampen;
    Døme
    • dei overgav seg utan motstand
Artikkelside

pass 1

substantiv hankjønn

Opphav

frå fransk; av passe (3

Faste uttrykk

  • melde pass
    1. i kortspel: seie frå om at ein ikkje har noka melding
    2. gje opp;
      kapitulere (2)
      • ho måtte melde pass for sine langt meir rutinerte konkurrentar
Artikkelside

strekkje våpen

Tyding og bruk

kapitulere;
Døme
  • laget måtte strekkje våpen mot den regjerande verdsmeistaren
Artikkelside

melde pass

Tyding og bruk

Sjå: pass
  1. i kortspel: seie frå om at ein ikkje har noka melding
  2. gje opp;
    Døme
    • ho måtte melde pass for sine langt meir rutinerte konkurrentar
Artikkelside

kapitulasjon

substantiv hankjønn

Opphav

frå fransk; jamfør kapitulere

Tyding og bruk

Døme
  • militær kapitulasjon
Artikkelside