Avansert søk

Vanleg søk

Bokmålsordboka 0 oppslagsord

Nynorskordboka 7 oppslagsord

jeger

substantiv hankjønn

Opphav

frå lågtysk; jamfør jage

Tyding og bruk

person som driv jakt
Døme
- han er ivrig jeger og fiskar
- - pelsjeger
dyr som jagar eit anna dyr;
rovdyr
Døme
- leoparden er ein listig jeger
brukt som etterledd i samansetningar: person som vil oppnå eller få tak i noko
- - lykkejeger
  - skjørtejeger
infanterist med særskild opplæring i skyting, rekognosering, vakthald og liknande

Artikkelside

jegerkorps

substantiv inkjekjønn

Tyding og bruk

korps (1) av jegerar

Artikkelside

eldorado

substantiv inkjekjønn

Opphav

av spansk el dorado ‘den forgylte’, ‘gull-landet’

Tyding og bruk

herleg, paradisisk stad;

ynskjestad

Døme

strøket er eit eldorado for jegerar;
eit eldorado av tre og blomstrar

Artikkelside

drivjakt

substantiv hokjønn

Tyding og bruk

jakt der folk eller hundar driv viltet mot oppstilte jegerar;

klappjakt (1)

Døme

i Tyskland fekk dei prøve drivjakt på villsvin

Artikkelside

sankar

substantiv hankjønn

Tyding og bruk

person som sankar eller plukkar
Døme
- ho er ein sankar som plukkar sopp og bær
- - bærsankar
  - soppsankar
person i eit sankarsamfunn
Døme
- jegerar, fangstmenn og sankarar

Artikkelside

koie

substantiv hokjønn

Opphav

gjennom svensk koja og lågtysk, frå latin cavea ‘bur’; same opphav som køye (

Tyding og bruk

primitiv hytte, opphavleg brukt av skogsarbeidarar og jegerar

Artikkelside

skyteprøve

substantiv hankjønn eller hokjønn

Tyding og bruk

prøve i skyting som jegerar må greie før dei kan delta i storviltjakt

Artikkelside