Avansert søk

27 treff

Bokmålsordboka 14 oppslagsord

jeger

substantiv hankjønn

Opphav

fra lavtysk; jamfør jage

Betydning og bruk

  1. person som driver jakt
    Eksempel
    • han er ivrig jeger og fisker
  2. dyr som jager andre dyr;
    rovdyr
    Eksempel
    • jerven er en slu og var jeger
  3. brukt som etterledd i sammensetninger: person som vil oppnå eller få tak i noe
  4. infanterist eller kavalerist med spesiell opplæring i skyting, rekognosering og lignende

jeg 1

substantiv intetkjønn

Opphav

substantivering av jeg (2

Betydning og bruk

  1. ens egen person;
    ens egentlige karakter eller personlighet;
    Eksempel
    • bare være opptatt av sitt eget jeg;
    • jeget og omverdenen;
    • finne sitt sanne jeg
  2. forteller i 1. person entall i en litterær tekst
    Eksempel
    • det lyriske jeget

Faste uttrykk

  • mitt andre jeg
    1. den skjulte eller ukjente siden av personligheten
      • avsløre sitt andre jeg
  • mitt bedre jeg
    den moralske delen av personligheten;
    det gode i en person
    • appellere til hans bedre jeg

veidemann

substantiv hankjønn

Betydning og bruk

svær

adjektiv

Betydning og bruk

  1. stor;
    kraftig;
    tykk
    Eksempel
    • en stor, svær kar;
    • det kom en svær lastebil;
    • de bor i et svært hus;
    • de har brukt svære summer;
    • de blir bare sværere og sværere
  2. Eksempel
    • svær sjø
  3. Eksempel
    • det er svært så det blåser;
    • svært til hastverk du har
  4. flink, dyktig
    Eksempel
    • han er en svær jeger;
    • du er svær til å gå på ski
  5. veldig ivrig;
    Eksempel
    • han er svær til å snakke;
    • hun er svær til å lyve
  6. brukt som adverb: i høy grad, veldig
    Eksempel
    • jeg var svært sliten etter turen;
    • det er svært så fin du er;
    • vi har det svært bra

storviltjeger

substantiv hankjønn

Betydning og bruk

jeger som jakter storvilt

gammel, gammal

adjektiv

Opphav

norrønt gamall, jamfør eldre; eldst

Betydning og bruk

  1. som har levd lenge;
    av høy alder;
    merket av elde
    Eksempel
    • en gammel mann;
    • den gamle kvinnen;
    • den gamle hunden;
    • se gammel ut;
    • bli gammel før tiden
    • brukt som substantiv:
      • unge og gamle
  2. om ting: som har vært til eller vært i bruk lenge;
    dårlig på grunn av elde;
    Eksempel
    • et gammelt hus;
    • gamle klær;
    • gammelt brød;
    • verdifulle, gamle bilder;
    • de gamle møblene var de fineste;
    • dette er bare noe gammelt skrap
    • brukt som adverb:
      • det lukter gammelt av sengetøyet
  3. Eksempel
    • gamle fraser;
    • gamle takter;
    • han var fortsatt den gamle, gode;
    • av godt, gammelt merke;
    • en god, gammel skikk;
    • det er den gamle historien;
    • et gammelt ord sier at …
    • brukt som substantiv:
      • de kombinerte gammelt og nytt da de innredet huset
  4. som har sitt opphav i fortiden;
    som har vart lenge
    Eksempel
    • vi er gamle venner;
    • gammelt vennskap;
    • gammel gjeld;
    • slå den gamle rekorden
  5. som har vært lenge i en bestemt rolle, et bestemt yrke eller lignende;
    Eksempel
    • en gammel jeger;
    • en gammel kjenning av politiet;
    • uttale seg som gammel sjømann;
    • være gammel i gamet
  6. som var før;
    tidligere
    Eksempel
    • her gikk den gamle veien;
    • i gammel tid;
    • de gamle romere;
    • både den gamle og den nye læreren møtte opp
  7. av en viss alder
    Eksempel
    • hun er 17 år gammel;
    • hvor gammel er du?
    • ikke være gammel nok til å kjøpe alkohol

Faste uttrykk

  • den gamle verden
    fellesbetegnelse for de verdensdelene som oldtidens europeere kjente: Europa, Asia og Afrika;
    til forskjell fra den nye verden
  • fra gammel tid
    fra langt tilbake i tid
    • ritualer, guder og seremonier fra gammel tid
  • fra gammelt av
    fra lang tid tilbake (og fremdeles)
    • her har det fra gammelt av vært drevet reindrift
  • gammel vane er vond å vende
    det er vanskelig å legge av seg en innarbeidet vane
  • i gamle dager
    før i tiden
  • i gammel tid
    før i tiden
  • på sine gamle dager
    i alderdommen
  • ved det gamle
    som før;
    uendret

skytte 1

substantiv hankjønn

Opphav

av skyte

Betydning og bruk

  1. eldre betegnelse på skytter (1) eller jeger (1)
  2. i astrologi: person som er født i stjernetegnet Skytten (mellom 22. november og 22. desember)
    Eksempel
    • er du skytte, er du en svært direkte person

marinejeger

substantiv hankjønn

Betydning og bruk

soldat som er utdannet og trent for maritime spesialoperasjoner;
jamfør jeger (4)

dyreskjelv

substantiv hankjønn

Betydning og bruk

nervøsitet som oppstår hos en jeger som oppdager og skal skyte et større dyr (1, 1)
Eksempel
  • få dyreskjelven

revir

substantiv intetkjønn

Opphav

fra lavtysk; samme opprinnelse som revier

Betydning og bruk

  1. område som et dyr eller en gruppe dyr oppfatter som sitt eget og forsvarer
  2. område som en jeger har oppsyn med eller rett til å jakte på

Nynorskordboka 13 oppslagsord

jeger

substantiv hankjønn

Opphav

frå lågtysk; jamfør jage

Tyding og bruk

  1. person som driv jakt
    Døme
    • han er ivrig jeger og fiskar
  2. dyr som jagar eit anna dyr;
    rovdyr
    Døme
    • leoparden er ein listig jeger
  3. brukt som etterledd i samansetningar: person som vil oppnå eller få tak i noko
  4. infanterist med særskild opplæring i skyting, rekognosering, vakthald og liknande

veidemann

substantiv hankjønn

Tyding og bruk

svær

adjektiv

Tyding og bruk

  1. stor;
    kraftig;
    tjukk
    Døme
    • ein stor, svær kar;
    • det kom ein svær lastebil;
    • dei bur i eit svært hus;
    • dei har brukt svære summar;
    • dei blir berre sværare og sværare
  2. Døme
    • svær sjø
  3. Døme
    • det er svært som det blæs;
    • dei hadde svært til hastverk
  4. flink, dugande
    Døme
    • han er ein svær jeger;
    • du er svær til å gå på ski
  5. veldig ivrig;
    Døme
    • han er svær til å snakke;
    • ho er svær til å lyge
  6. brukt som adverb: i høg grad, veldig
    Døme
    • elevane er vortne svært flinke i matte;
    • det er svært så fin du er;
    • vi har det svært bra

storviltjeger

substantiv hankjønn

Tyding og bruk

jeger som jaktar storvilt

lisensfelling

substantiv hokjønn

Tyding og bruk

felling (4) av skadedyr utført av jeger som har fått lisens (2)

dyreskjelv

substantiv hankjønn

Tyding og bruk

nervøsitet som oppstår hos ein jeger som oppdagar og skal til å skyte eit større dyr (1, 1)
Døme
  • få dyreskjelven

jegerhest

substantiv hankjønn

Tyding og bruk

hest nytta av ridande jeger (4)

jaktar

substantiv hankjønn

Tyding og bruk

pelsjeger

substantiv hankjønn

Tyding og bruk

jeger som driv jakt på ville pelsdyr

marinejeger

substantiv hankjønn

Tyding og bruk

soldat som er utdanna og trent for maritime spesialoperasjonar;
jamfør jeger (4)