Bokmålsordboka
revir
substantiv intetkjønn
| entall | flertall | ||
|---|---|---|---|
| ubestemt form | bestemt form | ubestemt form | bestemt form |
| et revir | reviret | revirrevirer | revirarevirene |
Opphav
fra lavtysk; samme opprinnelse som revierBetydning og bruk
- område som et dyr eller en gruppe dyr oppfatter som sitt eget og forsvarer
- område som en jeger har oppsyn med eller rett til å jakte på