Avansert søk

Enkelt søk

Bokmålsordboka 80 oppslagsord

ja 1

substantiv intetkjønn

Opphav

norrønt já

Betydning og bruk

det å si ‘ja’ eller på annen måte uttrykke samtykke, enighet eller aksept
Eksempel
- stamme fram et ja;
- gi noen sitt ja;
- få ja på tilbudet
stemme (1, 3) eller flertall av stemmer for et forslag
Eksempel
- et ja til oljeboring i nord

Artikkelside

ja 2

interjeksjon

Opphav

norrønt já

Betydning og bruk

brukt som samtykkende eller bekreftende svarord
Eksempel
- kommer du? Ja;
- ja takk;
- Ola! Ja, her er jeg;
- er du helt frisk? Ja da;
- ja, det er sikkert
brukt ved bekreftelse på noe en selv sier
Eksempel
- løgn, ja det er ordet;
- ja, så menn skal vi det;
- seire, ja det skal vi!
brukt sist i setning for å understreke et utsagn
Eksempel
- riktig, ja!
- var det du som gjorde det? Det var jeg, ja;
- nå går det bra, ja
brukt for å uttrykke tvil
Eksempel
- ja, hvem vet;
- ja, måtte du egentlig det?
- ja, nei, sannelig om jeg vet
brukt når en (utålmodig) innrømmer noe eller går med på noe
Eksempel
- ja da, ja da, som du vil;
- nå ja, la gå da
brukt når en konstaterer noe som en bare må finne seg i
Eksempel
- ja ja, så får vi vel gå, da
brukt for å innlede og framheve et utsagn
Eksempel
- ja, du er meg en fin fyr;
- ja, du kan bare prøve;
- ja, du er nå lik deg selv;
- ja, dette var store nyheter
brukt for å uttrykke at en avslutter noe
Eksempel
- ja, det var det;
- ja, så får du ha det, da
brukt for å uttrykke at en fastslår eller fastholder noe
Eksempel
- ja, nå skal det bli godt med mat;
- denne rampen, ja, jeg kaller dem ramp;
- ja, vi elsker dette landet
brukt for å konstatere en kjensgjerning
Eksempel
- ja, bare skjenn; det gjør ikke meg noe;
- akk ja, vi begynner å bli gamle
brukt mellom to ledd for å angi en stigning i uttrykket
Eksempel
- hun var rolig, ja helt avslappet;
- han var sint, ja rasende

Faste uttrykk

si ja og amen
være (veldig) enig i, gå med på noe
de sa ja og amen til alt hun foreslo
si ja og ha
ikke (ville) gi noe tydelig svar;
jamfør jaha
takke ja
ta imot
takke ja til tilbudet;
alle de inviterte har takket ja

Artikkelside

tja

interjeksjon

Betydning og bruk

uttrykk for tvil eller ettertenksomhet;

ja (, 4)

Eksempel

tja, jeg vet sannelig ikke

brukt som substantiv:
- bare få et tja til svar

Artikkelside

ete

verb

Opphav

norrønt eta

Betydning og bruk

innta næring i form av mat, føde eller måltid;
spise (2, sette til livs, fortære (1)
Eksempel
- hesten eter høy;
- de satt og åt;
- ete grøt;
- ete kakeboksen tom
kunne eller ville ha noe som mat;
tåle (3), like (5
Eksempel
- jeg eter ikke fisk;
- ja, hun eter kjøtt;
- han eter bare glutenfri mat
i overført betydning: bruke opp;
ta
Eksempel
- posten som eter siste del av budsjettet;
- formueskatten åt verdiene i selskapet
i overført betydning: plage (2, gnage (3), ergre
Eksempel
- nederlaget har ett ham i lang tid

Faste uttrykk

ete i seg
akseptere uten å ta til motmæle;
spise i seg
ete i seg nederlagene
ete i seg ordene sine
ta tilbake det en har sagt;
spise i seg ordene sine
ete noen ut av huset
ete mye (og ofte) hjemme hos noen på dennes bekostning;
spise noen ut av huset
ete om seg
spre seg;
vokse i omfang;
utvide seg;
spise om seg
katastrofen eter om seg;
prosjektet åt om seg
ete opp
- ete alt (på tallerkenen, bordet eller lignende)
  de åt opp all maten
- redusere gradvis;
  bruke opp;
  ta
  økte priser eter opp hele lønnsøkningen
ete seg
trenge seg;
presse (2, 3), fortære (2);
spise seg
bekken har blitt så stor at den eter seg inn i veinettet;
ilden åt seg oppover terrenget;
kulden eter seg nedover i jorda
ete seg innpå
- ta igjen et forsprang eller en ledelse
  konkurrenten åt seg innpå
- ta over areal
  bebyggelsen eter seg innpå naturen
ete seg opp
legge på seg;
spise seg opp
grisene eter seg opp til slaktevekt
ete som en fugl
spise lite;
være småspist
ete som en gris
ete på en grådig måte;
ete uten bordskikk
ete som en hest
ete mye
være til å ete opp
være svært tiltalende eller tiltrekkende;
være til å spise opp
barna på dansegulvet er til å ete opp

Artikkelside

visst

adverb

Opphav

nøytrum av viss (

Betydning og bruk

brukt trykksterkt: helt sikkert
Eksempel
- visst er det sant;
- visst har det blitt fint der;
- ja visst!
- jo visst!
- nei visst!
brukt trykklett: sannsynligvis, trolig, visstnok
Eksempel
- det var visst i fjor;
- det er visst sant
brukt trykklett i ironiske uttalelser
Eksempel
- han mente visst at jeg var farlig
brukt trykklett om noe en nettopp er blitt oppmerksom på
Eksempel
- det har visst begynt å regne;
- det har jeg visst ikke tenkt på

Faste uttrykk

så visst
uten tvil;
visselig
så visst kan hun svømme;
jeg er så visst ikke den første som sier dette

Artikkelside

dum

adjektiv

Opphav

norrønt dumbr ‘stum’

Betydning og bruk

som har eller er preget av liten forstand (1);
tåpelig
Eksempel
- et dumt spørsmål;
- dum som en sau;
- fullt så dum er jeg ikke;
- det var ingen dum idé!
- du er ikke så dum, du!
- det er det dummeste jeg har hørt
lite gjennomtenkt, uklok, uvettig
Eksempel
- det var dumt av deg;
- jeg var så dum å si ja

Faste uttrykk

stokk dum
med veldig liten forstand

Artikkelside

vel 3

adverb

Opphav

norrønt vel, trykktungt i betydning 1–5, trykklett i betydning 6–8; trolig beslektet med vilje

Betydning og bruk

godt (1, bra
Eksempel
- være vel og bra;
- gjøre vel mot noen;
- vel bekomme!
- vel møtt!
- føle seg vel;
- komme vel med;
- stå vel til
nøye (1, grundig
Eksempel
- tenke seg vel om;
- se vel etter
rikelig, fullt ut
Eksempel
- vente både vel og lenge;
- talen var vel lang – i lengste laget;
- 50 kg og vel så det;
- vel hundre deltakere – litt over hundre;
- lønnen var vel fortjent
riktignok, rett nok
Eksempel
- vel er det vanskelig, men ikke umulig
som konstatering, oppsummering
Eksempel
- hva er det dere har som de andre mangler? Entusiasme, vel!
- vel, så sier vi det slik;
- ja vel, som du vil;
- vel, har du mer å si?
for å uttrykke noe som synes opplagt: da (3, 5)
Eksempel
- hva er vel bedre enn at …;
- det ser du vel!
for å uttrykke det sannsynlige: nok (1, trolig, ventelig
Eksempel
- de greier det vel;
- slikt kan vel skje;
- det blir vel til at vi reiser
om noe en ønsker bekreftet, klarlagt
Eksempel
- du kommer vel i kveld?
- du er vel ikke syk?
- i utrop:
  det kan da vel aldri være dyrlegen!

Faste uttrykk

så vel som
like fullt som;
i tillegg til
kunnskapen er nyttig i jobben så vel som i dagliglivet;
kurset er nyttig for erfarne så vel som nybegynnere
vel å merke
legg særlig merke til dette
du kan gå ut og leke, vel å merke når du har ryddet på rommet ditt

Artikkelside

kostbar

adjektiv

Opphav

fra lavtysk; eller tysk

Betydning og bruk

som koster mye;
dyr (2, 1)
Eksempel
- et flott og kostbart hus
som er mye verdt
Eksempel
- kaste bort kostbare år av sitt liv
om person: som er vanskelig å overtale eller få til å si ja;
tungbedt
Eksempel
- gjøre seg kostbar;
- være kostbar

Artikkelside

det kan jeg godt

Betydning og bruk

brukt som positivt svar på forespørsel, invitasjon eller lignende;

gjerne (2);

Se: god

Eksempel

kan du hjelpe meg? Ja, det kan jeg godt;
skal vi gå på ski i dag? Ja, det kan vi godt;
kan jeg være med? Ja, det kan du godt

Artikkelside

god

adjektiv

Opphav

norrønt góðr; jamfør bedre ( og best (

Betydning og bruk

av høy kvalitet;
bra, fin, utmerket;
tilfredsstillende, gagnlig, tjenlig
Eksempel
- en god kniv;
- et godt fotografi;
- gode veier;
- se en god film;
- få godt vær;
- gjøre en god handel;
- ha god helse;
- et godt spørsmål;
- ha gode intensjoner;
- det var gode tider;
- få gode nyheter;
- et godt tegn;
- i gode, gamle dager
- brukt som adverb;
  godt gjort!
  gjøre så godt en kan;
  komme godt overens
om person: flink, dyktig, dugende
Eksempel
- en god lærer;
- en god snekker;
- være god i tysk og matematikk;
- hun var god på ski;
- han er god til å danse
om person eller kroppsfunksjon: frisk, bra (2)
Eksempel
- hun er fortsatt ikke god i magen;
- bli god i ryggen igjen
som gir velvære;
som en nyter;
velsmakende, velluktende;
behagelig
Eksempel
- spise god mat;
- drikke godt øl;
- sitte i en god sofa
- brukt som adverb:
  maten smaker godt;
  sitter du godt?
  ha det godt;
  leve godt
stor, romslig;
rikelig;
drøy (4)
Eksempel
- ha god plass;
- ha god råd;
- ha god tid;
- holde god fart;
- ha god hjelp av noen;
- hytta ligger en god mil fra veien
brukt som adverb: i høy grad
Eksempel
- da han hørte det, ble han godt forbannet
enkel, lett (2), grei (1)
Eksempel
- det er ikke så godt å vite;
- han er ikke så god å tukte
fullverdig, fullgod;
berettiget
Eksempel
- ha godt håp om noe;
- ha gode grunner for noe;
- være i sin gode rett
gjev, respektabel
Eksempel
- være av god familie;
- gode borgere
med moralsk ønskverdige egenskaper;
som vil eller gjør det rette;
rettferdig, edel;
snill, vennlig, velgjørende
Eksempel
- et godt menneske;
- være god mot noen;
- være snill og god;
- hun har mange gode sider;
- gode gjerninger;
- ha et godt hjerte
- brukt som adverb:
  tro for godt om noen
- brukt som substantiv:
  gjøre det gode;
  vite forskjellen på godt og ondt
brukt i utrop
Eksempel
- gode Gud!
brukt som adverb: vel (3, 7);
gjerne (3)
Eksempel
- det vet du godt;
- det kan godt hende;
- du kan godt være med;
- det går godt an
brukt i hilsen eller ønske;
jamfør god dag, god kveld, god morgen og god natt
Eksempel
- godt nyttår!
- god jul!

Faste uttrykk

det kan jeg godt
brukt som positivt svar på forespørsel, invitasjon eller lignende;
gjerne (2)
kan du hjelpe meg? Ja, det kan jeg godt;
skal vi gå på ski i dag? Ja, det kan vi godt;
kan jeg være med? Ja, det kan du godt
en god del
nokså mange eller mye
finne for godt
avgjøre etter eget skjønn
alle gjør som de finner for godt
for godt
for alvor;
for alltid
hun forlot landet for godt
gi en god dag i
ikke bry seg om;
gi blaffen i
mange gir en god dag i fredningsbestemmelsene
gjøre det godt
lykkes i det en gjør
gjøre det godt i VM;
hun gjorde det godt til eksamen
gjøre noe godt igjen
skape forsoning etter uenighet, urett eller krenkelse
gjøre seg godt av
ha nytte eller glede av
gjøre seg godt av pengene
gjøre seg til gode
godgjøre seg
godt og vel
litt over
et underskudd på godt og vel 13 millioner
gå god for
garantere;
stå inne for
ha godt av
- ha nytte av
  han kunne hatt godt av å slappe litt av
- være til pass for
  de fikk kjeft, men det hadde de bare godt av
ha noe til gode
ha noe utestående;
ha noe (positivt) i vente
ha penger til gode;
dette har vi til gode å få et klart svar på
komme godt med
være til god nytte eller hjelp
de ekstra kronene kom godt med
komme noen til gode
bli til gagn for noen
tvilen kom tiltalte til gode
kort og godt
kort sagt;
rett og slett
dette var kort og godt ikke bra nok
like godt
brukt for å uttrykke at ett alternativ er like akseptabelt som et annet;
like gjerne
jeg kunne like godt ha vært en av dem
se godt ut
se sunn og frisk ut
si noe til godt
i spørsmål: fortelle noe;
ha noe å si
hva sier han til godt?
sitte godt i det
ha god økonomi
ta seg godt ut
se pen og velstelt ut
vær så god
- brukt når en gir noen noe, oppfordrer til å forsyne seg med mat eller lignende
  vær så god å gå til bords;
  jeg har en gave til deg. Vær så god
- brukt for å si at en har blitt tvunget til noe
  vi måtte vær så god gjøre som han sa
være god for
disponere noe som svarer til
hun er god for minst ti millioner
være like gode
ha like stor skyld

Artikkelside

Nynorskordboka 85 oppslagsord

ja 1

substantiv inkjekjønn

Opphav

norrønt já

Tyding og bruk

det å seie ‘ja’ eller på annan måte uttrykkje samtykke, semje eller aksept
Døme
- kviskre eit ja;
- eg tek ja for eit ja;
- få ja på tilbodet
røyst (3) eller fleirtal av røyster for eit framlegg
Døme
- det vart eit ja i uravrøystinga

Artikkelside

ja 2

interjeksjon

Opphav

norrønt já

Tyding og bruk

brukt som samtykkjande eller stadfestande svarord
Døme
- kjem du? Ja;
- ja takk;
- Marta? Ja, her er eg;
- ja, det er sikkert
brukt ved stadfesting av noko ein sjølv seier
Døme
- dette vil eg gjere annleis. Ja, så menn vil eg det;
- vinne, ja, det skal vi!
brukt sist i setninga for å streke under si eiga utsegn
Døme
- no går det bra, ja!
- riktig, ja!
- var det verkeleg du som hadde gjort det? Det var eg, ja;
- det er sant, ja
brukt for å uttrykkje tvil
Døme
- ja, kven veit;
- ja, måtte du eigenleg det?
- ja, nei, sanneleg om eg veit
brukt når ein (utolmodig) vedgår noko eller går med på noko
Døme
- ja, ja, ja, eg kjem no;
- ja da, ja da, la oss gjere som du vil
brukt når ein konstaterer noko som ein berre må finne seg i
Døme
- ja ja, så får vi vel gå, da
brukt for å innleie og framheve ei utsegn
Døme
- ja, dette skulle vere noko for deg;
- ja, her er det skjedd store endringar!
- ja, du kan berre prøve!
brukt for å uttrykkje at ein avsluttar noko
Døme
- ja, det var no det;
- ja, så får du ha det, da
brukt for å uttrykkje at ein slår fast eller held fast på noko
Døme
- ja, no skal det verkeleg bli godt med mat;
- dei ter seg som rein pøbel. Ja, eg seier pøbel
brukt for å slå fast ei kjensgjerning
Døme
- akk ja, no er snart sommaren gått i år òg;
- å ja, du slår òg!
brukt mellom to ledd for å få fram ei stiging i intensitet
Døme
- han er sparsam, ja reint gjerrig

Faste uttrykk

seie ja og amen
gå med på noko (utan atterhald)
til dette kan eg berre seie ja og amen
seie ja og ha
ikkje (vilje) gje noko tydeleg svar;
jamfør jaha
takke ja
ta imot
takke ja til tilbodet;
eg vart invitert og takka ja

Artikkelside

det kan eg godt

Tyding og bruk

brukt som positivt svar på førespurnad, invitasjon eller liknande;

gjerne (, 2);

Sjå: god

Døme

blir du med på kino? Ja, det kan eg godt;
skal vi ta ein tur ut? Ja, det kan vi godt;
kan eg treffe deg seinare? Ja, det kan du godt

Artikkelside

god

adjektiv

Opphav

norrønt góðr; jamfør betre ( og best (

Tyding og bruk

av høg kvalitet;
bra, fin, framifrå;
tilfredsstillande, gagnleg, tenleg
Døme
- eit godt hus;
- gode vegar;
- lese gode bøker;
- ynskje seg godt vêr;
- ha god helse;
- få ein god idé;
- ha godt samvit;
- med godt humør;
- gjere ein god handel;
- det var eit godt hopp;
- ein god prestasjon;
- det er gode tider for bransjen;
- i gode, gamle dagar;
- kva er det godt for?
- den er god!
- brukt som adverb
  gjere så godt ein kan;
  kome godt overeins;
  det er godt gjort å …;
  syngje godt;
  snakke godt for seg;
  kjem du? Godt!
om person: dugande, dyktig, flink
Døme
- ein god pianist;
- ein god lærar;
- vere god i fransk;
- ho var god på skeiser;
- han er god til å teikne
om person eller kroppsfunksjon: frisk, bra (2)
Døme
- eg er ikkje god i magen;
- bli god att i foten
som gjev velvære;
som ein nyt;
velsmakande, velluktande;
behageleg
Døme
- ete god mat;
- drikke god vin;
- sitje i ein god stol;
- det er godt og varmt inne
- brukt som adverb
  det luktar godt;
  sitje godt;
  ha det godt;
  dei levde godt;
  det gjer meg godt å høyre det
stor, romsleg;
rikeleg;
dryg (4)
Døme
- ha god plass;
- ha god tid;
- ha god råd;
- ein god slump pengar;
- det var godt om plass på stranda;
- få god hjelp av nokon;
- ei god mil opp i dalen
brukt som adverb: i høg grad
Døme
- bli godt sliten
enkel, lett (2), grei (3)
Døme
- det er ikkje så godt å vite;
- han er ikkje god å tukte
fullgild, fullverdig, velgrunna
Døme
- vere i sin gode rett;
- ha gode grunnar for noko;
- ha god von
gjæv (2, respektabel (1)
Døme
- godt folk;
- alle gode krefter
med moralsk ynskverdige eigenskapar;
som vil eller gjer det rette;
rettferdig, edel;
snill, venleg, velgjerande
Døme
- eit godt menneske;
- Gud er god;
- vere snill og god;
- vere god mot nokon;
- gode gjerningar
- brukt som adverb
  tru godt om nokon
- brukt som substantiv
  gjere det gode;
  ta nokon med det gode;
  striden mellom det gode og det vonde
brukt i utrop
Døme
- gode Gud!
brukt som adverb: vel (2, 7), gjerne (2, 3)
Døme
- det går godt an;
- det kan godt hende;
- det veit du godt;
- du kan godt få bli med;
- ein kan ikkje godt lyge heller
brukt i helsing eller ynske;
jamfør god dag, god kveld, god morgon og god natt
Døme
- god jul!
- god sommar!

Faste uttrykk

det kan eg godt
brukt som positivt svar på førespurnad, invitasjon eller liknande;
gjerne (2, 2)
blir du med på kino? Ja, det kan eg godt;
skal vi ta ein tur ut? Ja, det kan vi godt;
kan eg treffe deg seinare? Ja, det kan du godt
ein god del
nokså mange eller mykje
finne for godt
avgjere etter eige skjøn
eg kjem dersom eg finn det for godt
for godt
for alvor;
for alltid
han forlét landet for godt
gje ein god dag i
ikkje bry seg om;
gje blaffen i
han gav ein god dag i arbeidet sitt
gjere det godt
lukkast i det ein gjer
gjere det godt på skulen;
ei verksemd som gjer det godt økonomisk
gjere noko godt att
skape forsoning etter usemje, urett eller krenking
gjere seg godt av
ha nytte eller glede av
gjere seg godt av maten
gjere seg til gode
godgjere seg
godt og vel
litt over
eit underskot på godt og vel 13 millionar;
for godt og vel eit halvt år sidan
gå god for
garantere;
stå inne for
ha godt av
- ha nytte av
  ho vil ha godt av å kome seg litt bort
- vere til pass for
  dei fekk kjeft, men det hadde dei berre godt av
ha noko til gode
ha noko uteståande;
ha noko (positivt) i vente
ha pengar til gode;
laget har til gode å vinne ein kamp
kome godt med
vere nyttig å ha
pengane vil kome godt med
kome nokon til gode
bli til gagn for nokon
tiltak som kom industrien til gode
kort og godt
stutt sagt;
rett og slett
det var kort og godt eit hendeleg uhell
like godt
brukt for å uttrykkje at eitt alternativ er like akseptabelt som eit anna;
like gjerne
du kan like godt gje opp
seie noko til godt
i spørsmål: fortelje noko;
ha noko å seie
kva seier han til godt?
sitje godt i det
ha god økonomi
sjå godt ut
sjå sunn og frisk ut
ta seg godt ut
sjå pen og velstelt ut
ver så god
- brukt når ein gjev noko til nokon, oppmodar til å forsyne seg med mat eller liknande
  ver så god og et;
  eg har ei gåve til deg. Ver så god
- brukt for å seie at ein har vorte tvinga til noko
  vi måtte ver så god sitje, elles vart det ikkje mat
vere god for
disponere noko som svarer til
ho er god for minst ti millionar
vere like gode
ha like stor skyld

Artikkelside

stemme 2

stemma

verb

Opphav

av stemme (

Tyding og bruk

gje stemme (1, 3) i val eller avstemming;
røyste
Døme
- ho stemde Høgre i stortingsvalet;
- stemme ja
få musikkinstrument til å klinge harmonisk;
stille (4, 5)
Døme
- musikaren stemde gitaren;
- han stemmer eit piano
få i ei viss sinnsstemning
Døme
- situasjonen stemmer til alvor
- brukt som adjektiv:
  vere venleg stemd mot alle
vere i samsvar med noko;
vere rett
Døme
- det du seier, stemmer ikkje;
- reknestykket stemmer;
- måla stemmer ikkje
uttale ein språklyd med svingande stemmeband
- brukt som adjektiv:
  'b', 'd' og 'g' er stemde lydar og 'p', 't' og 'k' er dei tilsvarande ustemde

Faste uttrykk

stemme blankt
levere stemmesetel utan å ha merkt av for ein av valmoglegheitene
stemme i
setje i med (å syngje eller spele)
heile salen stemde i på refrenget
stemme ut
utelukke frå vidare deltaking
dei stemmer ut favorittane
vere stemd for
ha hug til;
føretrekkje
medlemene var stemde for det første forslaget

Artikkelside

tortilla

substantiv hankjønn

Uttale

tårtilˊja, tårtilˊla eller tortilˊja, tortilˊla

Opphav

spansk diminutiv av torta ‘kake’

Tyding og bruk

mjukt flatbrød laga av maismjøl eller kveitemjøl, opphavleg frå Mexico, gjerne ete samanrulla eller bretta med fyll av ulikt slag;
lefse, lompe
Døme
- torillaar med salat, kylling og guacamole;
- dei hadde tortilla til fredagstacoen
tjukk omelett med poteter, opphavleg frå Spania

Artikkelside

skråstrek

substantiv hankjønn eller inkjekjønn

Tyding og bruk

teikn (/) som mellom anna blir brukt for å skilje mellom alternativ eller for å utrykkje forhold mellom einingar

Døme

ja/nei-spørsmål;
60 km/t

Artikkelside

tja

interjeksjon

Opphav

av ja (

Tyding og bruk

uttrykk for tvil eller ettertanke;

ja (, 4)

Døme

tja, eg veit neimen ikkje

brukt som substantiv:
- eit tvikande tja

Artikkelside

ålreit, all right

adjektiv

Uttale

åˊlræit eller ålˊrait

Opphav

frå engelsk ‘heilt rett’

Tyding og bruk

heilt i orden
Døme
- det er ålreit å bu her
om person: grei, påliteleg
Døme
- ein ålreit fyr
brukt som interjeksjon: ja vel, ok
Døme
- ålreit, kom igjen!

Artikkelside

tekkje 2, tekke 4

tekkja, tekka

verb

Opphav

norrønt þek(k)ja

Tyding og bruk

leggje tak på eit hus
dekkje eller kle hustak med eit lag av noko (til dømes torv eller steinheller)
Døme
- tekkje taket med fliser

Artikkelside

Resultater per side:

Avansert søk

Bokmålsordboka 80 oppslagsord

ja 1I

Opphav

Betydning og bruk

Eksempel

Eksempel

ja 2II

Opphav

Betydning og bruk

Eksempel

Eksempel

Eksempel

Eksempel

Eksempel

Eksempel

Eksempel

Eksempel

Eksempel

Eksempel

Eksempel

Faste uttrykk

tja

Betydning og bruk

Eksempel

ete

Opphav

Betydning og bruk

Eksempel

Eksempel

Eksempel

Eksempel

Faste uttrykk

visst

Opphav

Betydning og bruk

Eksempel

Eksempel

Eksempel

Eksempel

Faste uttrykk

dum

Opphav

Betydning og bruk

Eksempel

Eksempel

Faste uttrykk

vel 3III

Opphav

Betydning og bruk

Eksempel

Eksempel

Eksempel

Eksempel

Eksempel

Eksempel

Eksempel

Eksempel

Faste uttrykk

kostbar

Opphav

Betydning og bruk

Eksempel

Eksempel

Eksempel

det kan jeg godt

Betydning og bruk

Eksempel

god

Opphav

Betydning og bruk

Eksempel

Eksempel

Eksempel

Eksempel

Eksempel

Eksempel

Eksempel

Eksempel

Eksempel

ja 1

ja 2

vel 3

ja 1

ja 2

stemme 2