Gå til hovedinnhold
Tilgjengelighet
ordbøkene.no, Bokmålsordboka og Nynorskordboka

Avansert søk

Enkelt søk
Om avansert søk
160 treff

Bokmålsordboka 55 oppslagsord

islandsk 1

substantiv hankjønn eller intetkjønn

Opphav

av islandsk (2

Betydning og bruk

språk i den vestnordiske språkgruppa hovedsakelig brukt på Island
Eksempel
  • snakke islandsk
  • brukt i nøytrum:
    • snakke et godt islandsk
Artikkelside

islandsk 2

adjektiv

Betydning og bruk

som gjelder Island og islendinger
Eksempel
  • islandsk statsborger
Artikkelside

moe

substantiv hankjønn

Opphav

jamfør norrønt moða ‘støv’ og islandsk móða ‘damp’; jamfør mo (3

Betydning og bruk

Eksempel
  • en blå moe
Artikkelside

dansk tunge

Betydning og bruk

fellesbetegnelse på dansk, islandsk, norsk og svensk i middelalderen;
Se: tunge
Artikkelside

tunge 1

substantiv hunkjønn eller hankjønn

Opphav

norrønt tunga femininum; beslektet med latin lingua ‘tunge, språk’

Betydning og bruk

  1. beinløst, muskuløst organ i munnhulen hos mennesker og dyr
    Eksempel
    • slikke opp med tunga;
    • kjenne etter med tunga
  2. tunge (1, 1) av dyr som matrett
    Eksempel
    • smørbrød med tunge
  3. tunge (1, 1) som taleredskap
    Eksempel
    • ha skarp tunge;
    • ha en giftig tunge
  4. Eksempel
    • fremmed tunge
  5. noe som har form som en tunge (1, 1)
    Eksempel
    • tunge i en pens;
    • kjolen var utstyrt med tunger i halslinningen

Faste uttrykk

  • bite seg i tunga
    uttrykk for at en har sagt noe en angrer
    • jeg kunne ha bitt meg i tunga
  • dansk tunge
    fellesbetegnelse på dansk, islandsk, norsk og svensk i middelalderen
  • ha på tunga
    nesten huske, være nær ved å si (noe)
    • jeg har det på tunga
  • holde tann for tunge
    tie
    • lære seg å holde tann for tunge
  • holde tunga rett i munnen
    konsentrere seg (for å beholde likevekten), passe på at alt blir riktig
  • onde tunger
    folk som kommer med fiendtlige eller skadelige uttalelser om noen
  • rekke tunge
    strekke ut tunga som uttrykk for ringeakt eller hovmod
  • tale i tunger
    under religiøs ekstase: tale, lyder eller et fremmed språk som må tolkes for tilhørerne
  • tale med to tunger
    si snart det ene, snart det andre;
    si motstridende ting
  • tunga på vektskåla
    det som gjør utslaget; det som avgjør en sak
    • han stemte nei og ble tunga på vekstskåla
Artikkelside

sleiv 1

substantiv hunkjønn eller hankjønn

Opphav

jamfør islandsk sleif, opprinnelig ‘kløyvd trestykke’

Betydning og bruk

stor skje til å øse eller røre med
Artikkelside

eldbjørgdag, eldbjørgsdag

substantiv hankjønn

Opphav

av norrønt, opprinnelig ‘eldbergingsdag’; jamfør islandsk eldbjargarmessa

Betydning og bruk

7. januar;
14. dag jul
Artikkelside

allting 1

substantiv intetkjønn

Uttale

alˋlting

Opphav

norrønt, av islandsk alþingi; av ting (2

Betydning og bruk

i bestemt form entall: Islands nasjonalforsamling
Eksempel
  • det er valg på Alltinget hvert fjerde år
Artikkelside

stungen d

Betydning og bruk

tegnet ð, skrifttegn i norrønt og islandsk og brukt i lydskrift for å gjengi en lyd som svarer til th i engelsk the;
jamfør edd og thorn;
Artikkelside

dalle

verb

Opphav

jamfør islandsk dalla ‘blafre’; beslektet med dille (2

Betydning og bruk

vimse, dilte
Eksempel
  • jeg er ikke kommet hit for å dalle;
  • hun går og daller hjemme

Faste uttrykk

  • dille og dalle
    gjøre noe for moro skyld;
    fjase
Artikkelside

Nynorskordboka 105 oppslagsord

islandsk 1

substantiv hankjønn eller inkjekjønn

Opphav

av islandsk (2

Tyding og bruk

språk i den vestnordiske språkgruppa hovudsakleg brukt på Island
Døme
  • snakke islandsk;
  • islandsk er nærskyld norsk
  • brukt i nøytrum:
    • snakke eit godt islandsk
Artikkelside

islandsk 2

adjektiv

Tyding og bruk

som gjeld Island og islendingar
Døme
  • islandsk statsborgar
Artikkelside

ròt 3, rot 3

substantiv inkjekjønn

Opphav

jamfør islandsk rot

Tyding og bruk

det at noko rotnar;
Døme
  • ei gammal hytte som heldt på å dette ned av rot
Artikkelside

dansk tunge

Tyding og bruk

fellesnemning på dansk, norsk, svensk og islandsk språk i mellomalderen;
Sjå: tunge
Artikkelside

tunge 1

substantiv hokjønn

Opphav

norrønt tunga f; samanheng med latin lingua ‘tunge, språk’

Tyding og bruk

  1. beinlaust, muskuløst organ i munnhola hos menneske og dyr
    Døme
    • sleikje med tunga;
    • kjenne etter med tunga
  2. tunge (1, 1) av dyr som matrett
    Døme
    • smørbrød med tunge
  3. tunge (1, 1) som talereiskap
    Døme
    • eg vil ikkje ta ordet på tunga;
    • ha skarp tunge;
    • tøyme tunga si
  4. Døme
    • framand tunge;
    • norsk tunge
  5. noko som liknar ei tunge (1, 1)
    Døme
    • breen endar i ei tunge nedover dalen;
    • kjolen hadde tunger i halslinninga;
    • tunge i ein pens;
    • tunga i kilenota

Faste uttrykk

  • bite seg i tunga
    uttrykk for anger med det same ein har sagt noko
    • eg kunne ha bite meg i tunga
  • dansk tunge
    fellesnemning på dansk, norsk, svensk og islandsk språk i mellomalderen
  • ha på tunga
    nesten hugse (noko), skulle til å seie (noko)
    • eg har det på tunga
  • halde tann for tunge
    teie
    • lære seg å halde tann for tunge
  • halde tunga beint i munnen
    konsentrere seg for å halde jamvekta, passe på at alt går rett føre seg
  • rette tunge
    strekkje ut tunga som uttrykk for vanvørdnad eller hovmod
  • tale i tunger
    under religiøs ekstase: tale, lydar eller eit framand språk som må tolkast for tilhøyrarane
  • tale med to tunger
    seie snart det eine, snart det andre;
    seie motstridande ting
  • tunga på vektskåla
    det som kan avgjere ei sak
    • han røysta nei og vart tunga på vektskåla
  • vonde tunger
    folk som sladrar og vil sverte ein
Artikkelside

tulle 3

tulla

verb

Opphav

truleg samanheng med islandsk þyrla ‘kvervle’ og med tville

Tyding og bruk

  1. vinde, vikle, sveipe
    Døme
    • tulle tråden på snella;
    • han tulla kring ungen;
    • dei tulla papir om varene
  2. balle, pakke;
    fløkje
    Døme
    • tulle saman kleda;
    • trådane har tulla seg saman
  3. handle dumt eller planlaust;
    virre, rote, vase, surre
    Døme
    • tulle seg borti noko muffens;
    • enn at vi tulla oss hit, da!
    • eg har gått berre og tulla på jobben i dag
  4. ta feil;
    seie gale
    Døme
    • nei, no tullar eg visst
  5. ikkje meine alvor;
    tøyse, fjase, skjemte
    Døme
    • eg tullar berre;
    • tulle med jentene
  6. vere uklar i hovudet;
    røre, fantasere
    Døme
    • liggje og tulle i ørska
  7. kvervle;
    svinge seg rundt (i dans til dømes)
  8. røre (noko) rundt
    Døme
    • tulle grauten
  9. karde
  10. falle (over ende)
    Døme
    • tulle i koll
  11. syngje utan tekst;
    nynne, lulle, tralle

Faste uttrykk

  • tulle bort
    • kaste eller sløse bort
      • tulle bort tida
    • rote eller somle bort
      • tulle bort nøklane
  • tulle seg bort/vekk
    gå seg vill (til dømes i skogen)
    • hunden har tulla seg vekk i skogen;
    • partiet tullar seg bort med politikken sin
  • tulle seg inn
    • setje seg fast
      • tauet tulla seg inn i propellen
    • pakke seg inn
      • tulle seg inn i eit pledd
Artikkelside

stungen d

Tyding og bruk

teiknet ð, skriftteikn i norrønt og islandsk og brukt i lydskrift for å gje att ein lyd som svarer til th i engelsk the;
jamfør edd og thorn;
Artikkelside

stungen

adjektiv

Opphav

av stinge

Faste uttrykk

  • stungen d
    teiknet ð, skriftteikn i norrønt og islandsk og brukt i lydskrift for å gje att ein lyd som svarer til th i engelsk the;
    jamfør edd og thorn
Artikkelside

sleiv 1

substantiv hokjønn

Opphav

jamfør islandsk sleif, opphavleg ‘kløyvd trestykke’

Tyding og bruk

stor skei til å ause eller røre med
Artikkelside

dosken

adjektiv

Opphav

jamfør islandsk doska ‘drøle, pusle’; truleg samanheng med dusk (2

Tyding og bruk

Artikkelside