Bokmålsordboka
sleiv 1
substantiv hankjønn eller hunkjønn
kjønn | entall | flertall | ||
---|---|---|---|---|
ubestemt form | bestemt form | ubestemt form | bestemt form | |
hankjønn | en sleiv | sleiven | sleiver | sleivene |
hunkjønn | ei/en sleiv | sleiva |
Opphav
jamfør islandsk sleif, egentlig ‘kløyvd trestykke’Betydning og bruk
øselignende skje av tre eller metall
Eksempel
- grøtsleiv, tresleiv