Avansert søk

8 treff

Bokmålsordboka 4 oppslagsord

vandrepokal

substantiv hankjønn

Betydning og bruk

pokal (2) som går videre fra fjorårets til årets vinner av en årlig (idretts)konkurranse

mann

substantiv hankjønn

Opphav

norrønt maðr, akkusativ mann

Betydning og bruk

  1. voksen person av hankjønn;
    Eksempel
    • hvem er den mannen?
    • modnes fra gutt til ung mann;
    • det sitter tre menn og to kvinner i styret
  2. person med egenskaper som tradisjonelt har vært oppfattet som mandige
    Eksempel
    • ta motgangen som en mann
  3. mannlig ektefelle;
    Eksempel
    • miste mannen sin
  4. brukt i tiltale
    Eksempel
    • se deg for da, mann!
  5. person som er med i et idretts- eller arbeidslag, mannskap eller følge
    Eksempel
    • ha ti mann i arbeid;
    • alle mann på dekk!
    • kjempe mann mot mann;
    • spille med ti mann på laget
  6. brukt som etterledd i sammensetninger og faste uttrykk: menneske, individ, person
    Eksempel
    • den vanlige mann
  7. som etterledd i sammensetninger som betegner en mann (1) med hensyn til verv, tilhørighet eller lignende

Faste uttrykk

  • gå mann av huse
    gå ut alle som en (for å være med på noe)
  • gå ned med mann og mus
    (om skip) synke med alt om bord
  • i manns minne
    så langt tilbake som folk kan huske
  • kreve sin mann
    gjøre det nødvendig å trå til med full kraft;
    jamfør kreve sin kvinne
    • det krevde sin mann å manøvrere båten
  • mann og mann imellom
    fra den ene til den andre;
    mannemellom
  • mannen i gata
    typisk representant for folket;
    folk flest
  • manns mål
  • være mann for
    være i stand til;
    greie
  • være mann for sin hatt
    gjøre seg gjeldende;
    kunne klare seg selv

treningsbane

substantiv hankjønn

Betydning og bruk

(idretts)bane som (bare) blir brukt til trening

lagkamerat

substantiv hankjønn

Betydning og bruk

person på samme (idretts)lag som en selv;
jamfør kamerat (2)
Eksempel
  • de var lagkamerater i Brann

Nynorskordboka 4 oppslagsord

mann

substantiv hankjønn

Opphav

norrønt maðr, akkusativ mann

Tyding og bruk

  1. vaksen person av hankjønn;
    Døme
    • mognast frå gut til ung mann;
    • eg kjenner ikkje den mannen;
    • i styret sit det tre menn og to kvinner
  2. person med eigenskapar som tradisjonelt har vore oppfatta som mandige
    Døme
    • ta motgangen som ein mann
  3. mannleg ektemake;
    Døme
    • mann og kone;
    • miste mannen sin
  4. brukt i tiltale
    Døme
    • skjerp deg, mann!
  5. person som er med i eit idretts- eller arbeidslag, mannskap eller følgje
    Døme
    • ha ti mann i arbeid;
    • alle mann på dekk!
    • kjempe mann mot mann;
    • vi var trøytte, alle mann
  6. brukt i som etterledd i samansetningar og faste uttrykk: menneske, individ, person
    Døme
    • den vanlege mannen;
    • det vart 1000 kr til manns
  7. som etterledd i samansetningar som nemner ein mann (1) med omsyn til verv, tilhøyrsel eller liknande

Faste uttrykk

  • gå mann av huse
    gå ut alle som ein (for å vere med på noko)
  • gå ned med mann og mus
    (om skip) søkke med alt om bord
  • i manns minne
    så langt tilbake som folk kan hugse
  • krevje sin mann
    gjere det naudsynt å trå til med full kraft;
    jamfør krevje si kvinne
    • det kravde sin mann å drive garden
  • mann og mann imellom
    frå den eine til den andre;
    mannimellom
  • mannen i gata
    typisk representant for folket;
    folk flest
  • manns mål
  • vere mann for
    vere i stand til;
    greie
  • vere mann for sin hatt
    gjere seg gjeldande;
    kunne klare seg sjølv

vandrepokal

substantiv hankjønn

Tyding og bruk

pokal (2) som går frå vinnaren førre året til vinnaren i år av ein årleg (idretts)konkurranse

treningsbane

substantiv hankjønn eller hokjønn

Tyding og bruk

(idretts)bane som (berre) blir brukt til trening

lagkamerat

substantiv hankjønn

Tyding og bruk

person på same (idretts)lag som ein sjølv;
jamfør kamerat (2)
Døme
  • dei var lagkameratar i Brann