Avansert søk

224 treff

Bokmålsordboka 104 oppslagsord

hoppe 2

verb

Opphav

norrønt hoppa

Betydning og bruk

  1. ta sats og sprette opp i eller gjennom lufta;
    Eksempel
    • hoppe over gjerdet;
    • hoppe ned fra en stein;
    • hoppe på sjøen;
    • hoppe lengde;
    • hoppe tau;
    • ungene hoppet og danset;
    • han har hoppet over 200 m på ski
  2. forlate underlaget;
    Eksempel
    • hun slo i bordet så glass og kopper hoppet
  3. være urolig;
    Eksempel
    • hjertet hoppet i brystet;
    • lyden fikk meg til å hoppe i stolen

Faste uttrykk

  • det er like godt å hoppe i det som å krype i det
    det er like godt å ta alt det ubehagelige med en gang som litt etter hvert
  • hoppe av
    1. gå ut av en ideologisk eller religiøs gruppe
    2. bli igjen i et annet land og søke politisk asyl
  • hoppe av i svingen
    avbryte samleie før sædavgang
  • hoppe etter Wirkola
    (etter den norske skihopperen Bjørn Wirkola) prøve seg mot eller følge etter en som er bedre;
    ikke lykkes helt
  • hoppe inn i
    steppe inn, overta (en rolle på kort varsel)
  • hoppe over
    gå forbi, utelate, glemme
    • du kan hoppe over dette spørsmålet og gå videre til neste
  • hoppe på
    slå raskt til (på et tilbud eller en sjanse)
    • vi hoppet på en sydentur

hoppe 1

substantiv hankjønn eller hunkjønn

Opphav

av hoppe (2 opprinnelig ‘hest som humper, beveger seg klosset’

Betydning og bruk

hunndyr av hest (1);
Eksempel
  • hingster og hopper

strikkhopp

substantiv intetkjønn

Betydning og bruk

aktivitet som går ut på å hoppe ut fra en høy bru, kran eller lignende med en lang, kraftig og elastisk line festet til beina, slik at en faller og blir rykket opp før en når bakken

fast

adjektiv

Opphav

norrønt fastr

Betydning og bruk

  1. som ikke kan flyttes
    Eksempel
    • fast inventar
    • brukt som adverb
      • det står fast;
      • være fast forankret;
      • holde seg fast i karmen
  2. som holder formen;
    hard, kompakt
    Eksempel
    • faste muskler;
    • fast grunn;
    • faste stoffer;
    • gi noe fastere konsistens
  3. Eksempel
    • en fast overbevisning;
    • med fast hånd;
    • et fast grep
    • brukt som adverb
      • tro fullt og fast på noe;
      • være fast bestemt på noe
  4. Eksempel
    • fast arbeid;
    • et fast holdepunkt i tilværelsen;
    • ha fast følge;
    • ha faste utgifter;
    • spise til faste tider;
    • ha faste vaner;
    • ha fast plass på bussen
    • brukt som adverb
      • stå fast ved det en har sagt;
      • være fast ansatt

Faste uttrykk

  • fast eiendom
    jord, skog, hus og lignende;
    til forskjell fra løsøre
    • ta pant i fast eiendom
  • fast føde
    mat en må tygge
    • spise grønnsaker, kjøtt eller annen fast føde
  • fast i fisken
    1. spenstig, stø
      • jeg trener for å bli fast i fisken
    2. som ikke gir etter for press
      • være fast i fisken når det gjelder de beslutningene som blir tatt
  • fast ordstilling
    plassering av ledd i en setning etter regler i språket
    • moderne norsk har relativt fast ordstilling til forskjell fra kasusspråk
  • fast uttrykk
    ord som ofte blir brukt sammen;
    frase (1), idiom (1)
    • ‘å hoppe etter Wirkola’ har blitt et fast uttrykk
  • holde fast ved
    være tro mot
  • i fast form
    ikke flytende eller i gassform
    • grunnstoffer kan være i fast form
  • løst og fast
    likt og ulikt
    • en prat om løst og fast
  • slå fast
    konstatere
    • retten har slått fast at forklaringen er troverdig

twintip

substantiv hankjønn

Opphav

fra engelsk twin tip ‘tvilling tupp’, ‘dobbel tupp’

Betydning og bruk

  1. ski eller snøbrett med bøyd tupp i begge ender, slik at en kan kjøre, hoppe og lande både framlengs og baklengs;
    Eksempel
    • kjøre twintip
  2. skidisiplin der en bruker twintip (1)
    Eksempel
    • konkurrere i twintip

vente 2

verb

Opphav

norrønt vænta; av von (1

Betydning og bruk

  1. holde seg i ro;
    Eksempel
    • stå og vente;
    • vent og se!
    • vent litt!
    • bare vent – jeg skal nok greie det!
    • vente med å bestemme seg;
    • vente på noen;
    • den saken får vente;
    • vente til alle har kommet;
    • store problemer venter på å bli løst;
    • jeg har ventet ganske lenge nå
  2. være klar eller ferdig
    Eksempel
    • middagen venter
    • brukt som adjektiv:
      • hoppe inn i en ventende bil
  3. regne med (som sannsynlig)
    Eksempel
    • vente gjester;
    • vente barn;
    • du kan vente meg klokka sju;
    • det var ikke annet å vente;
    • vente seg mye av oppholdet;
    • såpass må en kunne vente av et voksent menneske;
    • han hadde ikke ventet det svaret

Faste uttrykk

  • la vente på seg
    komme sent
    • våren lar vente på seg
  • vente seg
    regne med;
    gå ut fra
    • hva er det hun venter seg?

springe

verb

Opphav

norrønt springa

Betydning og bruk

  1. bevege seg raskt framover på føttene;
    Eksempel
    • springe om kapp;
    • springe etter noen;
    • springe opp bakkene;
    • han springer fra de andre;
    • hun sprang så fort hun kunne;
    • de hadde sprunget langt innen de stoppet;
    • spring for livet!
  2. endre eller flytte seg raskt;
    hoppe, sprette, fyke
    Eksempel
    • springe ut av bilen;
    • springe over noe;
    • prisene sprang i været;
    • øynene sprang nesten ut av hodet på dem;
    • døra sprang opp
  3. brukt som adjektiv: usammenhengende
    Eksempel
    • et springende foredrag
  4. åpne seg, folde seg ut
    Eksempel
    • springe ut i full blomst
  5. eksplodere, sprekke
    Eksempel
    • brua sprang i lufta;
    • båten sprang lekk;
    • et blodkar har sprunget

Faste uttrykk

  • det springende punkt
    kjernen i en sak;
    det avgjørende
    • det springende punkt i saken er penger
  • la bomben springe
    avsløre en sensasjonell nyhet
    • hun lot bomben springe og fortalte om fortiden sin
  • springe fram
    stikke ut;
    vise seg
    • hvitveisen springer fram om våren
  • springe i lufta
    eksplodere
  • springe i øynene
    være lett å legge merke til
    • en løsning som umiddelbart springer i øynene;
    • språket i romanen springer oss i øynene
  • springe skoene av seg
    skynde seg
  • springe ut av
    ha sitt grunnlag i
    • mye av kriminaliteten springer ut av nød

vanngrav, vassgrav

substantiv hankjønn eller hunkjønn

Opphav

jamfør grav (1

Betydning og bruk

fordypning fylt med vann, for eksempel rundt festning eller i hinderløp
Eksempel
  • hoppe over vanngrava

trampoline

substantiv hankjønn

Opphav

fra italiensk; beslektet med trampe (2

Betydning og bruk

bøyelig duk med sterk fjæring som gjør en i stand til å hoppe høyt og lande mykt, brukt til turn, akrobatikk og lek
Eksempel
  • trene på trampoline;
  • guttene er glade i å hoppe på trampoline;
  • en lekeplass med sklie, klatrestativ og trampoliner

hoppe bukk over

Betydning og bruk

ikke ta hensyn til;
utelate;
Se: bukk
Eksempel
  • neste post på programmet kan vi hoppe bukk over

Nynorskordboka 120 oppslagsord

hoppe 2

hoppa

verb

Opphav

norrønt hoppa

Tyding og bruk

  1. ta sats og sprette i vêret med hjelp av føtene;
    Døme
    • hoppe i vêret;
    • hoppe over bekken;
    • hoppe ned frå steinen;
    • hoppe på sjøen;
    • hoppe høyde;
    • han har hoppa over 200 m på ski;
    • ungane hoppa strikk;
    • dei hoppar paradis i friminuttet
  2. fare opp frå underlaget;
    Døme
    • slå i bordet så koppar og glas hoppar
  3. vere uroleg;
    Døme
    • hjartet hoppar i brystet;
    • lyden fekk meg til å hoppe i stolen

Faste uttrykk

  • det er like godt å hoppe i det som å krype i det
    det er like godt å ta alt det utrivelege med ein gong som litt etter kvart
  • hoppe av
    1. gå ut av ei ideologisk eller religiøs gruppe
    2. bli att i eit framandt land og søkje politisk asyl
  • hoppe av i svingen
    avbryte samleie før sædavgang
  • hoppe etter Wirkola
    (etter den norske skihopparen Bjørn Wirkola) prøve seg mot eller følgje etter ein som er betre;
    ikkje lykkast heilt
  • hoppe inn i
    ta på seg, ta over (ei rolle på kort varsel)
  • hoppe over
    fare forbi, gløyme, oversjå (noko)
    • vi hoppar over denne oppgåva inntil vidare
  • hoppe på
    slå til på (eit tilbod eller ein sjanse)
    • vi hoppa på ein sydentur

hoppe 1

substantiv hokjønn

Opphav

av hoppe (2 opphavleg ‘hest som humpar, bevegar seg klosset’

Tyding og bruk

hest som er ho (1;
Døme
  • hingstar og hopper

tak 1

substantiv inkjekjønn

Opphav

norrønt þak

Tyding og bruk

  1. øvste del av ein bygning som tener som avslutning ovantil og til vern mot vêret;
    Døme
    • leggje skifer på taket;
    • kråka sit på taket
  2. øvste, dekkjande del av eit rom;
    Døme
    • han nådde mest opp i taket
  3. i overført tyding: avgrensing, øvre grense
    Døme
    • setje tak på løyvingane

Faste uttrykk

  • gå i taket
    1. stige sterkt
      • prisane gjekk i taket
    2. la ei sterk kjensle (særleg sinne) få brått utløp;
      eksplodere (2)
      • ho gjekk i taket da saka vart kjend;
      • han gjekk i taket av glede
  • ha tak over hovudet
    ha husrom
  • hoppe i taket
    la glede eller liknande kjensle brått få utløp
    • han kunne ha hoppa i taket av lykke
  • hælane i taket
    full fest
  • høgt under taket
    1. med stor avstand frå golv til tak
      • det er høgt under taket i matsalen
    2. prega av toleranse
      • i dette miljøet er det høgt under taket
  • lågt under taket
    1. med liten avstand frå golv til tak
    2. lite vidsyn, liten toleranse
      • det var ikkje lågt under taket i avisredaksjonen
  • setje kryss i taket
    markere noko heilt uventa (som ein er glad for)
  • stange i taket
    møte ei hindring som som stoppar vekst, utvikling eller liknande
    • marknaden stangar i taket
  • under tak
    1. om bygning: med ferdig bygd tak
      • hallen skal vere under tak før sommaren
    2. inn i ein bygning;
      i hus
      • dei fekk kornet under tak
    3. i same bustad eller heim
      • dei lever under tak med besteforeldra

dump 1

substantiv hankjønn eller hokjønn

Opphav

truleg samanheng med djup (2

Tyding og bruk

  1. Døme
    • ei dump i vegen
  2. overgang mellom unnarenn og slette i ein hoppbakke
    Døme
    • hoppe heilt ned i dumpa

strikkhopp

substantiv inkjekjønn

Tyding og bruk

aktivitet som går ut på å hoppe ut frå ei høg bru, kran eller liknande med ei lang, kraftig og elastisk line festa til beina, slik at ein fell og blir rykka opp før ein treffer bakken

hopp 1

substantiv inkjekjønn

Opphav

norrønt hopp

Tyding og bruk

  1. Døme
    • han gjorde eit langt hopp;
    • haren kom i lange hopp
  2. hopping som idrettsgrein (til dømes på ski eller i friidrett)
    Døme
    • Noreg gjorde det best i hopp og løp;
    • vere med både i hopp og langrenn
  3. oppbygnad i skibakke til å ta sats frå
    Døme
    • han kom skeivt ut frå hoppet
  4. i overført tyding: sprang (1, 2)
    Døme
    • framstillinga gjer her eit hopp fram til 1950;
    • utviklinga har gjort eit stort hopp framover

bykse

byksa

verb

Opphav

norrønt byxa sér ‘hoppe’, truleg gjennom lågtysk; frå mellomhøgtysk bückezen ‘hoppe som ein bukk’

Tyding og bruk

gjere eit byks;
springe, hoppe
Døme
  • bykse ut gjennom døra;
  • bykse over bekken;
  • bykse til sides;
  • ho bykste opp trappa

tørrskodd, turrskodd

adjektiv

Tyding og bruk

som har berga føttene tørre
Døme
  • kome seg tørrskodd over elva med å hoppe på steinane;
  • gå tørrskodd frå garasjen til leilegheita

fast

adjektiv

Opphav

norrønt fastr

Tyding og bruk

  1. som ikkje kan flyttast
    Døme
    • fast innbu
    • brukt som adverb
      • sitje fast i fella;
      • binde noko fast;
      • gå seg fast i fjellet;
      • halde seg fast i karmen
  2. som held forma;
    hard, kompakt
    Døme
    • fast grunn;
    • grauten vart for fast;
    • trene for å få fastare musklar
  3. Døme
    • fast grep;
    • med fast hand;
    • fast overtyding
    • brukt som adverb
      • tru fullt og fast på noko;
      • vere fast bestemt på noko
  4. Døme
    • ha faste vanar;
    • ete til faste tider;
    • faste utgifter;
    • gå i fast rute;
    • ha fast følgje;
    • fast kunde;
    • fast takst;
    • eit fast haldepunkt;
    • ha fast plass på laget
    • brukt som adverb
      • vere fast tilsett;
      • dette står fast

Faste uttrykk

  • fast eigedom
    jord, hus og liknande;
    til skilnad frå lausøyre
    • overta ein fast eigedom
  • fast føde
    mat ein må tyggje
    • ete grønsaker, kjøt eller anna fast føde
  • fast i fisken
    1. spenstig, stø
      • bilen er stramt sett opp og fast i fisken
    2. som ikkje gjev etter for press
      • han må vere tydeleg på kva han vil, vere fast i fisken
  • fast ordstilling
    plassering av ledd i ei setning etter reglar i språket
    • moderne norsk har relativt fast ordstilling til skilnad frå kasusspråk
  • fast uttrykk
    ord som ofte opptrer saman;
    frase (2, 1), idiom (1)
    • ‘å hoppe etter Wirkola’ er vorte eit fast uttrykk
  • halde fast ved
    vere tru mot
  • i fast form
    ikkje flytande eller i gassform
    • sjokolade i fast form
  • laust og fast
    likt og ulikt
    • snakke om laust og fast
  • slå fast
    konstatere
    • politiet slår fast at skadane er omfattande

klarsignal

substantiv inkjekjønn

Opphav

av klar (2

Tyding og bruk

signal (1) som syner at nokon eller noko kan begynne
Døme
  • han har fått klarsignal til å hoppe;
  • dei venta på klarsignalet;
  • gje klarsignal til bygging